Fem forskere ved Bergen, alle aktive innen medisinsk vitenskapsteori, offentlig styring og etikk, ber om at regjeringens forslag om forlengelse av reglene om koronasertifikat, som nå er ute på høring, trekkes i sin helhet. Fristen for å sende ut høringssvar er fredag 3. mars.

Alle de fem er aktive forskere innen medisinsk vitenskapsteori, offentlig styring og etikk. I kraft av sin ekspertise har de vurdert om høringsnotatet med særlig fokus på spørsmålet om en forlengelse av koronasertifikatordningen, er forenlig med smittevernlovens bestemmelse om at smitteverntiltak skal være basert i en «klar medisinskfaglig begrunnelse».

Kunnskapsteoretiske mangler

De åpner med at en «forlengelse av ordningen har så store kunnskapsteoretiske mangler at dette i seg selv er nok til å fraråde den».

De anser også departementets distinksjon mellom «smitteverntiltak» og «dokumentasjon» som tendensiøs; den skiller mellom nøytral kunnskap på den ene siden (koronasertifikatet) og verdibasert på den andre siden (beslutning om differensiert smitteverntiltak).

– En riktigere beskrivelse er at koronasertifikatet med den spesifikke informasjonen som det er valgt å inkludere, virker sterkt førende for beslutningssituasjonen når differensierte smitteverntiltak skal utformes.

– Man kunne ha innført et koronasertifikat som viste følgende tre variabler: alder, status for gjennomgått covid-19-sykdom og plassering etter FHIs risikogrupper (lav/middels/høy risiko).

– En slik stratifisering av befolkningen er bedre egnet til å redusere individuell risiko gjennom differensierte smittevernstiltak enn det eksisterende koronasertifikatet. Det påtakelige er at høringsnotatet ikke viser noen kjennskap til denne problemstillingen, nemlig det som man i vitenskapsteorien ville si slik: Valg av variabler for stratifisering er verdiladd og virker strukturerende på handlingsvalgene som har sin støtte i stratifiseringen.

– Høringsnotatet lykkes i å få fram et poeng godt: Smitteverntiltak som griper inn i individuelle rettigheter, er ulovlige med mindre de har klar medisinskfaglig begrunnelse etter smittevernloven. De må være forholdsmessige, og grunnlovens diskrimineringsvern tilsier videre at de ikke må utgjøre en usaklig forskjellsbehandling.

– Høringsnotatet sentrerer seg om (…) en framtidig situasjon der formålet med differensierte smittevernstiltak er å innskrenke individuelle rettigheter for grupper av individer for å redusere deres «individuelle risiko».

Overser etiske problemer

– Dette er dels (implisitt) begrunnet paternalistisk, dels (implisitt) begrunnet med belastningen disse individene vil utgjøre pga. sykehusinnleggelser (s. 27). Notatet går overhodet ikke inn i de medisinsk-etiske problemene som disse implisitte begrunnelsene reiser.

Forskernes hovedpoeng er at et koronasertifikat med kun de tre nevnte variablene, vil føre til dårlig underbygd forskjellsbehandling.

– Ser vi på FHIs risikoinformasjon for omikron-varianten, ville differensierte smitteverntiltak rettet mot eldre over 65 år og personer med kroppsmasseindeks over 35, kunne hatt større effekt for total sykdomsbyrde enn tiltak rettet mot uvaksinerte i lav risikogruppe under 40 år.

– Den kunnskapsteoretiske feilen man [departementet] her har gjort, er at man har sett seg blind på at uvaksinerte har høyere relativ risiko enn vaksinerte i alle aldersgrupper. Den absolutte risikoen er imidlertid så lav i de yngste aldersgruppene at friske uvaksinerte unge har hatt klart lavere risiko enn vaksinerte eldre og/eller personer med relevant underliggende sykdom.

Usaklig kunnskapsgrunnlag

– Det at vi har denne kunnskapen, gjør at designet av det eksisterende koronasertifikatet ikke har en klar medisinskfaglig begrunnelse og at det diskriminerer på bakgrunn av mangelfullt / usaklig kunnskapsgrunnlag.

– For at et hypotetisk koronasertifikat derfor skulle kunne stå seg mot grunnlovens krav om saklig forskjellsbehandling og smittevernlovens krav om basis i medisinskfaglig begrunnelse, måtte det basere seg på beste medisinskfaglige kunnskap om hva som predikerer sykdomsforløp. Alder og sykdomsstatus måtte definitivt tas med. Kjønn synes også være en signifikant prediktor.

– Vi må også påregne at forskningsresultater raskt kommer til om forhold som ernæringsstatus, risikoatferd, røykestatus m.m.

