Høringsbehandlingen av et meget oppsiktsvekkende forslag er nylig avsluttet. Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlige for saken, så dette havner på bordet til Ingvild Kjerkol (Ap). Blir forslaget vedtatt, får Mattilsynet adgang til ditt private hjem.

På side 5 i høringsnotatet kan man lese følgende:

Bestemmelsene i matloven om privatpersoners plikt til å gi tilsynsmyndigheten adgang til sted og til å ta ut prøver (§ 13) og til å gi og sende inn nødvendige opplysninger og prøvemateriale (§ 14) er i dag knyttet til smittebekjempelse som gjelder dyre- eller plantesykdommer.

Departementet anser det som nødvendig at det gis nye bestemmelser i § 13 femte ledd og § 14 tredje ledd slik at private får de samme pliktene og Mattilsynet derved de samme virkemidlene ved behov for oppklaring av utbrudd av alvorlig sykdom som kan skyldes næringsmidler. Videre foreslås en justering i matloven § 8 for å gi rettslig grunnlag for å stille ytterligere krav til autorisasjon og krav om vandelskontroll.

Det handler delvis om sedvanlig tilpasning til EUs regelverk:

Forslagene til endringer i matloven § 29 og ny § 29 a og kosmetikklova § 17 og ny § 17 a har sin bakgrunn i lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (den nye personopplysningsloven fra 2018), som gjennomfører Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/679 av 27. april 2016 (personvernforordningen).

Hvis dette blir vedtatt, vil Mattilsynet uten invitasjon kunne ta seg inn i private hjem og lete etter og ta prøver av mat og matrester, skriver jusprofessor Hans Petter Graver i et debattinnlegg i Dagbladet.

Dette vil utgjøre et betydelig inngrep i privatlivet, mener Graver.

Hvordan vil du reagere hvis du kommer hjem og finner at noen har vært der og romstert rundt på kjøkkenet og i matboden mens du var borte? Eller om det ringer på døra, og der står to statsansatte og krever å få komme inn og gjennomsøke boligen etter mat og matrester? Dette kan bli virkelighet i sykdomsbekjempelsens navn om kort tid.

Departementet har ikke vurdert den nye forskriften opp mot vår grunnlovsfestede rett til respekt av boliger eller privatliv.

Hvorfor reagerer ikke Justis- og beredskapsdepartementet? Hvor er justisministeren? I høringssvaret fra Emilie Enger Mehl & co. står det bare «Uten merknad».

Advokatforeningen har tatt seg bryet med å skrive et høringssvar, men der kan man lese følgende:

Advokatforeningen finner å i hovedsak kunne støtte forslaget og har ikke vesentlige innholdsmessige merknader, verken til forslaget som helhet eller til dets enkelte deler. Forslagene i høringsnotatet er utførlig begrunnet og personvernkonsekvensene er vurdert og avveid mot andre relevante hensyn.

Alle andre høringssvar, fra diverse departementer og direktorater, er uten merknader. Graver er kritisk.

Det er oppsiktsvekkende at ingen har reagert på et forslag som gir myndighetene en så vid adgang til husransaking.

Grunnloven § 102 sier: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller».

Det har vært praksis å tillate noen unntak, som ved mistanke om sykdom på dyr eller planter. Men det å kreve tilgang til private hjem er langt mer inngripende enn å kreve tilgang til fjøs og hage.

Mat er ikke noe man velger å ha eller ikke ha, det er noe alle har. En adgang til å lete etter dette overalt er derfor uten andre begrensninger enn at det må være snakk om fare for alvorlig sykdom. En sykdom vil etter forslaget anses som alvorlig dersom det er en sykdom som er spesielt farlig, for eksempel sykdom som er definert som allmennfarlig etter smittevernloven.

Hvem definerer hva som er farlig? Du gjetter sikkert ikke så veldig galt hvis dette blir myndighetene, enten etter press fra EU eller på tross av, eller på grunn av, råd fra faglig hold, slik vi har sett det under pandemien.

Jusprofessoren tenker i de samme baner.

Det er fristende å se forslaget i lys av situasjonen vi har levd i nå i snart to år. Hensynet til å bekjempe smitte og sykdom er nå blitt så overordnet at det kryper inn også på andre områder enn det rene smittevernet.

En god side ved pandemien er at vi i det minste får brakt denne tradisjonen fram i lyset, slikt at den kanskje kan korrigeres for framtida, når vi en gang kommer til det at vi skal trekke opp rammene for myndighetenes håndtering ved nye små og store kriser.

Myndighetenes makt sniker seg stadig nærmere det aller mest intime. Vi kan ikke lenger ytre oss fritt. Vår bevegelsesfrihet er tatt fra oss i snart to år. Riktignok har Erna Solberg lovt oss at vi fortsatt har «tankefrihet», men løftene fra politisk hold kan man ikke stole på.

Dét er også noe vi har lært oss de siste to årene.

Alt vi gjør digitalt, overvåkes og lagres. Alle våre kommentarer kan brukes mot oss. Og nå skal vi overvåkes fysisk, i våre egne hjem.

Dette gjelder altså i tilfeller hvor man ikke er mistenkt for kriminelle handlinger. Uansett hva intensjonen er, så føles dette svært ubehagelig.

Som Mark Steyn pleier å si det: Safety is the new word for «shut up». Nå har sikkerhetsbegrepet også fått en ny betydning: Ved å peke på sikkerhetshensyn, kan man innføre noe som ikke lenger ligner på et demokrati.

Staten vil snoke i kjøleskapet ditt 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.