Members of the new  anti-Euro  party 'Alternative fuer Deutschland' (Alternative for Germany) cast their vote during the party's founding convention in Berlin, Germany, Sunday, April 14, 2013.  The organizers had to open a second room to squeeze in more than 1,500 members who had come from across the country to adopt a program and vote for a party board. The two spacious halls at the city's upscale Intercontinental Hotel were noticeable filled with lots of gray-haired, elderly men and only few women.  (AP Photo/Michael Sohn)

Vi er liberale og konservative mennesker. Vi er frie borgere av vårt land. Vi er overbeviste demokrater.

Vi har funnet sammen som borgere med ulik historie og erfaringer, med ulik utdanningsbakgrunn og med ulik politisk fortid. Det skjedde i bevissthet om at det, til tross for ulikheter, var på tide å ta ansvar og handle i samsvar med den forpliktelse vi føler. Vi er kommet sammen i fast overbevisning om at folk har rett på et reelt alternativ til den politikk som «den politiske klasse» tror de kan få oss til å se som alternativløs.

Vi kunne og ville ikke lenger være passive tilskuere til brudd på lov og rett, til nedbryting av rettsstaten og uansvarlig politikk stridende mot sunne økonomiske prinsipper – heller ikke ville vi se på hvordan man vekker til live for lengst utdødde fordommer og fiendskap mellom europeiske folk ved å tvinge gjennom redningsaksjoner for euroen. Av disse grunner har vi bestemt oss for å gi Tyskland og dets befolkning et reelt politisk alternativ på alle områder.

Som frie borgere går vi inn for direkte demokrati, maktfordeling og rettsstat, en sosial markedsøkonomi, subsidiaritetsprinsippet (individuell frihet og desentralisering), en føderal stat, familien og den tyske kultur og tradisjon slik den finnes i dag. Demokrati og frihet hviler på felles verdier og felles historie. I samsvar med tradisjonene fra de to revolusjoner i 1848 og i 1989 gir vi gjennom vår protest uttrykk for en vilje til fredelig å fullføre gjenopprettingen av nasjonal enhet og til å frambringe et Europa av suverene, demokratiske stater knyttet til hverandre i fred, kjennetegnet ved selvbestemmelse og preget av godt naboskap.

ANNONSE

Av full kraft går vi inn for å fornye vårt land grunnleggende i frihetens og demokratiets ånd slik at nettopp disse prinsipper igjen skal gjelde. Vi er åpne for verden, men vil være og forbli tyske. Våre mål blir til virkelighet i det vi igjen lar staten og dens organer tjene borgerne, slik det forutsettes i den ed som i samsvar med Grunnloven alle regjeringsmedlemmer avlegger:

Jeg sverger å vie mine krefter til det tyske folks vel og virke til dets fordel, å forhindre at det blir skadelidende, følge og beskytte Grunnloven, samvittighetsfullt oppfylle mine plikter og utvise rettferdighet overfor enhver.

Vi vil sikre menneskenes verdighet og det samme for familier og barn, vi vil bevare vår vestlige og kristne kultur, vi vil bevare vår nasjons historisk-kulturelle identitet, vi vil et suverent Tyskland som det tyske folks nasjonalstat og vi vil sikre varig fredelig samkvem mellom folkene.

Med dette formål er det videre programmet utformet.

Kapittel 1. Demokrati og grunnverdier
Vi vil reformere Tyskland og samtidig holde fast ved de grunnprinsippene som gav oss «det økonomiske under» i 1950- og 60-årene og deretter årtier med sosial og økonomisk og framgang i samfunnet. Men dessverre har Tysklands statsapparat nå begynt å leve sitt eget liv. Maktfordelingsprinsippet fungerer ikke. Offentlig sektor vokser vilt utover sine saksområder. Å igjen holde de statlige organer innenfor rammen av sine oppdrag, og minne staten om dens kjerneoppgaver, er vesentlig i vår politikk.

Etter inngåelsen av Schengen-avtalen (1985), Maastricht-avtalen (1993) og Lisboa-avtalen (2008) er folkesuvereniteten ikke lenger det ukrenkelige grunnlaget for vår stat, men bare en fiksjon.

En liten og mektig ledergruppe innenfor partiene er den virkelige hersker i landet. De har ansvaret for at utviklingen har slått feil de senere tiår. Det har dannet seg en politisk klasse av yrkespolitikere hvis interesser dreier seg om makt, status og materielle fordeler. Dette politiske monopol har hånd om den del av statsmakten som ikke er overlatt EU. De kontrollerer den alminnelige politiske debatt og store deler av den politisk relevante informasjon som tilflyter borgerne. Bare folket i forbundsrepublikken Tyskland kan få slutt på denne illegitime tilstanden.

1.1 Folkeavstemninger etter sveitsisk forbilde
AfD går inn for å innføre folkeavstemninger i Tyskland etter sveitsisk forbilde. Vi vil gi folk rett til å stemme over lover vedtatt i Forbundsdagen. Denne rett ville i løpet av kort tid virke forebyggende og modererende på parlamentet og stabilt begrense flommen av ofte meningsløse lovforslag. I tillegg ville innholdet i forslagene bli mer gjennomtenkt, for å ha bedre sjanse til å komme gjennom folkeavstemninger. Også parlamentets beslutninger om egne forhold, som f eks om diettpenger og andre midler som stilles til rådighet for medlemmene, ville, på grunn av borgernes rett til å overprøve, få et moderat og passende innhold. Folket skal også kunne ta initiativ til og vedta egne lovforslag.

1.1.1 Bindende avstemninger
Uten folkets tilslutning skal grunnloven ikke kunne endres og heller ingen omfattende folkerettslig avtale inngås. Folket må også ha rett til på eget initiativ å endre forfatningen. Dette vil effektivt sette en stopper for avgivelsen av suverenitet til EU og andre internasjonale organisasjoner over hodet på borgerne. Det tyske folk er likeså godt som det sveitsiske i stand til å stemme over alle slags spørsmål uten spesielle begrensninger. En naturlig grense følger imidlertid av folkeretten. Erfaringene fra Sveits viser at borgerne er mer orientert mot fellesnytte enn yrkespolitikerne, selv når det kolliderer med egeninteresser. Makt- og interessedrevne beslutninger ser man først og fremst i de rent representative demokratier.

Også økonomiske spørsmål skal kunne gjøres til gjenstand for folkeavstemninger. Tyskland står i visse samfunnsmessige spørsmål foran grunnleggende veivalg. Ansvaret for disse kan og bør ingen regjering ta uten å spørre velgerne direkte. Innføringen av folkeavstemninger etter sveitsisk forbilde er for AfD et ufravikelig krav ved eventuelle koalisjonsforhandlinger.

1.2 Slank stat for frie borgere
Staten er til for borgerne, ikke borgerne for staten. Derfor kan bare en slank stat være en god stat. Staten bør garantere orden og utgjøre en ramme for borgernes frie utfoldelse.

Den stadige ekspansjon av statens oppgaver, sterkt drevet av ideologi, støter nå på finansielle og absolutte grenser. Ekspansjonen truer selve kjernen i borgernes frihetlige rettigheter. Staten sløser. Den bør på ny konsentrere seg om de fire klassiske områdene: indre og ytre sikkerhet, justis, forholdet til utlandet og finansvesen.

Oppgaver utover disse fire kjerneområdene krever en spesiell begrunnelse. Vi vil vurdere om statlige virksomheter kan erstattes av private eller andre organisasjonsformer. De enorme demografiske problemer som vi står overfor i Tyskland, vil tvinge fram et nytt syn på staten.

Grunnlaget for vår politiske overbevisning er et differensiert menneskesyn, hvor en anerkjenner evnen til frihet og samtidig er oppmerksom på de farlige sider ved mennesket. Vi tror ikke på visse politiske ideologiers løfter om å frambringe en helt ny mennesketype. Et historiesyn som går ut fra at den individuelle moral utvikler seg til stadig høyere nivåer, ser vi som anmassende og farlig.

Den historiske utvikling forblir uavsluttet og forblir åpen for overraskende vendinger og nye oppbrudd, men også for kriser og katastrofer. Heller ikke vil vi noen gang se noen «historiens slutt», det vil si en situasjon hvor politikk helt opphører og hvor strid om den riktige vei videre blir overflødig. Frihet, stabilitet og gode økonomiske forhold må hver ny generasjon tilkjempe seg og sikre på nytt.

En realistisk politikk må alltid være seg bevisst at de resultater den frembringer er ufullkomne og foreløpige. Den bør ta høyde for at selv ikke den klokeste politiske aktør kan se alle muligheter og skaffe seg full oversikt over de vilkår en handler under. På mange politikkområder propagerer de etablerte partiene at det finnes ett, og bare ett, tvingende nødvendig alternativ. At vi slik stilles «alternativløse» anser vi som i høy grad truende for demokratiet og rettsstaten. Vi prioriterer rettsstatsprinsipper, respekt for avtaler og dessuten demokratisk legitimering foran kortsiktig aksjonisme og effektmakeri før valg. Som «den sunne fornufts parti» satser vi på den den ansvarlige borgers egen dømmekraft i politiske spørsmål. Vårt mål er at borgerne så langt mulig selv skal kunne bestemme over politikken.

1.3 Maktfordelingsprinsippet må følges

Den tyske stat har, i samsvar med forfatningstradisjonen fra 1848, 1871 og 1919, form av en rettsstat hvor makten deles etter maktfordelingsprinsippet. Denne statsteoretiske grunnregel, som kjennetegner ethvert demokrati, er blitt betydelig undergravet av en rekke enkeltlover. Kjernen i saken er den gjensidige kontroll mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Hensikten med dette er å hindre en overdimensjonert og ukontrollert utøvelse av statsmakt. Statsråder som medlemmer av parlamentet, som skal kontrollere den utøvende makt, og tidligere politikere som setter seg på dommerstolen, er ikke forenelig med det ur-demokratiske prinsippet om maktfordeling. Det samme gjelder for partipolitiske nettverk. Personlige relasjoner mellom innehavere av stillinger og funksjoner forpurrer den gjensidige kontroll mellom statsmaktene.

1.4 Skille mellom det å ha en posisjon og det å være folkevalgt
Det groveste bruddet på prinsippet om maktfordeling skjer i dag ved at regjeringens utøvende makt og den lovgivende makt ikke er personellmessig skilt fra hverandre. AfD vil rydde opp i dette. Enhver som har et offentlig embete må ved inntreden i parlamentet – i samsvar med maktfordelingsprinsippet – stille sitt embete i bero. Men på toppen av den utøvende makt – av alle steder – er dette satt ut av kraft. Den som er medlem av parlamentet skal i framtida ikke kunne bli medlem av regjeringen og omvendt. Såkalte «parlamentariske statssekretærer» og ditto statsråder skal vekk. Ministere, kansleren og statsministrene skal heller ikke lenger kunne være parlamentsmedlemmer. Likeledes skal «politiske tjenestemenn» avskaffes, fra departementsråder til politidirektør. Medarbeidere i den offentlige forvaltning må være lojale og uavhengige. Tjenestemenn og dommere må ansettes etter kvalifikasjoner og faglige prestasjoner (Grunnlovens artikkel 33, avsnitt 2). Det må bli slutt på ansettelser og tildeling av andre goder etter partibok. Kameraderi skal gjøres straffbart.

1.5 Begrense partienes makt
Partiene skal medvirke i det politiske system, men ikke beherske det (Grunnlovens artikkel 21, avsnitt 1). Partienes maktmonopol og deres utbytting av staten er en fare for vårt demokrati. Dette maktmonopolet er årsaken til utbredt politikerforakt og ikke minst roten til den samfunnsskadelige politiske korrekthet og meningsdiktaturet i alle offentlige debatter. Bare direkte demokrati og folkeavstemninger kan få partiene på rett plass igjen innenfor det demokratiske system. Parlamentsmedlemmene har mistet sin funksjon som representanter for borgerne. Deres lojalitet går i første rekke til det politiske partiet de tilhører. Det er partiet som gir dem sjansen til å bli valgt, og det å bli valgt sikrer deres private økonomi. Med denne avhengigheten av partiet øker avstanden til velgerne tilsvarende.

1.5.1 Partistøtten må følge forfatningsretten
Partistøtten må begrenses til et passende nivå i samsvar med det forfatningen tillater. Fram til 1959 fantes det ingen partistøtte i Forbundsrepublikken. I 1959 ble den såkalte valgkampstøtten innført. Etter hvert er det oppstått et finansieringssystem kalt «statlig delfinansiering». Ifølge denne har partiene rett til løpende, årlige bidrag. Disse omfattet i 2015 159,2 millioner Euro. I tillegg har representantene i parlamentene krav på en fast beløp som «medarbeiderstøtte», f eks 20 000 Euro for et medlem av Forbundsdagen. I 2015 betydde dette 172 millioner euro for 7000 medarbeidere i Forbundsdagen alene. På toppen av dette blir partigruppene i Forbundsdagen uten lovhjemmel stilt midler til rådighet for vitenskapelig rådgivning, i 2015 83 millioner euro. Uten direkte tilknytning til partiene finnes også juridiske konstruksjoner som de partinære stiftelser. Dette dreier seg om organisasjoner som gjennom årlige støttebeløp får finansiering over statsbudsjettet, i 2015 95 millioner euro som grunnstøtte.

Samlet utgjør det nåværende system for partistøtte et langt på vei skjult system hvor det mangedobbelte av det loven egentlig har som maksimum, tilflyter partiene. Ifølge kjennelse fra forfatningsdomstolen er både støttens utforming og nivået å regne som forfatningsstridig.

Den skjulte partistøtten er kommet helt ut av kontroll og utgjør årlig ca 600 millioner, altså det mangedobbelte av den egentlige partistøtten som det er forfatningsrettslig dekning for.

AfD vil gi alle sider ved den statlige partistøtten et nytt rettslig grunnlag. Rettesnoren skal være et transparent og beløpsmessig begrenset tilskudd utelukkende til partiene på nivå med det kjennelsen fra forfatningsdomstolen tilsier. Alle midler til partistøtte skal i motsetning til dagens praksis underlegges revisjon. Påkrevet er også en restriktiv og korrupsjonsforebyggende nyordning når det gjelder reglene for å motta gaver. På lengere sikt skal medeierskap i virksomheter og gaver fra firmaer forbys.

1.5.2 Fritt listevalg og fritt mandat
Den politiske klassen i Tyskland har over tid utnyttet og tilpasset valgenes rettsgrunnlag og utforming stadig mer perfekt for å minimere folkets innflytelse. Den rett til å velge personer som erklæres i grunnloven og valgloven er det ikke mye igjen av. Velgerne forelegges fiks ferdige valglister fra partiene for avkryssing. Førststemmen har knapt noen virkning på personsammensetningen i parlamentet. Sannheten er at partiene bestemmer sammensetningen av parlamentet gjennom de «sikre plassene» på listene.