Statens ansvar å beskytte individene mot seg selv?

– Gitt at (…) det legitimt skal være Statens ansvar å beskytte individene mot sin egen atferd under covid-19-pandemien ved å innskrenke friheter som funksjon av individuell risiko – er den eneste muligheten for å unngå usaklighet, at koronasertifikatet korrekt representerer gjeldende kunnskapsstatus på feltet.

– Vi advarer på det sterkeste mot en slikt «totalsertifikat» fordi det vil utgjøre en radikalt mer detaljstyrende og paternalistisk praksis på individnivå enn vi noensinne har sett i Norge.

Forskerne påpeker at folkeopplysning og små almene begrensninger – som restriksjoner på salg av alkohol og tobakk er bærebjelker i den norske stats folkehelsearbeid.

– Vi har imidlertid aldri hatt tradisjon for å kreve dokumentasjon på at man ikke har et alkoholproblem ved alkoholsalg, annet enn at man ikke kan være beruset ved i kjøpsøyeblikket.

– Vi har også hatt en stolt tradisjon der personer som får livsstilsrelaterte sykdommer, ikke klandres for at de beslaglegger kapasitet i helsevesenet.

Maktmidler vi aldri før har sett i Norge

– Å frata individer lovfestede rettigheter på grunn av en nitid kalkulering av deres individuelle helserisiko, er å åpne opp handlingsrom i norsk helselovgivning som vi aldri før har sett.

– Et viktig prinsipp i norsk folkehelsearbeid er (…) å arbeide for at individene selv skal kunne ta gode valg og ta godt vare på egen helse.

– Modellprediksjoner for koronasmitte har bommet og grovt overestimert smittespredningen. Eksponentiell spredning er en mekanisk prosess, mens i et samfunn er det slik at mennesker observerer, kommuniserer, lærer og tar seg sine forholdsregler også uten påbud fra myndighetene.

Undergraver folks dømmekraft

– Det er et svært farlig eksperiment å undergrave denne beredskapen i befolkningen selv.

– Høringsnotatet er ikke et kortfattet dokument (… men det skjer) minimalt med substansiell drøfting i dokumentet. Argumentasjonen tar stort sett formen: «Her fins det ulike hensyn å ta, men hensyn X veier tyngst» uten at leseren får vite stort om grunnene for de konkrete avveiningene.

Departementet kunnskapsløst?

– Det er som om man [departementet] ikke er klar over de medisinsk-etiske og kunnskapsteoretiske spørsmålene. Dette forundrer oss, for spørsmålene har vært tydelig til stede i offentligheten i snart to år nå, og de har vært målbrakt gjentatte ganger av FHI.

– Slik vi ser det, er den mest rimelige tolkningen av ‘en klar medisinskfaglig begrunnelse’, hvis vi bruker argumentasjonsformen i høringsnotatet som standard, at kravet nærmest er å oppfatte som en retorisk formalitet, dvs., at kravet er innfridd hvis Helsedirektoratet produserer en begrunnelse.

– Vi frykter at kombinasjonen av uuttalte normative premisser og manglende drøfting om særs alvorlige og dyptgripende spørsmål som angår grunnleggende rettigheter underminerer tilliten til helsemyndighetene og legger til rette for økt polarisering av samfunnsdebatten.

– Vi gjentar vår hovedkonklusjon: Vi ber om at dette forslaget trekkes i sin helhet.

Høringssvaret er undertegnet av:

• Roger Strand, professor dr. scient., Senter for vitenskapsteori og Centre for Cancer Biomarkers, Universitetet i Bergen
• Caroline Engen, postdoktor, PhD, Senter for vitenskapsteori og Neuro-SysMed, Universitetet i Bergen og lege i spesialisering, Helse Bergen
• Jan Reinert Karlsen, førsteamanuensis, PhD, Senter for vitenskapsteori og Neuro-SysMed, Universitetet i Bergen
• Kjetil Rommetveit, førsteamanuensis, PhD. Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen
• Anne Bremer, forsker, PhD, Senter for vitenskapsteori og Centre for Cancer Biomarkers, Universitetet i Bergen.

Se hele svaret:

Høringssvar fra Senter for vitenskapsteori, forskere i medisinsk vitenskapsteori, offentlig styring og etikk, UiB

Les også:

Bivirkninger av koronavaksinene grovt underrapportert

Høringssvar fra Senter for vitenskapsteori, forskere i medisinsk vitenskapsteori, offentlig styring og etikk, UiB

Kjøp «Mesteren og Margarita» av Michail Bulgakov fra Document Forlag her.

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.