En demokratisk utforming av valgsystemet bør igjen la velgerne bestemme personsammensetningen i parlamentet, og styrke det «frie mandat» for dem som velges. Vi går inn for «fritt listevalg» med mulighet for å kumulere, tilføye og stryke kandidater.

AfD krever dessuten at et mandat i parlamentet bare skal kunne oppnås ved et visst minimum av stemmer. Ved lav valgdeltakelse vil dette medføre at parlamentet blir mindre.

1.5.3 En mindre Forbundsdag
På lengre sikt vil vi insistere på en betydelig forminskning av Forbundsdagen og delstatsparlamentene. En reduksjon av tallet på for tiden ca. 2500 parlamentsmedlemmer og medfølgende administrasjon ville føre til en enorm innsparing av kostnader og forbedret arbeidskvalitet. Et medlem av Forbundsdagen representerer ca. 128 000 innbyggere, i USA er forholdet til sammenlikning 1 per 1 600 000. Vi ser 471 parlamentsmedlemmer, slik Skattebetalerforeningen har foreslått, som absolutt tilstrekkelig.

1.5.4 Mot politikk som yrke: maksimumstid for politiske verv

(Trolig ikke vedtatt – oversettelse tas eventuelt senere.)

1.6 Begrense lobbyisme
Vi vil at medlemmer av Forbundsdagen skal vie seg fullt ut til arbeidet som parlamentsmedlem. Ivaretakelsen av mandatet skal ikke måtte lide på grunn av betalt arbeid ved siden av. Den overhåndtagende lobbyismen i Brüssel og Berlin må begrenses.

Bijobbene som parlamentsmedlemmer påtar seg ved siden av mandatet har fått et omfang som truer vårt demokrati. Omfanget av bijobber som mange har påtatt seg, fører nødvendigvis til at oppgaver knyttet til det å være parlamentsmedlem ikke blir utført. Mange folkevalgte bruker sitt mandat til å skaffe seg lukrative oppdrag for å berike seg selv.

Den største skaden for vårt demokrati er imidlertid at størsteparten av bijobbene kan regnes å finne sted i en atmosfære av lobbyisme eller rett og slett korrupsjon. Av gode demokratiske grunner vil vi skjerpe reglene som gjelder bijobber og bestikkelser betydelig. Medlemmer av parlamentet skal bare tillates oppgaver ved siden av som de har innehatt før de ble valgt og i passende omfang. AfD har allerede selv fastsatt strenge regler for egne medlemmer (vedtektenes § 19, avsnitt 2). På lengere sikt går vi inn for en lobbyisme-lov med konkrete rettigheter, plikter og sanksjoner for folkevalgte og lobbyister, en lov som kan tåle sammenlikning med forbilder i andre demokratier. Målet er å kontrollere lobbyismen, å skape transparens om bijobbene og sikre kvaliteten på arbeidet i parlamentet.

1.6.1 Private pensjonsordninger for parlamentsmedlemmer
Et like stort behov for reform ser vi ved pensjonsordningen for medlemmer av Forbundsdagen. Disse har skaffet seg en pensjonsordning hvor ingen egne innbetalinger kreves. Allerede etter et halvt arbeidsliv (27 år) oppnår parlamentsmedlemmene full pensjon, for tiden 6130 euro. Til sammenlikning får en arbeidstaker med middels inntekt etter 43 arbeidsår og innbetalinger gjennom en årrekke en bruttopensjon på mindre enn 1200 euro. AfD vil grunnleggende reformere den dyre modellen for avlønning av parlamentsmedlemmer, som er altfor belastende for skattebetalerne, og f eks henvise parlamentsmedlemmene til en privat pensjonsordning.

1.6.2 Innføre straff for sløsing med skattemidler
Mens skatteunndragelse av også forholdsvis små beløp konsekvent blir rettsforfulgt og straffet i Tyskland, forblir skattesløsing straff-fritt selv om det er likeså skadelig for det felles vel. Skandaløse budsjettoverskridelser i byggeprosjekter, tullete offentlige tiltak, samt topplederes og politikeres sløsete prestisjeprosjekter er og blir på grunn av gjeldende rettstilstand stort sett straff-frie. AfD krever en ny straffehjemmel for budsjettutroskap. En slik regel skal styrke skattebetalernes rettigheter og gjøre det mulig å straffe tjenestemenn og politikere i grove tilfeller av sløsing med skattemidler.

Kapittel 2 Euro og Europa
Det store mangfoldet av regionale og nasjonale kulturer og tradisjoner er det spesielle ved vårt kontinent. Vi er mot å gjøre om EU til en sentralisert føderasjon. I stedet går vi inn for å tilbakeføre EU til et økonomi- og interessefellesskap av suverene, løst forbundne enkeltstater slik det opprinnelig var ment. Vi ønsker å leve sammen i vennskap og godt naboskap. Vi er mot EU som et “United States of Europe” eller som en forbundsstat, der det er umulig å melde seg ut. Vårt mål er et suverent Tyskland, der frihet og sikkerhet for innbyggerne er garantert, som fremmer borgernes velstand og som yter sitt bidrag til et fredelig og fremgangsrikt Europa.

2.1 Et fedrelandenes Europa
Vi vil at europeiske nasjoner skal ha frihet fra fremmed formynderi. Rettsstatsstrukturer, økonomisk velstand og et stabilt, sosialsystem preget av rettferd er et nasjonalt ansvar.

Vi støtter strukturelle reformer for å bedre den internasjonale konkurranseevnen til de europeiske landene, men er bestemt imot en “overførings-union” og sentralistiske tendenser.

Politikken i Europa er preget av en snikende avdemokratisering. EU har blitt en udemokratisk konstruksjon der politikken er utformet av byråkratier som ikke er demokratisk kontrollert. Det er nødvendig med en grunnleggende reform av EU for at europeiske land igjen skal kunne bli fyrtårn for demokrati og frihet i verden.

2.2 Gi myndighet tilbake til nasjonalstaten
Fremfor alt må nasjonalstatene få tilbake sin myndighet. Nærhetsprinsippet skal overholdes konsekvent. Tyskland ser på seg selv som en suveren stat på samme måte som de fleste andre EU-landene. Dets engasjement i Europa, og videre i internasjonale organisasjoner finner alltid sted under forbehold om reaktivering av egen fulle suverenitet så langt dette er i egen interesse.

Den politiske eliten har med Maastricht-traktaten av 1991 og særlig med endringen i Lisboa 2008 forsøkt å videreutvikle EU irreversibelt til én stat. Dette skjedde til tross for folkeavstemningene i Frankrike og Nederland i 2005. I begge land stemte innbyggerne ned den såkalte konstitusjonstraktaten for etablering av en europeisk storstat. De politiske makthavere i de store EU-landene vil likevel tvinge gjennom dette prosjektet mot flertallets manifeste vilje.

Visjonen om en stor europeisk stat medfører nødvendigvis at enkeltstatene i EU med de folkene som bærer dem oppe, mister sin nasjonale suverenitet. Men bare nasjonale demokratier, skapt av sine nasjoners smertefulle historie, er i stand til å skaffe sine innbyggere det nødvendige og ønskelige identifikasjons- og beskyttelsesrom. Bare de muliggjør størst mulig individuell og kollektiv frihet og er i stand til å sikre disse rettighetene tilstrekkelig. Løftene om at det gjennom multinasjonale storstater og internasjonale organisasjoner kan finnes en erstatning for fungerende demokratiske nasjonalstater, blir ikke holdt og kan ikke holdes. Dette handler om idéhistorisk gamle utopier. Forsøkene på å realisere disse har alltid ført til store menneskelige lidelser. Stabile demokratiske nasjonalstater er grunnlaget for en fredelig verdensordning. Internasjonale organisasjoner uten statlig karakter, basert på frie avtaler, kan også være nyttige.

Det Europeiske Økonomiske Fellesskap (EEC) bidro i flere tiår (1957-1992) til fred og velstand i Vest-Europa. Men EU har gjennom årene tilegnet seg myndighet, som det ikke er grunnlag for i de europeiske traktatene. Den økende sentraliseringen av myndighet/suverenitet og ambisjonene om en europeisk forbundsstat er irrasjonelle og ikke fremtidsrettede. AfD er sterkt mot slike bestrebelser. EU-organene, spesielt ministerrådet, EU-kommisjonen og parlamentet, er utilstrekkelig demokratisk legitimert. Denne systematiske mangelen og byråkratenes avstand fra grasrota, har fremmet utviklingen av et topptungt makt- og forvaltningsorgan.

2.3 Samarbeid om felleseuropeiske interesser
I utenrikspolitikken går AFD inn for å knytte sammen felleseuropeiske interesser uten å innskrenke nasjonalstatenes suverenitet, demokratiske medvirkning og lovgivning. Vi er mot en formalisert felles utenriks- og sikkerhetspolitikk i EU (GASP) så vel som en felles europeisk utenrikstjeneste. I stedet går vi inn for mellomstatlig koordinering mellom de europeiske partnerlandene og, der det er mulig, å handle i fellesskap.

Vi støtter et fleksibelt nettverk av europeiske land, der alle europeiske stater kan delta, hver etter sine forutsetninger, slik som for eksempel tilfellet var i den vesteuropeiske unionen. Av kulturelle og geografiske grunner skal ikke-europeiske lands tilslutning ikke være noe tema. Følgelig avviser vi også Tyrkias inntreden i EU.

I forholdet til ikke-europeiske land skal en ivareta Tysklands utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser.

2.4 Folkeavstemning om euroen
Vi krever en styrt avvikling av Euroen. Skulle Forbundsdagen ikke slutte seg til dette kravet, må det gjennomføres en folkeavstemning om hvorvidt Tyskland skal forbli i denne monetære unionen.

Dagens eurosone har alltid vært et område preget av økonomiske, monetære og kulturelle forskjeller, lenge før de fellesmonetære planene på 1990-tallet. Ut fra all historisk erfaring var sonen uegnet for en overnasjonal enhetlig pengeunion, og den burde ikke strukket seg utover EECs frihandelsavtale. Innføringen av euro var fra begynnelsen et rent politisk prosjekt. Alle advarsler fra økonomer og historikere ble ignorert. I 1999 ble kursene på nasjonale valutaer fastlagt i forhold til euro i dagens eurosone, og rentesatsene ble harmonisert. Dermed ble landene berøvet disse to markedsøkonomisk sentrale og uunnværlig korrektivene som med hell hadde vært brukt over flere tiår til å utligne den økonomiske styrken til eurolandene før 1998. Den nødvendige utligningen av produktivitetsforskjellene ved nominelle revalueringer og devalueringer har siden blitt forhindret av euroen. De økonomiske utviklingsmulighetene i eurolandene er dermed redusert. Eurosonen har derfor i mange år sakket akterut i forhold til den gjennomsnittlige globale økonomiske veksten. I Lisboa ble det påstått at eurosonen skulle bli “det mest dynamiske og innovative økonomiske området i verden”.

Etter nå sytten år med påtvungen, markedsfremmed valutaregulering, er fellesvalutaen ikke levedyktig uten permanente massive kapitaloverføringer til de EU-landene som ikke er modne for en monetær union. Felleseuroen er en fundamental feilkonstruksjon med latente spenninger, og den kan siden begynnelsen av Target‐Salden‐utvidelsen i 2008 og spesielt siden krisen og den permanente «redd Euroen-aksjonen» tok til i 2010 bare opprettholdes gjennom intervensjonistisk, rettsstridig, permanent og i stor grad tysk, kredittassistanse og heftelsesovertakelse, eller ved den Europeiske Sentralbanks (EZB) kjøp av statsobligasjoner som ikke er salgbare i det frie markedet. Men denne hjelpen via EFSF, ESM, OMT, Target og Bankunion behandler bare symptomene og kjøper tid, snarere enn å få bukt med årsakene til den strukturelle og kostnadsbetingede manglende konkurranseevne i økonomien og den uholdbare gjelden i mange medlemsstater. Mottakerlandene av “redningsaksjonene” blir på grunn av altfor lave renter motivert for å ta opp lån i en størrelsesorden private aktører (utlånere) aldri ville ha gitt. På denne måten overbelastes disse landenes begrensede gjeldsbæreevne slik denne defineres i EU-traktatene – med uoverskuelige konsekvenser. Overføringene forsterker de allerede eksisterende økonomiske og politiske spenningene mellom mottaker- og giverstatene, slik at kostnadene ved å opprettholde eurosonen nå langt overskrider dens fordeler. Den europeiske integrasjon «forstrekkes» i forhold til mulighetene. De stadige euro-overføringene, som er blitt tvunget gjennom mot flertallet av innbyggerne sin vilje, kan ikke en gang opprettholdes på middels lang sikt. Til det er gjelds- og garantiforpliktelsene for store, selv for hovedgarantisten Tyskland.

Den overnasjonale euro-redningspolitikken i statsobligasjonsmarkedene krenker i praksis forbudet mot statlig finansiering gjennom EZB permanent og likeledes forbudet mot ansvar for andre medlemsstaters gjeld (Art. 123 og 125 AEUV). Ifølge artikkel 110 i Grunnloven og i henhold til gjeldende rettspraksis i den føderale forfatningsdomstolen (Lisboa-dommen av 30.9.2009), hører kontrollen over offentlige utgifter til «kjernen og den uavhendelige del av statens suverenitet “. EU, EZB og ESM griper med sin redningspolitikk uakseptabelt inn i denne suvereniteten. Denne politikken bryter også alle løftene gitt til velgere siden 1990-tallet, om “aldri å tillate at Tyskland hefter for fremmed gjeld”. Dermed bortfaller de vesentligste forutsetningene for den tyske tilslutningen til Maastricht-traktaten og innføringen av euroen.

Politikken i EU, som går ut på å knytte betingelser til bistanden, er ikke troverdig, da det ikke er noen sanksjonsmekanismer ved mislighold. Da eurosonen ikke forutså det tilfellet at en stat kunne gå konkurs, nektes ikke lån i dag, selv om betingelsene for utlån ikke er oppfylt. Dermed blir giverland stadig mer sårbare for utpressing – en alvorlig konstruksjonsfeil i EU-traktaten.

Euroen er skadelig for det store gode som fredelig sameksistens mellom nasjonene er, nasjoner som “eurokratiet” har tvunget inn i et skjebnefellesskap. Opprettelsen av eurosonen førte til dårlig stemning og tvister mellom nasjonene. Fordi kriselandene i eurosonen er tvunget til å gjenopprette sin konkurransedyktighet gjennom «interne devalueringer» og en tilhørende hard sparepolitikk («askesepolitikk») i stedet for å benytte seg av det spillerom en egen valuta gir, er spenninger innenfor Europa å regne som en systemfølge av Euroen.

Euroen og dens tilhørende “redningstiltak”, eller til og med forslag om en «europeisk økonomisk regjering», er en illegitim og ulovlig innblanding i de demokratiske beslutningsstrukturer hos de deltakende nasjonalstater. Den foreliggende akkumulerte ansvarsrisikoen, allerede på hundrevis av milliarder euro, var ikke noen gang på dagsorden i den ordinære budsjettbehandlingen i nasjonale parlamenter. Euroen kan og må ikke få fortsette som et kontinentalt storskala-eksperiment. Arven fra Europas historie er den demokratiske rettsstaten og fredelig sameksistens mellom suverene stater. Opprettelsen av eurosonen er med på å ødelegge de sivilisatoriske framskritt som er vunnet. For å unngå dette, må dette dumdristige eksperimentet stoppes umiddelbart.

AfD går inn for å gjøre slutt på videre tysk deltakelse i denne økonomisk feilslåtte og juridisk betenkelige “redningspolitikken”, og vi vil tre ut av eurosonen dersom vi ikke får forståelse for dette hos våre partnerland. Som alternativ til tysk uttredelse kan foreslås en felles, ordnet oppløsning. AfD bygger på følgende erkjennelse: Reversering av en nesten 20 år gammel feilslått politikk er uansett smertefullt. Men det er ikke til å komme utenom, fordi det er uforsvarlig å forbli i et system der enhver videre garanti for kreditter til f eks Hellas med absolutt sikkerhet er tapt. I tråd med prinsippet om at man ikke skal kaste gode penger etter dårlige, er uttredelse av eurosonen tvingende nødvendig. Engangskostnadene forbundet med dette vil være håndterlige, og lavere enn kostnadene ved å forbli i eurosonen. Enhver utsettelse av en slik løsning av problemet øker risikoen.

En regjering (på forbundsplan) med deltakelse fra AfD må hevde retten til å si opp avtalene om eurovalutaunionen begrunnet i bortfalt økonomisk grunnlag og traktatbrudd. En tysk uttredelse fra den monetære unionen er uunngåelig ut fra nasjonal, men også europeisk, interesse. Den tyske forfatningsdomstolen uttalte i sin Maastricht-dom (1993) at en uttreden fra Tysklands side ikke stred mot noen bestemmelse, så sant målet om stabilitetsfelleskap feilet. Tyskland vil gjøre det helt klart at vår uttreden ikke er rettet mot samarbeidslandene, men at det dreier seg om en korreksjon av den katastrofale feilutviklingen av euroen, noe som vil være til fordel for alle land i eurosonen. Alle avtaler om Euro som fellesvaluta vil miste sin gyldighet for Tyskland. ESM vil umiddelbart slutte å tildele flere nye lån garantert av Tyskland, og organisasjonen blir avviklet for Tysklands vedkommende. De andre redningsmekanismene vil også utløpe for Tysklands del. Betaling til de aktuelle redningsmekanismene begrenses til de spesifikt gitte tilsagnene.

2.5 Slutt på tysk garanti for utenlandske banker
Det felleseuropeiske garantiansvar for bankvirksomhet som er under utvikling, går vi imot. “Bankunionen” er, i likhet med konsentrasjonen av banktilsynet til EZB, videre steg mot en garanti- og transferunion ut over de mekanismene som allerede finnes i valutaunionen. Bærekraftige stater (som for eksempel Tyskland) skal i stadig større grad hefte for andre EU-lands forfeilede politikk. Dette gjør at de statene som allerede har feilet i sin økonomiske politikk kan fortsette med denne politikken; de stoler på at de ufordelaktige konsekvensene av deres politikk blir dekket av EU-fellesskapet, spesielt Tyskland. Tidligere gjaldt denne praksisen i statsfinanser (utligning av andres underskudd). Nå skal også privat bankvirksomhet bli underlagt denne omfordelingen der alle hefter for alle. Dette er planlagt under stikkordene “bankunion” og “europeisk innskuddsforsikring “.

I regi av EZB er det allerede opprettet tilsyn med alle aktuelle banker. Som påskudd brukes en påstand om at et overordnet tilsyn kan avverge finanskriser og kjedereaksjoner bedre. I dobbeltrollen til den ikke-transparente EZB ser vi en alvorlig interessekonflikt: Banken er både kreditor og tilsynsmyndighet for de avhengige forretningsbankene. Vi går inn for å gjenopprette nasjonal suverenitet over bank- og finanstjenester da dette økonomiske området er livsviktig for at nasjonaløkonomien skal fungere friksjonsløst.

Derfor krever AfD at tyske banker begrenser sitt gjensidige garantifellesskap til det nasjonale nivået, hvor man til nå har kunnet lage fellesløsninger som tar de ulike bankenes profil i betraktning.

Banktilsynet skal fullt ut ligge i nasjonale hender, uavhengig av omforente EU-standarder. Den tyske banktilsynsmyndigheten skal til enhver tid være i stand til å etablere og håndheve standarder for finansinstitusjonenes egenkapitaldekning.

Som et parti for «den sosiale markedsøkonomi», vil AfD å tilstrebe at bankinsolvens i siste instans skal kunne løses uten bruk av skattebetalernes penger. Bankene skal ikke kunne løpe fra ansvaret de pådrar seg som følge av feilslåtte eller for risikofylte transaksjoner, under dekke av å være for viktige til å gå konkurs (systemrelevans). Systemrelevante banker må i tilfelle fare for insolvens først forbruke egenkapitalen og så konvertere fremmedkapital til egenkapital. De knapt rentebærende sparekontoene og brukskontoene skal under alle omstendigheter være unntatt. Eksterne långivere, ledelse og aksjonærene i bankene må hefte for tapene før innskytere, eller sågar før skattebetalerne. Handling og ansvar må henge sammen. De nåværende egenkapitalforskriftene for banksektoren fører allerede på mellomlang sikt uvegerlig til en ytterligere opptrapping av bankkrisen. Derfor krever vi at bankene setter av egenkapital som risikobuffer også for statsobligasjoner i samsvar med den reelle risikoen. Det er uakseptabelt at Hellasobligasjoner vurderes som mindre risikofylt enn lån til den tyske middelklassen. På lang sikt ser vi det også som helt nødvendig med en betydelig høyere egenkapitaldekning for banker, hedgefond og “skyggebanker”.

Kapittel 3. Indre sikkerhet og justis
Vi vil styrke rettsstaten og sørge for at retten igjen blir håndhevet. For det første må borgerne kunne stole på loven og være trygge på sine rettigheter. Dernest må statens egne organer og institusjoner igjen opptre i samsvar med loven. Stilt overfor en stat som tråkker på retten, er heller ikke borgerne trygge.

Overholdelse av loven er den grunnleggende garanti for indre sikkerhet. Det er en kjerneoppgave for vår stat. Dette er garantien for et fredelig samkvem mellom menneskene i et åpent og fritt samfunn, uavhengig av deres opprinnelse og religion. Det er forutsetningen for vår frihet, for velstand og demokrati.

Den indre sikkerheten i Tyskland blir stadig mer svekket. Det er mange årsaker til dette. For å bedre situasjonen, er det nødvendig med endringer i politiet og rettsvesenet. Også deres muligheter for å gripe inn må tilpasses utfordringene, ikke minst ved å bekjempe årsakene til det som har ført til, og må forventes å fortsette å føre til, høyere kriminalitetsbelastning.

AfD krever derfor en storsatsing – et sikkerhetsløft – for å sette beskyttelse av borgerne på første plass. Andre hensyn må underordnes dette. Vi vil ha et systemskifte hos utlendingsmyndighetene, politiet og rettshåndhevende myndigheter, som gir borgerne sikres maksimal beskyttelse. Vi vil gi sikkerhetsmyndighetene et nytt og moderne regelverk.

3.1 Styrking av politiet og forbedring av strafferettsapparatet
Politietaten er nedslitt. En årrekke med såkalte “politireformer” har ført til en betydelig reduksjon av personell. Dette har på alle områder ført til en urimelig og uansvarlig mangelsituasjon. For å rette opp dette må bemanningen trappes opp i nødvendig grad og utrustningen bringes opp til det mest moderne nivå. For å kunne bedømme situasjonen realistisk, trengs det en kriminalstatistikk uten politiske føringer, så man kan få et mest mulig sannferdig bilde av virkeligheten. Det trengs også mørketalls-studier.

AfD har som mål å oppnå en rask forbedring av hele vår justissektor, å gjenopprette rettsvesenet og en effektiv rettsbeskyttelse av borgerne. Rettsvesenet må på alle områder arbeide hurtigere og mer pålitelig.

På bakgrunn av den økende brutalitet som utvises av unge kriminelle og den graverende problematikk med hyperaktive ungdomskriminelle, holder vi det for viktig og forholdsmessig at alle lovbrytere over myndighetsalder ilegges straff som for voksne og at den kriminelle lavalder senkes til 12 år. Staten må gjennom konsekvent straffeforfølgelse av alvorlige forbrytelser sende et preventivt og advarende signal for å gjenopprette den tapte respekt hos unge seriekriminelle.

Vi er av den klare oppfatning at allerede i dag kan man ta i bruk varetekt ved kvalifisert mistanke om en forbrytelse som omfattes av straffeloven §12 første ledd.

Strafferetten må for tiden slite med en straffeprosessordning som stammer fra 1800-tallet. Det må sikres en bemanning slik at rettergangen kan påskyndes gjennom egnede tiltak, selvfølgelig slik at de forfatningsmessige krav til forsvarlig rettergang ivaretas. Straffeprosessen gir rom for å forbedre prosedyrene for hurtigbehandling av saker. Ankesystemet må innrettes slik at effektive beslutningsprosedyrer blir mulig, herunder spesielt ved å avskaffe adgangen til å oppheve dommer og sende saker til ny behandling i underinstansen.

 

3.2. Statsadvokater skal ikke forflyttes, dommerne skal være uavhengige og budsjettstyring være utenfor partikontroll
AfD vil få slutt på de politiske partienes innflytelse på utnevnelsen av dommere og statsadvokater og for fremtiden sikre at dette ikke kan skje. Vi ønsker også å endre den praksis at påtalemyndigheten kan være undergitt instruksjon og rapporteringsplikt til justisministeren i enkeltsaker.

Den tredje statsmakts uavhengighet må sikres ved å utbygge en selvforvaltet rettspleie, som allerede er tilfellet i mange andre europeiske land. Vi støtter derfor den modellen som er foreslått av den tyske dommerforening, med opprettelse av et Justisutvalg og et justisforvaltningsråd. Spesielt må forfatningsdomstolene og revisjonsdomstolene beskyttes mot partipolitisk påvirkning.

3.3 Angrep på offentlige tjenestemenn må straffes strengere
Den stadig mer omseggripende aggressivitet som utvises mot myndighetspersoner i vid forstand (politibetjenter, brannvesen og utrykningsetater) skal motarbeides ved at minstestraffen for fysiske angrep på slike personer settes til tre måneders fengsel.

3.4. Beskyttelse av ofrene i steden for beskyttelse av gjerningspersoner
I stedet for at det skal legges stadig mer vekt på beskyttelse av lovbryteren, ønsker vi å fokusere på å styrke beskyttelsen av ofrene i saken. Ikke-behandlingsbare alkohol- og narkotikaavhengige og psykisk syke lovbrytere, som utgjør en betydelig risiko for allmennheten, skal ikke anbringes i psykiatrisk sykehus, men i forvaringsanstalt.

Lettelser og løslatelse under straff-fullbyrdelse skal bare kunne skje med samtykke fra sakens aktor.

Den betydelige andelen utlendinger innenfor volds- og narkotikarelatert kriminalitet møter for tiden bare halvhjertede utlendingsrettslige tiltak, og spesielt kan utenlandske kriminelle ofte påberope at det foreligger hindringer for utsendelse og derved unngå at dette skjer.

Terskelen for utvisning må senkes, og domstolen må kunne beslutte utvisning samtidig med at den avsier straffedom.

For øvrig må juridiske hindre for utsendelse avskaffes. I tillegg må det lages avtaler med fremmede stater om mottak av personer som ellers ikke kan sendes ut av landet. Om nødvendig må det kunne besluttes preventiv forvaring av farlige kriminelle.

Vi krever sikkerhet for at ikke kriminelle kan få statsborgerskap, at man ikke lenger skal ha rettskrav på statsborgerskap, at det tidligere (inntil år 2000) gjeldende avstamningsprinsippet skal gjeninnføres og at fratagelse av statsborgerskap for visse overtredelser håndheves innenfor gjeldende lovgivning.

3.5 Våpenloven skal ikke strammes inn
En liberal rettsstat må ha tillit til sine borgere. Den må ikke bare tåle at innbyggerne lovlig erverver og innehar våpen, men må også bevare handlefriheten til sine innbyggere og minimere frihetsbegrensende inngrep. AfD motsetter seg enhver innskrenkning av borgernes rettigheter gjennom innstramming av våpenloven. Kriminalisering av våpenbesittelse avskrekker ikke gjerningspersoner, men gjør ofre vergeløse. Innstramming av våpenloven vil ikke forhindre at terrorister og andre forbrytere skaffer seg våpen illegalt, og at de omsetter dem og gjør bruk av dem. En strengere våpenlov vil være enda et skritt i retning av kriminalisering av uskyldige borgere og en omfattende overvåkings- og formynderstat.

3.6 Ingen personvernbeskyttelse for forbrytere
Retten til å bestemme over informasjon om egen person er et viktig gode for oss. Prinsippene for persondatabeskyttelse må garanteres. Likevel må det undersøkes om sikkerheten til innbyggerne og vernet mot økonomisk og industriell spionasje blir tatt nok hensyn til i dette spørsmålet. Ved tvil veier borgernes rett til sikkerhet tyngre enn lovbryteres rett til personvern.

Ved gjennomføring av personverntiltak må alltid kostnadene ved personidentifikasjon og for mennesker og rettsvesenet vurderes og avveies med forstand. Målet må alltid være å bedre levekårene for de fleste innbyggerne.

Tidligere har en sett at ideologisk motivert overdrevent høy grad av personvern har ført til at sikkerhetsmyndighetene har blitt uforholdsmessig byråkratisert og lammet i sin virksomhet. Resultatet er blitt mindre sikkerhet for lovlydige borgere og personvern for gjerningsmenn. Prinsippene om rett til taushet og vitnefritak av profesjonelle og personlige grunner må bestå uendret.

3.7. Organisert kriminalitet må bekjempes på bærekraftig måte
Organisert kriminalitet må bekjempes på en måte som gir varige resultater. Dette omfatter en mer systematisk utnyttelse av eksisterende juridiske virkemidler og i større grad inndra fortjeneste fra kriminalitet og . De fleste lovbrytere innenfor organisert kriminalitet er utlendinger. Det må gjøres enklere å utvise dem. Derfor må det, for denne gruppen av personer, gjøres til en utvisningsgrunn om det foreligger skjellig grunn til mistanke om tilknytning til organisert kriminalitet.

3.8 Sivilrettslig og spesialiserte domstoler er en lokaliseringsfaktor for næringslivet
En effektiv rettshåndhevelse innen sivilrett og arbeidsrett, som på andre spesialiserte områder (for eksempel administrative spørsmål og skattesaker), representerer en stor fordel når det private næringsliv vurderer lokalisering. Rask og effektivt produsert rettssikkerhet vil gjøre Tyskland til et attraktivt sted å drive næringsvirksomhet. Bedre tilgang til kvalifiserte fagpersoner er nødvendig for at domstolene skal nå dette målet. AfD krever at forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft skal etterleves og er konsekvent i mot både ekte og uekte tilbakevirkning.

Kapittel 4. Utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Forbundsrepublikken fører en inkonsekvent tilpasningspolitikk. Det fører til at andre stater og institusjoner i økende grad påvirker og styrer tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Sikkerhetspolitisk styring og handlekraft er forvitret i både Tyskland og Europa. Derfor er Tyskland i større og større grad avhengig av støtte fra alliansepartnere, spesielt USA, og kan ikke ivareta egne interesser i tilstrekkelig grad. AfD vil derfor utarbeide og iverksette en langsiktig og omfattende strategi for tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Her må de nasjonale interesser og det tyske folks vel stå i sentrum. Som en av de store økonomiske nasjoner ligger det i Tysklands interesse å utvikle og pleie gode forhold til alle stater. Å delta i internasjonale forbund og organisasjoner er grunnleggende i tysk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette samarbeidet utfylles av mellom-statlige kooperasjoner.

4.1 FN må reformeres

De forente nasjoner er uunnværlig i forbindelse med spørsmål om fred og sikkerhet i hele verden. AfD går inn for at Tyskland, som aktivt medlem av FN, spiller en aktiv og konstruktiv rolle i mestring og løsning av internasjonale konflikter. Målet må være,

med diplomatiske virkemidler, å begrense internasjonale kriser og unngå humanitære katastrofer og fordrivelser av befolkningsgrupper, dette også for å forhindre ukontrollerte folkevandringer i retning Europa. Vi går inn for ikke-innblanding i andre staters anliggender. Organisasjoner og internasjonalt agerende konserner, som forsøker å øve innflytelse på andre land eller deres eliter for å fremme sine egne politiske eller økonomiske interesser, må motvirkes.

AfD vil styrke og reformere FN, Sikkerhetsrådet inkludert. De endrede forhold i hele verden må tas i betraktning. Som en for lengst anerkjent nasjon og tredje største bidragsyter til FN forlanger vi en fast plass i Sikkerhetsrådet. På bakgrunn av folkerettslig sedvane og overenskomsten med de tidligere seirende makter har forutsetningene for klausulen om ”fiendtlig stat” blitt grunnleggende endret. Oppgaven er nå å stryke den for godt.

4.2 NATO som forsvarsallianse

NATO-medlemskapet ivaretar Tysklands utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, så lenge NATO begrenser seg til oppgaven med å være en forsvarsallianse. Av den grunn vil vi gå inn for tydelig å forsterke den europeiske delen av den atlantiske alliansen. For å nå dette mål er det viktig å gjenopprette de militære ferdigheter hos de tyske stridskrefter, slik at man kan møte de strategiske og operative utfordringer. Den gjenopprettelse AfD forlanger, skal ikke bare gjelde forsvar av Tyskland som Bundeswehrs hovedoppgave, men også å sette tyske styrker i stand til å delta i forsvar av alliansen og yte nødvendig bistand i krisetilfeller. AfD ser det som en viktig oppgave å være en pålitelig og forutsigelig NATO-partner i bestrebelsene for å oppfylle sine forpliktelser i alliansen, og på denne måte utøve mer innflytelse. Vi går inn for at ethvert engasjement fra NATOs side må være i overensstemmelse med tyske interesser, og være basert på en målrettet strategi. NATO må reformeres etter disse linjer, slik at medlemslandenes stridskrefter kan ivareta sikkerheten i Europa, og i Europas utkanter.

NATO-innsats utenfor NATOs eget område, der tyske styrker deltar, betinger som en grunnforutsetning at det foreligger et FN-mandat, og skal bare skje når tyske sikkerhets-interesser er tatt i betraktning. Alliansepartnerne og Tyskland arbeider likestilt og i gjensidig respekt, og står for det samme i viktige internasjonale spørsmål. På denne bakgrunn står, 70 år etter slutten på annen verdenskrig, og 25 år etter slutten på Europas deling, reforhandling av nærværet av allierte styrker i Tyskland på dagsordenen. Dette må tilpasses den gjenopprettede tyske suverenitet. Et uunnværlig element i den europeiske fredsorden er OSSE. Vi vil forsterke og utbygge deres rolle i europeiske konflikter. Samarbeidet med OSSE må utdypes. Dette er av stor betydning for å kunne stabilisere krise-regioner.

Forholdet til Russland er viktig for Tyskland, Europa og NATO, for sikkerhet i og for Europa kan ikke oppnås uten russisk medvirkning. Vi går inn for fredelige løsninger av europeiske konflikter, og i denne sammenheng å ta hensyn til de aktuelle interesser.

AfD står for en utenrikspolitikk som er forpliktet på ivaretakelse av Tysklands utenriks- og sikkerhetspolitiske, økonomiske og kulturelle interesser.

Vi er for handelsveienes frihet, den internasjonale kommunikasjon (som Internet), for vern av det naturlige livsgrunnlag og for likeberettiget rimelig utnyttelse av de globale ressursser.

4.3 Bundeswehr skal styrkes

De tyske stridskrefter er for tiden bare delvis klar for innsats. På grunn av regjeringspartiene og grov vanskjøtsel har de blitt satt tilbake gjennom nærmere tre tiår. De må i full bredde settes i stand til å løse sine oppgaver effektivt og varig. Dette er forutsetningen for at NATO, EU og det internasjonale samfunn kan ta Tyskland på alvor som likeberettiget partner.

4.3.1 Ingen Europa-hær

AfD avviser en felleseuropeisk hær, og holder et forbedret Bundeswehr for å være en hjørnestein i tysk suverenitet. Dette innebærer et vedvarende samarbeid mellom tyske og allierte styrker.

Det Tyskland trenger er tropper som i ledelse, styrke og utrustning kan møte utfordringer i kommende konflikter, og tilsvarer de høyeste internasjonale standarder, som er grundig trenet etter de moderne krav til innsats, og har en forvaltning som ivaretar mannskapets ve og vel med et kraftig redusert byråkrati.

Nær forbundet med dette er det også å utvikle og styrke uunnværlige og grunnleggende nasjonale forsvarstekniske kunnskaper. Dette for å kunne forbli nasjonalt selvstendige på nøkkelområder som teknikk og teknologi, holde følge med internasjonal spisskompetanse og sikre arbeidsplasser i Tyskland.

Tysklands og de alliertes frihet og sikkerhet må få en større plass i de offentlige budsjetter. Dimensjonering og utrustning av stridskreftene må svare til deres oppgaver og de utenriks- og sikkerhetspolitiske krav.

Det anbefales også en omfattende reorganisering og reformering av etteretningstjenestene. De er et viktig middel for å kunne oppdage og motvirke farer i både inn- og utland. Den hittil praktiserte finansiering ut fra eksisterende kassabeholdning avvises av AfD.

4.3.2 Verneplikt skal gjeninnføres

Art. 87a i Grunnloven fastsetter: „Forbundet stiller stridskrefter til rådighet.“ Forsvaret av delstatene er en felles-statlig oppgave. Det gjelder grunnlaget for vår eksistens som stat og vår frihetlig-demokratiske forfatning. Derfor er Bundeswehr en forpliktende oppgave for enhver statsborger. Vi aksepterer unntakstilfellene der noen ber seg fritatt fra militærtjeneste av samvittighetsgrunner, men ser også militærtjeneste for alle unge menn av alle samfunnslag som hovedregel.

Ved å gjeninnføre alminnelig verneplikt kan forutsetningene skapes

‒ for at befolkningen identifiserer seg med ”våre soldater” og ”vårt Bundeswehr”, med stridskrefter fast forankret i befolkningen.

‒ at bevisstheten om et forsvarsdyktig demokrati fortsatt holdes levende.

‒ at det sikres varig tilvekst fra alle samfunnslag, og at det dermed kan oppnås et mer intelligent militærvesen.

‒ at det dannes et bredt potensiale for tjenesteytelser i reserven.

Derfor går AfD inn for gjeninnføring av grunnleggende verneplikt for alle mannlige tyske borgere mellom 18 og 28 år. Tjenestetiden tilpasses sikkerhetsbehovet. Det må opprettes en grundig krigs- og innsatsorientert utdannelse. Militærnektere skal gjøre siviltjeneste. Kvinner skal ha mulighet til frivillig tjeneste.

4.4 U-hjelp

Utviklingshjelp skal alltid være ”hjelp til selvhjelp”. Det må skilles fra humanitær hjelp, de såkalte Transfers. Det er i Tysklands interesse at mennesker i u-land har et perspektiv for et menneskeverdig liv i sine hjemland. Utvandring til Tyskland på grunn av økonomisk nød løser ikke de lokale problemene.

På bakgrunn av u-landenes store behov for hjelp på den ene siden, og knapphet på tilgjengelige midler på den andre siden, må tiltakene konsentreres.   Støtte skal bare gis til prosjekter som mottakerlandet eller den lokale entreprenør kan, etter det innledende prosjektet, videreføre selvstendig uten fremmed hjelp. Hjelp til selvhjelp må i sterkere grad ta hensyn til Tysklands sikkerhetspolitiske og ikke-økonomiske interesser.

For å innordne u-hjelpen i den utenrikspolitiske total-strategien, skal den innlemmes i utenrikstjenesten. U-hjelpsorganisasjoner i Tyskland (GIZ, KfW Kapitalhilfe, etc.) må strammes opp og koordineres bedre.

U-hjelpen skal prioritere tiltak som kan støttes finansielt og organisatorisk av det lokale private næringsliv.

Årsaker til flukt fra opprinnelseslandene må bekjenpes, også når dette er til ulempe for vestlig næringsliv.

5 Arbeidsmarked og sosialpolitikk

Arbeidslivet er hjertet i et moderne samfunn. Bare høyeffektive nasjonaløkonomier er i stand til å sikre de grunnleggende ytre levevilkår for flest mulig borgere. Det er basisen for avanserte sivilisasjoner og kulturer, og ikke minst for statene som sørger for et tilpasset lovverk. Utdanningssystemene er innrettet mot arbeidslivet. Det har også en viktig funksjon som spillerom for menneskelig kreativitet og skaperkraft. Den politiske organisering av arbeidslivets betingelser, og alle reguleringer som sikrer de ikke-arbeidende levelige vilkår, hører til blant de viktigste politiske oppgavene i en moderne stat.

5.1 Befri arbeidsmarkedet fra unødvendig byråkrati

Den nåværende arbeidsretten er splittet opp i tallrike særlover, som må samles i ett system. Vi har hatt denne tilstanden i flere år, men den er ikke forenlig med grunntankene bak en fornuftig lovgivning. Dertil har utallige enkelttilfeller vært gjenstand for en uoversiktlig og regionalt forskjellig rettspraksis, noe som har bevirket at oversikt og forutsigelighet knapt er mulig. Derfor er det sterkt å anbefale å skape en arbeidsrettslovbok som systematisk samler enkeltlovene, og sørger for en enhetlig rettspraksis.

5.2 Avskaff Forbundesagenturet for arbeid og opprett kommunale arbeidskontorer

AfD vil nedlegge Forbundsarbeidsagenturet og overlate oppgavene først og fremst til kommunale arbeidskontorer. Da finnes bare én tjenesteyter på arbeidsmarkedet. Det kommunale arbeidskontor. (Das entspricht einer flächendeckenden Ausdehnung des bereits praktizierten „Optionsmodells“ bei Leistungen nach dem SGB II. Utbetaling av lovfestede barnetrygder skal være finansforvaltningens ansvar. Dabei handelt es sich ohnehin um eine steuerliche Familienförderung, die der Bundesagentur für Arbeit lediglich gemäß § 368 Abs. 3 SGB II übertragen ist). De kommunale arbeidskontorer har ansvaret for alle mottakere av offentlig støtte ved arbeidsløshet. Ved siden av dette har de ansvar for nye arbeidstakere. Alle saker i forbindelse med „Arbeidsløshet og bidrag“ avgjøres av et forvaltningsorgan.

5.3 Behold minstelønnen

Den lovfestede minstelønn er nær forbundet med den sosiale markedsøkonomi. På lønningsområdet justerer den de lavtlønnedes svake posisjon til en relativt sterk markedsdeltager. Den motvirker også det lønnstrykk man kan forvente i forbindelse med den pågående massemigrasjon. Spesielt muliggjør minstelønnen et liv over fattigdomsgrensen, og finansiering av en – riktig nok beskjeden – alderspensjon, som ellers hadde måttet bli bekostet av det offentlige. Minstelønn forhindrer også at gevinsten blir privat mens omkostningene påføres samfunnet. AfD går inn for at lovfestet minstelønn skal beholdes.

5.4 Reform av det sosiale sikkerhetssystem

Hovedsaken for oss er familien, som vi vil gi skattefradragsrettigheter. AfD vil anerkjenne foreldres innsats ved fødsel, forsørgelse og oppdragelse ikke bare idéelt, men også materielt. Det har Forbundforfatningsdomstolen allerede pålagt lovgiverne. Vi vil korrigere de nåværende økonomiske ulemper for barnefamilier i forhold til barnløse.

5.4.1 Avskaff økonomisk forskjellsbehandling av familier

Familier diskrimineres økonomisk i forhold til barnløse. Trang familieøkonomi og et stadig lavere fødselstall er resultatet. I politikk og media fremstilles barn som en byrde til hinder for karrièren. Det er på tide å anerkjenne foreldres innsats både ideelt og økonomisk.

Tyskland har den laveste fødselsraten i hele Europa. Dette skyldes både flere barnløse og færre flerbarnsfamilier. Dersom vi ikke motvirker denne demografiske feilutviklingen, vil våre pensjons-, syke- og omsorgsforsikringer bryte sammen. AfD står for grunnleggende reformer til Tysklands beste. Det gjelder også sosialforsikringen. Bare slik kan systemene forbli bærekraftige i fremtiden. De høye trygdepremiene har negativ virkning på arbeidstakernes inntekt. Den totale tyske økonomi lider også under det samme.

5.4.2 “Aktiviserende grunnsikring” – arbeid som lønner seg

AfD ønsker en „aktiviserende grunnsikring“ som alternativ til Arbeidsløshetspenger II (såkalt „Hartz IV“). Det innebærer at det statlige grunnbidraget reduseres i takt med økende inntekter, inntil det når en størrelse der inntektsskatt må betales, i stedet for å motta statlige bidrag. Det statlige bidraget blir ikke som tidligere helt eller nesten fullstendig beregnet ut fra tidligere inntekt, men yrkesutøvere beholder en betydelig del av den egne inntekten. Dermed stimuleres arbeidsviljen. Den som arbeider, vil i alle fall ha mer penger til rådighet enn den som er arbeidsdyktig, men ikke er i arbeid, (Lohnabstandsgebot). Muligheten for misbruk utelukkes.

5.4.3 Ta hensyn til barn og oppdragelsesinnsats ved pensjonsberegning

Et reformert trygde- og skattesystem må sikre at barnerike familier ikke mer må leve under det skattemessige eksistensminimum, og kan bygge opp tilstrekkelige egne pensjonsrettigheter. I pensjonsberegningen vil vi ta hensyn til både antall barn og oppdragelsesinnsats. Ved en særordning for flerbarnsfamilier vil AfD også oppmuntre til å få flere barn.

5.4.4 Oppvurdere pleie i familien

Alderspleie gjennom en tjeneste eller et hjem blir høyere vurdert enn pleie ved pårørende. Pårørende med ansvar for pleie blir ofte alene med de økonomiske og organisatoriske problemer som kan oppstå i slik sammenheng. Vi vil styrke omsorgen for pleietrengende av familiemedlemmer i en kjent hjemme-situasjon.

I Tyskland blir for tiden mer enn 70 prosent av de pleietrengende ivaretatt i hjemmet. Men godtgjørelsen for pleie på alle nivåer i institusjoner er dobbelt så høy som for pleie ved pårørende. AfD vil endre rammebetingelsene slik at voksne barn bevisst kan bestemme seg for å pleie sine foreldre. Som grunnlag for hjemmepleien må det finnes et rådgivningstilbud for pleievillige familiemedlemmer i form av et omfattende kontaktnettverk, og godtgjørelsen må tilsvare pleietjenestenes.

AfD vil gi samfunnsmessig anerkjennelse til pleiearbeid i familien som et bidrag til det felles beste. Den individuelle hjemmepleie må bli en sentral del av det sosiale sikkerhetssystemet.

Kapittel 6. Familier og barn
Det er viktig for oss å beskytte nedarvede kulturelle og regionale tradisjoner, samt etablerte institusjoner. Disse gir folk holdepunkter og bånd. Byggesteiner som ekteskap og familie gir en særlig garanti for den sosiale samhørigheten i sivilsamfunnet som er vokst frem gjennom generasjoner, og de har derfor rett til spesiell beskyttelse av staten.

6.1 Forpliktelse overfor den tradisjonelle familien som forbilde (leitbild)
 Verdsettelsen av den tradisjonelle familien er i økende grad i ferd med å gå tapt i Tyskland. Forståelsen av familien bestående av far, mor og barn som kjernen i samfunnet, og det å møte behovene til foreldre og barn, må igjen komme i sentrum av familiepolitikken.

Statlige institusjoner som barnehager, heldagsskoler, ungdomsetater og familiedomstoler griper for mye inn i foreldremyndigheten. Likestillingsideologien og den generelle vekten på individualiteten undergraver familien som verdiformidlende sosial grunnenhet. Næringslivet vil ha kvinner som arbeidskraft. En misforstått feminisme verdsetter kun kvinner som yrkespersoner, men ikke en kvinne som “bare” er mor og husmor. Disse opplever ofte lavere anerkjennelse og er finansielt vanskeligstilte.

AfD er forpliktet på den tradisjonelle familien som forbilde/ledestjerne. Ekteskapet og familien er spesielt beskyttet av Grunnloven. I familien har mor omsorg og far et permanent felles ansvar for barna. Dette naturlige fellesskapet er grunnlaget for vårt samfunn. De primære behovene hos barna, som trenger foreldrenes tid og oppmerksomhet, står således i fokus.

Det bør igjen bli tilstrebelsesverdig å gifte seg og oppdra barn, og å bruke så mye tid som mulig med barna. AfD håper å gi støtet til en verdidiskusjon i samfunnet for å styrke foreldrerollen og gå imot stigmatiseringen av de tradisjonelle kjønnsrollene som spres av likestillingsideologien. Barna er ikke en karrierehemmende byrde, men snarere fremtiden vår.

Hvis en forelder må gjøre oppdragerjobben alene, er det behov for spesiell støtte.

6.2 Flere barn istedenfor masseinnvandring
Den uønskede demografiske utviklingen i Tyskland må motarbeides. Den konfliktfylte og samfunnsøkonomisk uholdbare masseinnvandringen er ikke et egnet middel i så måte. I tillegg til en beskjeden innvandring i samsvar med kvalitative kriterier, må fremfor alt fødselsraten hos den innfødte befolkningen økes ved hjelp av en effektiv familie- og barnevennlig politikk.

Fødselsraten i Tyskland har ligget forholdsvis konstant på 1,4 i mer enn 40 år, hvilket er langt under bærekraftig nivå. Hver femte kvinne forblir i dag barnløs, og blant kvinnelige akademikere gjaldt det i 2012 så mange som hver tredje. Familier med mer enn to barn befinner seg overveiende i sosialt svakerestilte sjikt, mens alderen for førstegangsfødsel fortsetter å stige i middelklassen og antallet store familier reduseres. Beklageligvis skjer det hvert år også ca 100 000 aborter i samsvar med regelen om rådgivning (sosiale grunner). Samtidig fortsetter levealderen å stige, slik at den demografiske strukturen i befolkningen endres dramatisk. Prognoser fra statistikkmyndighetene viser at det i 2060 bare vil være mellom 65 og 70 millioner mennesker i Tyskland, mot 81 millioner i 2015.

Med fortsatt forskyvning av alderspyramiden og manglende styring med innvandringen etter arbeidsmarkedets behov, vil resultatet bli lavere pensjoner, overbelastning av de arbeidsdyktige aldersgruppene gjennom skatter og avgifter, og svakere økonomiske resultater. Det sosiale sikkerhetssystemet er havnet i et økonomisk uføre.

For å motvirke disse markante demografiske trendene, tyr dagens regjeringspartier til en fortsatt masseinnvandring uten hensyn til etterspørsel eller kvalifikasjoner, hovedsakelig fra muslimske land. I de senere årene har det vist seg at spesielt muslimske innvandrere til Tyskland kun når et under middels utdannings- og sysselsettingsnivå. Det faktum at fødselsraten blant innvandrere (> 1,8) er betydelig høyere enn blant tyskfødte kvinner, forsterker den etnisk-kulturelle forandringen i befolkningsstrukturen.

Forsøket på å kompensere for denne utviklingen med enda mer innvandring, betyr at det dannes flere parallellsamfunn som følge av kjedeinnvandring og manglende integrering, særlig i de store byene. Sosial sammenhengskraft, gjensidig tillit og offentlig sikkerhet som uunnværlige elementer i et stabilt fellesskap, eroderer i et konfliktutsatt samfunn bestående av mange minoriteter. Det gjennomsnittlige utdanningsnivået vil fortsette å synke.

Fruktbarhetstallene må på middels til lang sikt igjen opp på et bærekraftig nivå, ved hjelp av en større idémessig forståelse av foreldrenes arbeid og en familiepolitikk som er rettet mot behovene til familier og unge mennesker som vil gifte seg. Det å lukke gapet mellom de 90 prosentene av unge tyskere som ønsker seg barn, og det antallet barn som fødes så langt som mulig, ser vi som en sentral politisk oppgave.

6.3 Mer støtte til familiene
En alternativ familiepolitikk må styrke familien finansielt og idémessig som en verdigivende grunnenhet og byggestein i samfunnet. De finansielle ulempene som for tiden påføres familier med barn sammenlignet med barnløse, må korrigeres. Spesielt må det igjen bli mulig også for utdannede familier med middels inntekt å ta vare på en stor familie, uten med det å risikere fattigdom. Egnede midler i så måte ville være f.eks. lån til kjøp av boligeiendom hvor det skyldige beløpet reduseres for hvert nyfødte barn. Et reformert pensjons- og skattesystem vil sikre at barnerike familier opptjener tilstrekkelige pensjonspoeng, og ikke lenger vil leve under eksistensminimum. Vi ønsker å fjerne de mange hindringene kvinnelige akademikere møter hvis de ønsker barn i løpet av studiene eller de første yrkesaktive årene. Studenter som blir foreldre under eller like etter studiene, skal få utsettelse på nedbetalingen av studielånet. AfD vil oppfordre til å få flere barn ved hjelp av en spesiell kampanje for store barnefamilier.

6.4 Økonomisk fremtid tross demografisk krise
Samtidig med at fødselsraten heves, bør de eksisterende potensialene i Tyskland utnyttes bedre. Til dette formålet tjener en best mulig utdanning og videreutdanning, såvel som fleksible modeller for forlengelsen av arbeidslivet parallelt med økningen i levealder. I tillegg til den fysiske belastningen man måtte ha i sitt yrke, burde f.eks. også antall barn som en pensjonist har fått i løpet av de yrkesaktive årene, være avgjørende for når vedkommende kan motta uavkortet pensjon.

6.5 Stopp diskriminering av husmoren
Våre barns behov for individuell omsorg må igjen tas med i betraktning. På grunn av press fra samfunnet, økonomien og arbeidsmarkedet må i dag begge småbarnsforeldrene arbeide. Vi trenger en faktisk valgfrihet uten diskriminering av foreldre som prioriterer omsorg.

Dagens familiepolitikk i Tyskland er bestemt av en politisk modell der kona er i fullt arbeid, slik at antall småbarn hos dagmamma eller i barnehage stadig øker. Imidlertid er en trygg tilknytning til en pålitelig omsorgsperson en forutsetning for en sunn mental utvikling av små barn, og danner grunnlaget for fremtidig dannelse og evne til sosiale relasjoner. AfD vil derfor prioritere en omsorgspolitikk som muliggjør en slik tilknytning for barn under tre år. Staten skal ikke ensidig fortrekke barnehageløsningen.

En faktisk valgfrihet inkluderer foreldre- og familiebasert omsorg fra besteforeldre, barnepiker og dagmammaer, der alle former for omsorg må være økonomisk realiserbare.

Kvaliteten på tidlig barnehage må orientere seg etter internasjonale standarder, spesielt med hensyn på omsorgsnivå.

Yrkesaktivitet hos foreldrene bør ikke føre til vedvarende overbelastning eller samvittighetskonflikter. Familie og jobb er bare kompatible når unge foreldre har tilstrekkelig tid til å oppfylle sin foreldrerolle og oppdragelsesplikt. Derfor vil AfD ha inn nytenkning i arbeidslivet.   Verken familie-relaterte jobbpauser eller deltidsarbeid bør virke negativt på arbeidsstatus eller fremtidig karriereutvikling.

6.6 Støtte eneforsørgere. Styrke familiene
AFD ønsker å korrigere for den økonomiske byrden til enslige forsørgere og bidragspliktige. Antallet enslige forsørgere med små barn øker stadig i Tyskland, selv om denne familiemodellen vanligvis har alvorlige ulemper for alle parter, særlig for de involverte barna. I tillegg til den følelsesmessig belastende situasjonen, utsettes både aleneforsørger og bidragspliktige for en øket fattigdomsrisiko. Etter oppløsningen av parforholdet blir det ofte vanskeligere fordi både far og mor ønsker å utøve sin rett til utdanning.

AfD krever et lovverk innen skatt, trygd og pensjon som anerkjenner og tilgodeser omsorgarbeid og dermed inkluderer aleneforsørgere og bidragspliktige.

Etter et samlivsbrudd må det med tanke på barnets behov sikres at begge foreldre fortsatt kan ha kontakt med, og ha omsorg for, barnet på like fot

Vi er sterkt mot forsøk fra organisasjoner, media og politikere på å propagandere for aleneforelderfamilien som en normal, progressiv eller sågar ønskelig måte å leve på. Staten skal heller i krisesituasjoner styrke samlivet mellom far, mor og barn med økonomisk hjelp og rådgivning.

6.7 Velkomstkultur for nyfødte og ufødte
AfD er forpliktet på en velkomstkultur for for ufødte og nyfødte. I Tyskland kommer det rundt 700 000 levendefødte til verden hvert år. Samtidig skjer det ca. 100 000 aborter. Bare i 3-4 % av tilfellene skjer de av medisinske eller kriminologiske grunner. I alle andre tilfeller får den gravide kvinnen etter konsultasjon utstedt en attest som gjør abort lovlig av “sosiale grunner”.Et svangerskapsavbrudd er en hjerteskjærende opplevelse for dem som rammes, og kan føre til langvarige skyldfølelser, psykosomatiske plager og depressive reaksjoner.

AfD står for en livskultur i tråd med en tysk rettsavgjørelse hvor det heter at vernet av livet begynner tidlig i fosterstadiet.

Vi vil derfor be om at det primære målet ved konsultasjoner for gravide kvinner, er å gi råd som verner om det ufødte livet. Nødstilte vordende foreldre må få tilbud om økonomisk og annen bistand før og etter fødselen, slik at de kan ta seg av barnet sitt.

AfD er imot ethvert forsøk på å bagatellisere abort, å fremme abort fra statens side, eller å gjøre abort til en menneskerett.

Kapittel 7. Kultur, språk og identitet
Tyskland er en av de store europeiske kulturnasjoner. Tyske forfattere og filosofer, tyske musikere, kunstnere og arkitekter, og i nyere tid tyske designere og filmskapere, har globalt sett gitt betydelige bidrag på sine respektive fagområder.

7.1 Tysk kultur, språk og identitet
AfD anser det som et av sine prioriterte politiske mål, ikke bare å bevare denne store kulturarven for kommende generasjoner, men i globaliseringens og digitaliseringens tidsalder videreutvikle den og opprettholde dens egenart.

7.2 Tysk verdigrunnlag i stedet for multikulturalisme
AfD er forpliktet på det tyske verdigrunnlaget (Leitkultur), som hovedsaklig springer ut av tre kilder: For det første, den religiøse tradisjonen i kristendommen, for det andre, den vitenskaps-humanistiske tradisjonen, hvis røtter i antikken ble fornyet i renessansen og opplysningstiden, og for det tredje, romerretten som vår rettsstat er basert på.

Disse tradisjonene ligger ikke bare til grunn for vårt frie og demokratiske verdigrunnlag, men preger også mellommenneskelig adferd i dagliglivet, forholdet mellom kjønnene og forholdet foreldre-barn.

Multikulturalismen importerer historieløst kulturelle strømninger og likestiller disse med den hjemlige kulturen, noe som dypest sett relativiserer den hjemlige kulturens verdier. AfD betrakter denne ideologien som en alvorlig trussel mot sosial fred og opprettholdelsen av nasjonen som en kulturell enhet. Mot denne trusselen må staten og det sivile samfunn med selvtillit forsvare den tyske kulturelle identitet som nasjonens verdigrunnlag.

7.3 Det tyske språket er sentralt i vår identitet
Det mest sentrale elementet i tysk identitet er det tyske språket. AfD vil ha en handlingsplan for å styrke og bevare det tyske språket. For å oppnå dette er Goethe-instituttet, Deutsche Welle og andre kulturpolitiske instrumenter nyttige. For å globalt styrke interessen for det tyske språket ser en for seg bilaterale avtaler, studieprogrammer osv. Innenlands motarbeider AfD alle tendenser til å “internasjonalisere” språket ved anglifisering og ombytting til kjønnsnøytrale ord. Det være seg hos myndighetene, universitetene eller næringslivet. Politisk korrekte retningslinjer for språket er vi imot.

Når det gjelder integreringen av innvandrere, har språkopplæringen den aller høyeste prioritet. På EU-nivå må tysk bli likestilt med engelsk og fransk i den daglige praksis.

7.4 Befri kulturen og kunsten fra statlig innflytelse
AfD vil redusere partienes innflytelse på kulturlivet, styrke allmennyttige private kulturstiftelser og kulturinitiativ fra borgere. Generelt vil vi legge vekt på faglige kvalitetskriterier og økonomisk nøkternhet i stedet for politisk opportunisme.

Den nåværende overfokuseringen på epoken med nasjonalsosialisme må erstattes med en bredere historieforståelse, der også positive og identitetsbyggende aspekter av tysk historie blir inkludert.

Kulturpolitikk i snevrere forstand skal etter AfDs mening fortsatt være delstatenes område. Vi anser et visst minimum av statlige kultursubsidier som uunngåelig, men disse relateres til de egengenererte inntektene til kulturforetakene.

7.5 Mot politisk korrekthet: Reform av allmennkringkastingen er overmoden
AfD forfekter et mangfoldig medielandskap, som muliggjør informasjonsfrihet og kritiske diskusjoner. Forskjellen mellom informasjon og redaksjonelle meninger må være klart identifiserbar. Fakta skal ikke tåkelegges og tilsløres av politiske grunner. AfD forlanger: Slutt med “politisk korrekthet”. Det som er sant kan ikke være “ukorrekt”.

Allmennkringkastingen skal være partipolitisk nøytral og statsuavhengig i sin informasjons- og opplæringsfunksjon. Derfor er det viktig med grunnleggende reformer av programmer, finansiering, organisasjon og kringkastingsrådenes kontroll, og likeledes å gjøre beslutningsprosessene gjennomsiktige. Et første skritt kan være å offentliggjøre regelverket som delstatsregjeringene styrer finansiering og kontroll av kringkasterne etter.

AfD er imot kringkastingsavgift uavhengig av mottakerapparat. Likeledes er vi imot tilleggsfinansiering via reklame. Antallet offentlige radio- og fjernsynsprogram må reduseres betraktelig. Dette vil også legge til rette for et levedyktig privat medielandskap som ikke vil bli hindret ved urettferdig konkurranse. Alle programmer må etter sending være offentlig tilgjengelig i fullstendig og uforandret form i kringkasterens mediebibliotek (så sant det ikke strider mot opphavsrett eller personvern).

7.6 Islam står i spenningsforhold til vårt frihetsdemokratiske verdigrunnlag.

7.6.1 Islam hører ikke hjemme i Tyskland
AfD er hundre prosent forpliktet på tros-, samvittighets- og religionsfrihet. Vi mener likevel at religionsutøvelsen må skje innenfor de rammer staten lover, menneskerettighetene og vårt verdigrunnlag setter. AfD er klart imot en islamsk religiøs praksis som strider mot vårt frihetsdemokratiske verdigrunnlag, mot våre lover og mot det judeo-kristne og humanistiske verdigrunnlaget for vår kultur. Sharialovene er ikke forenlig med vår rettsorden og vårt verdigrunnlag.

Islam hører ikke hjemme i Tyskland. AfD ser i islams utbredelse og et stadig voksende antall muslimer en stor utfordring for landet vårt.

En ortodoks islam som ikke respekterer vårt juridiske system eller sågar motarbeider det, og gjør krav på å være den eneste gyldige religionen, er ikke forenlig med våre rettsorden og kultur. Mange muslimer lever lovlydig og integrert og skal aksepteres som medlemmer av vårt samfunn. Men AfD ønsker å forhindre at det dannes islamske parallellsamfunn med sharia-dommere og tiltakende isolasjon. AfD ønsker å forhindre at muslimer radikaliseres religiøst til voldelig salafisme og terror.

7.6.2 Kritikk av islam må tillates
Religionskritikk, også kritikk av islam, er under den generelle lovgivning en rettmessig del av den grunnleggende retten til ytringsfrihet. Religiøs satire og karikaturer er på samme måte beskyttet av ytringsfriheten og den kunstneriske frihet. AfD støtter islamkritikeres bestrebelser på å opplyse islam, sette i gang reformer innenfor det muslimske samfunnet og få islam til å tilpasse seg normer og verdier i det opplyste moderne samfunn.

AfD motarbeider en sverting av islamkritikk som “islamofobi” eller “rasisme “. Islam-vitere, historikere, statsrettslærde og sosiologer, også muslimske sådanne, krever en historisk-kritisk tilnærming til Koranen og sunna, og likeledes at det blir tatt avstand fra sharia og en islamsk statsforfatning. Disse, og det de kjemper for, står overfor trusler og forfølgelse og fortjener vår solidaritet.

7.6.3 Stopp utenlandsfinansiering av moskéer
AfD krever at forfatningsfiendlige grupper forbys å bygge og driftemoskeer, da disse utbrer en lære som strider mot grunnleggende bestemmelser, skader rettsordenene og leder til politisk-religiøs radikalisering.

I overvåkningspolitiets rapporter er det omtalt en rekker grupperinger som driver aktiviteter rettet mot den liberale rettsstaten og dens lover. Spennvidden går fra “legalistisk” islam, som utnytter lovene for å oppnå sine grunnlovsstridige mål, til salafisme. Disse grupperingene må regnes som ekstremistiske og forbys.

Nevnte grupperinger utgjør en konkret fare både for den interne sikkerheten i landet så vel som for integreringen av muslimer.

Finansieringen av bygging og drift av moskeer fra islamske stater eller utenlandske givere, eller mellommenn, bør forbys. Gjennom å bygge og drifte moskeer, ønsker islamske stater å spre islam i Tyskland og derved øke sin makt og innflytelse. Denne voksende innflytelsen fra utenlandsk islam motvirker integrasjon av muslimer som lever her, og er en trussel mot den liberale rettstaten.

Imamer skal få opplæring i tysk språk ved tyske universiteter, som gjøres uavhengig av overføringer fra muslimske land og grupperinger. Imamer sendt fra andre islamske land utgjør en risiko for at de besøkende i moskeen blir utsatt for indoktrinering mot våre lover og vårt rettssystem.

AfD er imot minareter, som et islamsk herskesymbol, og likeens rop fra muezzinen, som hevder at det er ingen gud annen enn den islamske Allah. Minareter og muezzinrop står i motsetning til en tolerant sameksistens av religioner, som er holdningen blant de kristne menighetene i dag.

7.6.4 Islamske organisasjoner skal ikke ha status som offentligrettslige subjekter
AfD motsetter seg at islamske organisasjoner skal ha status som offentligrettslige instanser, all den tid de rettslige forutsetninger for dette ikke er til stede. Det er for å øke sin makt at de islamske organisasjoner etterstreber rettssubjekt-status, med de privilegier det innebærer. Forutsetning for en slik status er en tilstrekkelig representasjon, garanti for varighet og respekt for den liberale stats kirkerett. Det sistnevnte krever anerkjennelse av religionsfriheten og av statens ideologiske nøytralitet samt sidestilling av ulike religioner og bekjennelser.

7.6.5 Forby full tilsløring
AfD krever et generelt forbud mot full tilsløring gjennom burka og niqab i det offentlige rom og i offentlig tjeneste.

Burka og niqab skaper en barriere mellom brukeren og omgivelsene og vanskeliggjør dermed kulturell integrering og sosial omgang i samfunnet. Et forbud er derfor nødvendig, og en dom avsagt av den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at et slikt forbud ikke er rettsstridig.

I offentlig sektor skal det ikke brukes hodeplagg; i utdanningsinstitusjoner verken av lærere eller elever, basert på den franske modellen.

Hensynet til integrering og likestilling for kvinner og jenter og respekt for den enkeltes personlighetsutvikling taler imot hodeplagg som et religiøst og politisk symbol på underordning av muslimske kvinner i forhold til menn.

Kapittel 8 Skole, høyere utdanning og forskning

8.1. Forskning og undervisning skal være forent og fri
AfD føler seg forpliktet på det humboldtske ideal for utdanning og dannelse. Frihet for forskning og undervisning er uunnværlig som grunnlag for vitenskapelige framskritt. Derfor må universiteter og høyskoler selv kunne bestemme sine studietilbud. Vitenskapelig virksomhet må beskyttes mot overhåndtagende byråkratisk kontroll, og vitenskapen må være fri for ideologisk tvang. Vitenskapens etos bør styrkes. Til denne hører evne til kritikk, å ikke være forutinntatt og ha respekt for andre vitenskapsmenn og -kvinner og deres bidrag. Tysk som undervisningsspråk fastholdes.

Foreningen av forskning og undervisning er det unike kjennetegn for universiteter og høyskoler med universitetsstatus. Derfor skal bare disse kunne tildele doktorgrad og habilitetsgrad (professorkvalifisering).

8.1.1 Styrke autonomien gjennom grunnfinansiering
Tyskland rår over et variert landskap innen høyere utdanning, som strekker seg fra universiteter og faghøyskoler over musikk- og kunsthøgskoler til teologiske og pedagogiske høyskoler. De fyller på høyt nivå forskjellige oppgaver og mål. Universitetene må utrustes slik at de kan knytte seg til den internasjonale toppforskning og undervisning. Studier skal igjen ha klart innhold, frambringe klare ferdigheter og ha en klar profil.

Pedagogiske høyskoler for grunnskole og videregående skole skal innføres over hele linje. Yrkesrettede studier og det doble system skal forsterkes.

8.1.2 Avskaff kjønnsforskningen
Kjønnsforskningen oppfyller ikke de krav en må stille til seriøs forskning. Deres metoder er ikke vennskapelige, da deres målsettinger primært er politisk motivert. Forbundsstaten og delstatene skal derfor ikke lenger kunne bevilge midler spesifikt til kjønnsforskning. Professorstillinger som blir ledige, skal ikke besettes på ny, og løpende forskningsprosjekter skal ikke forlenges.

8.1.3 Diplom, magistergrad og stateseksamen skal gjeninnføres
Studiesystemet med bachelor og Mastergrader (Bologna-prosessen) fører til at uteksaminerte kandidater ikke har de kvalifikasjonene arbeidsgiverne etterspør. AfD krever derfor at man går tilbake til det velprøvde studiesystem med diplom, magistergrad og statseksamen med tilhørende forskrifter. Også med slike programmer, skal skifte av studieretning være mulig. Vi er mot at det settes måltall for studentantall, studiegjennomføring og kvinneandel. Det skal heller ikke være noen kvoter for studieretninger.

8.1.4 Styrke kravene til studier

AfD hilser velkommen at MINT-fagene (matematikk, informatikk, naturvitenskap og teknikk) får en sentral rolle for landets konkurransekraft og innovasjonevne. Det skal være opptaksprøver spesielt for tekniske, naturvitenskapelige og medisinske studieretninger.

Stadig synkende krav i skolen har ført til at man ikke lenger er sikre på at studenter holder tilfredsstillende nivå når de begynner på høyere utdannnelse. Kravene til studentene må uansett ikke tilpasses det synkende nivået, men må rette seg etter de høyeste internasjonale standarder. Derfor vil AfD ha prestasjons- og egnethetsprøver ved opptak til de ulike høyere utdanningsinstitusjoner. “Kvalitet foran kvantitet” skal gjelde.

8.2 Vårt skolesystem: styrke gjennom differensiering

En Enhetsskole-politikk som streber etter nivellering nedover og dermed gir kvalitetstap på kjøpet, berøver unge mennesker deres evne til å møte fremtiden og næringslivet dets konkurranseevne.

AfD er forpliktet på den kristne tradisjon, humanisme og opplysningstradisjonen som bærende søyler i tysk og europeisk kultur og på den kristne-humanistiske verdikanon. Vi støtter ubetinget prinsippet om at prestasjoner skal være avgjørende.

8.2.1 Enhetsskolen fører til kvalitetsreduksjon

Stadig synkende fordringer har ført til at elevene ikke lenger innehar de grunnleggende kunnskaper som kreves for en yrkesutdannelse eller et studium. Dessuten mangler den allmennkunnskap som er nødvendig for ansvarlig utøvelse av statsborgerlige rettigheter og plikter. Det er feil å innbille foreldre og barn at enhver utdannelsesvei er vellykket så fremt den fører til universitets- eller høyskoleutdannelse. Et godt skolesystem må anerkjenne og stimulere elevenes begavelse og deres sterke sider.

8.2.2. Kunnskapsformidling må bli en sentral oppgave

De pedagogiske standarder i alle typer skolen må rette seg mot den høyeste som finnes i Tyskland, for å sikre våre elever de beste muligheter til utdanning og studier. Formidling av lærdom (kunnskaper, evner, ferdigheter, læringsstrategier) må få en sentral plass i skolen. Vi ønsker derfor å sikre at de videregående skoler igjen setter læringsinnholdet i sentrum for en undervisning ledet av faglærere, og der annen kompetanse er underordnet denne.

Prestasjonskrav og karaktersetting må være sammenlignbare på landsbasis. Opptakskravene til videregående skole kan bare være basert på nasjonalt bindende prestasjonskrav. Artium må igjen få status som en opptaksprøve til universitetsstudier.

8.2.3 Innsats og disiplin må styrke

Innsats og disiplin er forutsetninger for en vellykket kunnskapsformidling. Å oppdra elevene til dette er i første rekke foreldrenes oppgave. Lærerne kan bare håndheve en akseptabel oppførsel hos elevene hvis de har egnede virkemidler til disposisjon og det ikke stadig blir satt spørsmål ved deres anvendelse. Skulking, giddeløshet, mangel på disiplin, mobbing og vold i skolen kan ikke tolereres og må, i samarbeid med foresatte, straffes på passende måte. Friheten til å velge mellom halvdags- og heldagsskole må bevares.

8.2.4 Politisk-ideologisk indoktrinering i skolen må ikke finne sted
Klasserommet skal ikke være et sted for politisk indoktrinering. I tyske skoler legges det ofte opp til at elevene ikke danner seg sin egen mening, men at de ukritisk overtar den ideologi som framføres. Målet for utdanningen må motsatt være borgere som selv tenker og tar ansvar.

Den ensidige vekten på homo- og trans-seksualitet i undervisningen avviser vi like bestemt som vi avviser den ideologiske påvirkningen henimot «gender mainstreaming». Det tradisjonelle bildet av hva en familie er, skal ikke rives ned. Våre barn må ikke bli kasteball for de seksuelle tilbøyeligheter til et høylytt mindretall.

8.2.5 Dobbel yrkesutdanning må forsterkes og beholdes
Den doble opplæring i bedrifter og statlige yrkesskoler er en suksessmodell. Likevel medfører strevet etter en stadig høyere artiums- og akademikerandel sammen med utilstrekkelig kunnskap om frafallet i realskolen, en fare for tilveksten i yrkesfagene. Tallrike lærlingplasser blir ikke fylt opp av mangel på kvalifiserte søkere. Yrkes- og mesterskolermå beholdes og styrkes som bærende søyler i yrkesutdannelse og den livslange læring.

8.2.6 Ikke inkludering ”for enhver pris”. Hjelpe- og spesialskoler skal beholdes
FNs konvensjon for bevegelseshemmedes rettigheter reiser ikke på noen måte spørsmål ved vårt eksisterende hjelpe- og spesialskolesystem. Kravet om å sikre funksjonshemmede barn deltagelse i utdanningssystemet, er allerede oppfylt fullt ut på vellykket måte. Den ideologisk motiverte inkludering “for enhver pris” medfører store kostnader og hindrer funksjonshemmede studenter i deres læring. AfD går derfor inn for å bevare hjelpe- og spesialskolene. Foreldre bør fortsette å ha rett til å sende sine barn til disse institusjonene.

8.2.7 Stenge koranskoler – integrere islamkunnskap i etikkundervisningen.
En ortodoks utlegning av islam er ikke forenlig med vårt frihetlig-demokratiske samfunnssystem. I stedet for en bekjennelsesorientert islamsk religionsundervisning krever vi at muslimske elever undervises i islam integrert i etikkundervisning på tysk. Lærere skal utdannes av universitetsansatte islamvitere som er lojale mot forfatningen og ikke står under innflytelse av islamske organisasjoner. Så lenge islam ikke er virkelig reformert, krever vi at koranskolene stenges på grunn av fare for ukontrollert, radikal, forfatningsfiendtlig indoktrinering.

8.2.8 Ingen spesielle rettigheter for muslimske elever
Vi avviser spesielle rettigheter for muslimske elever og krever deltakelse ved kroppsøving og på ekskursjoner uten unntak. Muslimske elever og deres foreldre må også uten forbehold akseptere kvinnelige lærere som representanter for våre verdier og for vårt samfunn.

8.3 Nei til gender mainstreaming og tidligseksualisering
Den ideologi som «gender-mainstream» representerer og den tidligseksualisering som følger av dette, må stoppes. Det samme gjelder statlige bidrag til pseudo-vitenskapelige «gender studies», kvotering og fordreiningen av det tyske språk. Likestilling skal igjen bety sjanselikhet.

Mange «gender mainstreaming»-synspunkter går på tvers av naturvitenskapens funn, på tvers av evolusjonspsykologi og på tvers av livserfaring. Vi går derfor imot enhver støtte til «gender studies».

Gender-ideologien marginaliserer naturgitte forskjeller mellom kjønnene og motvirker dermed tradisjonelle verdier og kjønnsspesifikke roller i familien. Den klassiske oppfatningen av menns og kvinners roller skal «korrigeres» gjennom statlig støttede omskoleringsprogrammer i skolen og i barnehagene. AfD avviser denne kjønnspedagogikken som inngrep i barnas naturlige utvikling og den foreldrerett som grunnloven garanterer.

Likeså krever AfD at tidligseksualisering i skolene ikke skal tillates og at en slutter å gjøre barna usikre på sin seksuelle identitet.

8.3.1 Ingen «kjønnsnøytral» omforming av det tyske språk
Det tyske språk blir til forvirring omformet slik at opphevelsen av kjønn også skal reflekteres i dagligtalen. AfD avviser offentlig forordnede kjønnsnøytrale nyord, som griper inn i kulturens naturlige utvikling og vår språktradisjon.

8.3.2 Kjønnskvotering er innsatsfiendtlig og urettferdig
AfD avviser generelt kjønnskvotering i studier eller i arbeidslivet, da kvotering er innsatsfiendtlig, urettferdig og frambringer annen tilsidesetting. AfD mener kvotering er uegnet til å fremme likestilling av mann og kvinne. Vi avviser også spesielle studier for kvinner. AfD vil i stedet framheve grunnlovsbeskyttelsen av likestillingen av mann og kvinne (i betydningen sjanselikhet). AfD avviser en likestillingspolitikk i betydningen resultatlikhet.

9 Innvandring, integrasjon og asyl
Spesielt på områdene asylpolitikk og innvandring har «den politiske korrekthetens» giftige politiske klima ført til «tabuer» og spesielle regler for hva man kan si og hvordan man kan uttrykke seg. Brudd på reglene medfører samfunnsmessig stigmatisering, til og tider også yrkesmessige ulemper; denne typen omgang med upassende meninger har historisk sett kjennetegnet totalitære stater, ikke frie demokratier. Spørsmål om uheldige trekk i utviklingen på asyl- og innvandringsområdet skal, i frykt for et omslag i opinionen, ikke bringes på bane, samtidig ledes oppmerksomheten vekk fra de herskende politiske partienes fullstendig feilslåtte asyl- og innvandringspolitikk de senere år. På denne måten forhindrer man en åpen diskusjon.

Disse forholdene fører til at innvandrere blir mistenkeliggjort under ett, noe som er urettferdig overfor flertallet av lovlydige, integrerte utenlandske medborgerne og også overfor lovlydige asylsøkere. AfD krever derfor at frie borgere igjen skal kunne tale fritt. Ingen skal måtte være redde for å si sin mening i innvandrings- og asylpolitiske saker. Den grunnleggende retten til fri meningsytring skal igjen gjelde, også på dette politiske feltet.

Tyskland er på grunn av sin geografiske beliggenhet, historie, befolkning og høye befolkningstetthet, ikke et klassisk innvandringsland, og særlig ikke et mål for masseinnvandring, slik vi har opplevd i 2015.

Ikke desto mindre har mennesker i årtier innvandret til Tyskland. Sånn sett er Tyskland de facto et innvandringsland, men uten at det finnes en rettslig ramme for dette. Canada og Australia er på dette området våre forbilder for hvordan et innvandringsland kan organisere innvandring som er sosialt tilrettelagt og tilpasset samfunn og arbeidsmarked. «Den tyske måten» fører derimot nesten utelukkende til innvandring til sosialsystemene, i stedet for til det kvalifiserte arbeidsmarkedet. Dette vil AfD endre; vi krever et paradigmeskifte i 1) asylinnvandringen, 2) håndteringen av retten til å flytte fritt innenfor EU, 3) innvandringen av kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland, og 4) når det gjelder integrasjonen av innvandrere i alle de tre kategoriene.

9.1. Ingen irregulær innvandring gjennom asylretten

9.1.1. Asylinnvandring – for et paradigmeskifte
En folkevandring av historiske proporsjoner utfordrer Europa. Som følge av befolkningseksplosjon, kriger og religiøse konflikter og ekstremklima i flere land, spesielt på det afrikanske kontinent, i Nære Østen og Midt- Østen, står vi kun på starten av en verdensomspennende, frem til nå utenkelig folkevandringsbevegelse i retning av de velhavende europeiske statene.

Dagens aktuelle tyske og europeiske asyl- og flyktningpolitikk kan ikke videreføres. Den lite treffende betegnelsen ”flyktning” for nær alle mennesker, som irregulært reiser inn i Tyskland, for å bli værende her, er et uttrykk for denne forfeilede politikken. Det er nødvendig, å skille mellom på den ene siden politisk forfulgte og (krigs-) flyktninger, som umiddelbart før deres innreise har blitt utsatt for ekte krigsrelaterte farer, og på den andre siden irregulære migranter. Ekte flyktninger vil også AfD beskytte, så lenge fluktårsaken i hjemlandet vedvarer. Irregulære migranter derimot, som i motsetning til flyktninger, ikke forfølges, kan ikke gjøre krav på beskyttelse som flyktning.

Den nåværende pålagte politikken med liberal tilkjennelse av asyl fører, i lys av den kunnskap man har om omfattende misbruk av asylinstituttet, ikke bare til lynrask, uholdbar kolonisering av Europa, spesielt Tyskland, gjennom mennesker fra andre kulturer og verdensdeler. Den er også ansvarlig for at mange mennesker dør i Middelhavet. AfD vil forhindre disse kyniske følgene av misforstått humanisme og den medfølgende faren for sosial og religiøs uro, så vel som å hindre en snikende utslettelse av den europeiske kultur.

Den samlede europeiske asylpolitikken har spilt fallitt som følge av de sydlige EU-landenes brudd på Dublin-Konvensjonen, og også som følge av den tyske forbundsregjeringens politikk under Angela Merkel. AfD går inn for en fullstendig stengning av EUs yttergrense og krever av politiske og andre grunner at flyktende mennesker tilbys følgende opsjoner: I opphavsregionene for flyktningestrømmene, som f.eks. Nord-Afrika, skal beskyttelse og asylsentre innrettes i sikre stater. Det er et primært mål at slike mottakstiltak etableres under FN- eller EU-mandat. Søknader om beskyttelse skal deretter kun tas i mot, behandles og avgjøres her. Søkere i Tyskland og Europa skal uten unntak være forpliktet til å returnere til disse sentrene.

Dersom det viser seg at slike mottakstiltak ikke kan organiseres internasjonalt innen overskuelig fremtid, vil Tyskland selvstendig etablere slike beskyttede mottakstiltak i sikre stater med stedlig akseptabel standard og grunnleggende forpleining.

I tillegg må man finne frem til stater, som man kan inngå avtaler med om å muliggjøre slike mottak på ambassadeområde, eller annen fast eiendom, etter den ”Australske modellen”. I disse regionale mottakssentrene skal det opprettes regionale kontorer for (BAMF = ” Bundesamt für Migration und Flüchtlinge”) og det forvaltningsrettslige behandlingsapparatet, som skal ha eneansvar for gjennomføringen av asyl og den rettslige prosessen (”Rechtsmittelverfahrens”) for asylsøkerne fra regionen.

Beskyttelsessøkende fra disse regionene som påtreffes i Tyskland og presenterer sin søknad her, skal uten unntak eskorteres til opphavsregionen for gjennomføring av asylsøkerprosessen ved det kompetente mottakssenteret i opphavsregionen.

Ved anerkjennelse av en reell beskyttelsesgrunn skal man sørge for at vedkommende kan reise trygt til Tyskland.

På alle tyske grenseoverganger hvor det foregår ureglementert innvandring, skal strenge personkontroller innføres for å hindre illegal grenseoverskridelser. Så lenge det foreligger en verdensomspennende folkevandring i retning Tyskland og så lenge den europeiske grensesikringen er dysfunksjonell, går vi inn for sikringstiltak på de tyske grensene for å forhindre ukontrollert innvandring, herunder også bevoktning av ”den grønne grensen” (dvs., grensen i naturen mellom de etablerte grenseovergangene).

AfD vil sikre den individuelle asylretten ved å erstatte dagens løsning med en grunnlovfestet garanti om en asylrett (en institusjonell garanti). Genèvekonvensjonen fra 1951 og andre foreldede supra- og internasjonale avtaler må tilpasses nåtidens verdensomspennende massemigrasjonsbevegelser. Asylretten skal ikke lenger kunne misbrukes som et tjenlig middel for masseinnvandring.

Beslutningstakere i ”Bundesamts für Migration und Flüchtlinge” har siden slutten av 2014 måtte avgjøre søknader for hele folkegrupper samlet, istedenfor enkeltavgjørelser. Etterprøving av identitet, opphav, statstilhørighet osv., har ikke funnet sted, noe som innbyr til misbruk. Beslutningstakere må igjen gjøres uavhengig fra politiske føringer, slik det var før 2002. Kun på denne måten kan det forhindres at asylinnvandring utnyttes i et politisk spill.

Livsbetingelsene i flyktningeleirene som har oppstått som følge av kriger i nærheten av flyktningenes hjemmeområder må holdes på et slik nivå at videre immigrasjon blir overflødig. Med en brøkdel av finansieringsmidlene som i dag nyttes for å håndtere den irregulære migrasjonen innenlands kan vi hjelpe langt flere mennesker i sine hjemmeområder, og på denne måten hindre utvandringstrykket derfra.

9.1.2 Tilbakeføring ‐ slutt på feil insentiver og falsk toleranse
Det viktigste (feil-) insentivet, når det gjelder asylretten og innvandring inn i det tyske sosialsystemet, er den årtiene lange manglende gjennomføringen av utreiseplikten for utlendinger, som ikke har noe perspektiv om berettiget opphold i Tyskland.

Tilbakeføring til opphavslandene blir sabotert på mange måter. Herunder er både de utreisepliktige, innenlandske hjelpere, og tidvis også opphavslandene, delaktige. Kampanjer fra innvandringslobbyen og mediene sikter mot stadig nye oppholdsberettigede. Delstatsregjeringer forholder seg ofte ikke til deportasjonsavgjørelser på forbundsstatnivå, utsetter gjennomføringen av den og setter den i praksis ut av kraft.

AfD vil ha slutt på denne ringeakten for rettsstaten. AfD krever at deportasjonsretten styrkes, forenkles og at den anvendes konsekvent, og der hvor dette ikke gjøres, må retts- og fagapparatet i forbundsstaten øyeblikkelig gripe inn. De som er ansvarlige for utlendingsfeltet må uinnskrenket kunne stole på at de har politisk ryggdekning. Alle asylsøkere som har fått rettskraftig avslag på sine søknader, skal uten opphold bringes ut av landet, så fremt de ikke selv frivillig adlyder den utreiseoppfordringen de har fått. Utviklingshjelp, eller kutt av slik hjelp, samt visumpolitikken, må brukes som brekkstang for å sikre at opphavslandene samarbeider om å akseptere tilbakeføringen av sine egne statsborgere.

Utreisepliktige utlendinger som kan sendes ut, skal ikke samtidig gis insentiver for å bli. Herunder skal sosialhjelpen deres legges på et rettslig minimum i form av naturalytelser. Obstruksjon av tilbakeføringen som mangelfull fremskaffelse av pass og villedning av myndighetene, skal straffes. Regler om å gi oppholdstillatelse for gamle saker vil vi stryke, da disse fungerer som ”belønning” for langvarig manglende vilje til å samarbeide og motarbeider reglenes hensikt.

Frivillig utreise er å foretrekke fremfor deportasjon. Nettopp de som av rene økonomiske motiver har søkt asyl i Tyskland, kan dersom dette er hensiktsmessig, gjennom tildeling av engangsstarthjelp – motiveres til frivillig hjemreise.

AfD går inn for å motvirke de økonomiske årsakene til flukt, også i de tilfeller dette kan medføre ulemper for vestlig næringsliv. Eksempelvis går vi inn for eksportstopp for høysubsidierte landbruksprodukter til Afrika, som ruinerer de lokale markedene og fratar menneskene der deres livsgrunnlag. Det samme gjelder for eksport av våpen, gamle klær, giftavfall og andre vestlige avfallsprodukter, så vel som for EU-fiske utenfor den afrikanske kysten.

9.2 Innvandring fra EU-stater
Den europeiske retten til fritt å velge sitt bosted, slik denne kommer til uttrykk i retten til fri bevegelse av personer internt i EU, har ført til massive folkeforflytningsbevegelser internt i EU fra de fattige til de rikere statene, spesielt til Tyskland kun for å oppnå velferdsfordeler. Riktignok har den tyske retten – i overenstemmelse med retten til fri bevegelser av personer – innført visse innskrenkinger i adgangen til sosiale ytelser; disse innskrenkningene er likevel ikke tilstrekkelig for å forhindre det gjennomgripende misbruket av den generøse tyske sosialhjelpssystemet. Praksis gir flerfoldige muligheter til å omgå og snike seg rundt de svakt utformede sikringsretningslinjene.

AfD krever derfor en omfattende og dyptgripende endring av den europeiske retten med mål om å gjenvinne nasjonalt handlingsrom for å få en slutt på det omfattende misbruket av rettighetene som følger med retten til fri bevegelse av personer i EU-området. Dersom dette ikke skulle hjelpe, krever vi at retten til fri bevegelse av personer i EU-området innskrenkes, slik at man muliggjør at mottaksstaten kan sørge for en kontrollert styring av EU-innvandringen gjennom arbeidstakere og familiemedlemmer.

9.3 Styrt innvandring fra tredjestater
Vi går inn for en moderat legal innvandring med utgangspunkt i kvalitative kriterier, i den grad dette er absolutt nødvendig og behovet ikke kan dekkes gjennom det hjemlige potensialet eller gjennom innvandring fra EU-land. I fremste rekke står Tysklands interesse som velferdsstat, nærings- og kulturnasjon. Innvandrere som er kvalifiserte for arbeidsmarkedet og med høy integrasjonsberedskap er velkommen. De mangeårige erfaringene andre vestlige innvandringsland har gjort seg må vi nyttiggjøre oss. Vi må skarpt avgrense mot den uregulerte asylinnvandringen, som Tyskland som industriland ikke trenger, og som skader næringslivet.

Forsyningen av landet med kvalifisert arbeidskraft må i første rekke ivaretas gjennom utvikling av det fullstendige hjemlige potensialet. Dette vil innbefatte en omfattende ut- og videreutdanning, få millioner av arbeidsløse i arbeidsmarkedet, og å få slutt på diskriminering av eldre arbeidstakere og eneforsørgere. Tidvis kan legal innvandring fra EU-stater bidra. Man må også få redusert utvandringen av innenlandske høykvalifiserte arbeidstakere, og de som allerede har utvandret må oppmuntres til å komme hjem igjen. Verving i tredjeland er først aktuelt når samtlige av disse mulighetene til gjenvinning av arbeidskraft og kvalifisering er utnyttet. Styrt innvandring fra tredjeland er ikke i noe tilfelle en farbar vei for å løse den demografiske krisen. Den uregulerte, i overveiende grad ukvalifiserte og illegale innvandringen via omveien om asylinstituttet bidrar overhode ikke til å fremskaffe et potensiale for fagfolk.

Tyskland står i et konkurranseforhold med andre høyteknologinasjoner om tilgangen på virkelig høyt kvalifiserte innvandrere. Regelverket for å vinne frem i denne kampen, fordrer en gjennomgående revisjon. Et forbilde på dette området kan være en for tyske forhold tilpasset ”canadisk modell”. Først og fremst må det være bruk for de innvandringsvillige fra utlandet. Kun i enkelttilfeller bør det åpnes for utlendinger som allerede befinner seg i Tyskland uten rett til varig opphold, som for eksempel utlendinger fra tredjestater, som har fullført et studium i Tyskland.

For innvandring av denne kategorien skal det utslagsgivende være integrasjonsevne, kvalifikasjoner, språkkunnskap og at det foreligger tilbud om en arbeidsplass.

Et fremtredende kjennetegn på statlig suverenitet at man selv kan kontrollere kvantiteten og kvaliteten av innvandring, det må også gjelde for Tyskland.

9.4 Integrasjon – mer enn bare å lære tysk
Det multikulturelle samfunnet har spilt fallitt. For å kunne leve fredelig sammen med innvandrerne i fremtiden, er integrasjon essensielt. Kun på denne måten kan man forhindre videre fremvekst av mot- og parallellsamfunn i vårt land.

Vellykket integrasjon fordrer av innvandrere i alle aldre at man i det minste lærer det tyske språket, at man akter den tyske retts- og samfunnsordning og at man tjener nok til å underholde seg selv. Assimilasjon som den mest vidtgående form for integrasjon er ønskelig, men kan ikke tvinges igjennom.

Hver innvandrer har en ufravikelig forpliktelse til å integrere seg; vedkommende må tilpasse seg sitt nye hjemland, ikke motsatt. En fortsatt innvandring av mennesker med formodet dårlige integrasjonsutsikter forsterker de bestående problemene og er derfor uansvarlig. Gode integrasjonsutsikter må i fremtiden være en forutsetning for en innreise som har varig opphold som mål. Varig opphold må i fremtiden forutsette vellykket og varig integrering. Den som omvendt nekter integrasjon, må sanksjoneres og til syvende og sist også miste sin rett til opphold.

Den høye standarden på vårt utdanningssystem er den viktigste grunnen til Tysklands stilling som en av de førende industrinasjonene. Man kan derfor ikke senke de skolemessige og faglige kravene for å fremme formentlig bedre integrasjon.

9.5 Kostnadene ved innvandring – få de virkelige kostnader på bordet
Innvandring til sosialsystemene er dagligdags. Dette eksemplifiseres gjennom den retts- og livsvirkeligheten som preger alle innvandringsgruppene. De angivelige sikringsmekanismene viser seg å være virkningsløse, da rettshåndhevelsen enten blir satt ut av kraft, relativisert gjennom EU-retten eller i ytterste konsekvens viser seg åpen for korrupsjon og bedrageri.

Lav-kvalifiserte innvandrere er i overvekt blant misbrukerne av asylsystemet og blir avhengig av det skattefinansierte sosiale sikkerhetssystemet. Kvalifiserte innvandrere foretrekker land med lavere skattebyrde.

Uten unntak kommer asylsøkere inn i det sosiale systemet allerede ved grensepassering, da allerede dette utløser rett til ytelser. Etter at søkeren har fått opphold, gjelder det samme for familiemedlemmene som kommer etter. AfD krever at en stanser de ubegrensede mulighetene for familieforening for de som har fått asyl, da dette ellers medfører en direkte og varig tilgang til sosiale ytelser for søkerens familie.

Kostnadene ved masseinnvandringen er ikke transparent. Anslag når opp i en størrelsesorden på over hundre milliarder euro. Det er ikke tilstrekkelig å kun gange opp antallet sosialhjelpsmottakere med satsen for sosialhjelp. I tillegg kommer de enorme kamuflerte kostnadene knyttet til ivaretagelse og forsørgelse av flyktninger på alle de ulike forvaltningsområdene. Som en følge av masseinnvandringen har det oppstått en kartellartet migrasjonsindustri, som mange steder dikterer prisene. Det foreligger ingen fullstendig kostnadsanalyse og beskrivelse. En slik analyse er ikke ønsket av den politiske ledelsen på forbunds- og delstatsnivå.

AfD krever at finansieringen av innvandringen organiseres på en fundamentalt ny måte. Kostnadene skal på alle forvaltningsnivåer være fullstendig transparente og fullstendig beskrevet. Økonomisk anvendelse av skattepenger må også gjøres gjeldende på innvandringsfeltet. AfD er sterk motstander av spesielle unntak for flyktninger.

Til kostnadene ved innvandring kan ikke bare de kortsiktige, men også de langsiktige kostnadene tas i betraktning. Den nasjonale bakgrunnen til de som mottar støtte etter SGB‐II‐ („Das Zweite Buch Sozialgesetzbuch”.. regulerer grunnsikring for arbeidssøkende) er ikke åpent tilgjengelig og er hemmelig. Således vet man ikke hvor mange av asylsøkerne som har fått opphold som blir varige brukere av det sosiale sikkerhetsnettet. Hvorvidt det foreligger vellykket eller mislykket integrasjon kan dermed ikke evalueres. AfD krever også på dette området full transparens hos „Agentur für Arbeit” (Sentralt statlig organ bl.a. med ansvar for ulike tjenesteytelser innen arbeids- og utdanningssektoren).

9.6 Innvandrerkriminalitet – intet skal skjules, intet forties
Millioner av mennesker fra andre kulturkretser uten de nødvendige kvalifikasjonene for integrasjon lokkes med falske løfter til Tyskland. I deres hjemland har de brent alle bruer. Skuffede håp om velstand medfører en fare for at mange kan gli over mot kriminalitet.

Det er ikke bare i kjølvannet av den uregulerte masseinnvandringen gjennom asylinstituttet at kriminaliteten stiger. Tilsvarende gjelder også hva angår den feilede grensekontrollen til enkelte EU-medlemsstater. Enda føres knapt statistikk over asyl- eller migrasjonsbakgrunnen til de mistenkte respektive gjerningsmennene da dette av politiske grunner holdes hemmelig, eller pyntes på. Tidvis fortier eller underdriver offentlige myndigheter og medier problemene som følges av asylinnvandringen. AfD ønsker derfor å reformere kriminalitetsstatistikken.

Kriminalitet som følge av innvandring er på grunn av innvevingen i familie, klan og kulturelle strukturer og på bakgrunn av språkbarrieren spesielt vanskelig å bekjempe. Det er vanskelig å hindre at gjerningsmenn fra utlandet blir værende gjennom bruk av rettsapparatet. Det er nærmest umulig, til tross for at det i prinsippet vil være den beste måten å bekjempe innvandringsrelatert kriminalitet. Også dette vil vi endre.

AfD krever at beskyttelse av borgerne mot innvandringsrelatert kriminalitet gis første prioritet. Dette betyr en systemendring fra at de sikkerhetsansvarlige hindres fra å utføre sitt arbeid gjennom nasjonale og EU-forskrifter til en nykonsepsjon av de ansvarlige myndigheter for utenlandssaker, politiet og straffeforfølgning til effektive fareforhindrende myndigheter. De må sørge for best mulig beskyttelse av borgerne mot innvandringsrelatert kriminalitet, så vel som å sette en stopper for asyl- og rettsmisbruk innenfor rammene av det som er rettslig og praktisk mulig. Dette forutsetter at en går tilbake på EU-retningslinjene på innvandrings- og asylområdet, som parallelt med den samtidige massive økningen av antallet søkere har ført til at de nasjonale asylansvarlige har blitt umyndiggjort.

9.7. Opptakelse som borger – avslutningen på vellykket integrasjon
Tildeling av tysk statstilhørighet er avslutningen på en vellykket integrasjon, ikke dens utgangspunkt.

For AfD er tysk statsborgerskap udelelig forbundet med vår kultur og vårt språk. Statsborgerskapet har de siste årene gjennomgått en snikende tap av mening. Barn får under visse betingelser automatisk tysk statstilhørighet, også når ingen av foreldrene er tyske. Parallelt utvides mulighetene for dobbelt statsborgerskap.

AfD er grunnleggende motstander av ”dobbeltpass”, altså at man får tysk statsborgerskap og samtdig beholder eller erverver et annet statsborgerskap, noe som ikke utelukker fornuftige og nødvendige unntak. Utover det må integrasjonskravene og kravene for å bli opptatt som statsborger heves betraktelig.

Valget om å få tysk statstilhørighet må være et bevisst valg gjort av en myndig innvandrer. Herunder utelukkes tysk statstilhørighet for barn med utenlandske foreldre, da dette har ført til utstrakt misbruk. Disse barna skal bare få tysk statsborgerskap ved fødselen dersom minst en av foreldrene er tysk. Territorialprinsippet må på dette grunnlag igjen fjernes fra rettsgrunnlaget.

10 Næringsliv, digitale verden og forbrukerbeskyttelse

10.1 Fri konkurranse sikrer vår velstand
Markedsøkonomisk konkurranse gir de beste ytelsene. Det har over tid vist seg at hvor det er tilbud og etterspørsel, gir det både selgere og kjøpere størst fordeler. Derfor sier AfD, jo mer konkurranse og jo lavere statens andel av økonomien er, jo bedre for alle. Konkurranse skaper frihet til å utfolde seg og å bestemme for seg selv, til å erverve privat eierskap til varer og produksjonsmidler, på eget ansvar inngå avtaler ut fra egne interesser, i valg mellom ulike tilbydere, både hva gjelder jobb eller andre tilbud. Slik kan den enkelte søke mulighetene til egen fortjeneste, men må også tåle konsekvensene om det skulle gå galt.

Forutsetningene for enhver konkurranse er klare regler som er like for alle aktører uavhengig av størrelse eller juridisk organisasjonsform, og at staten garanterer rettssikkerhet. Der hvor det kreves statlig intervensjon – for eksempel for å hindre monopoler og motvirke markedssvikt – bør den begrenses til det minimum som er nødvendig, og dette må være forutsigbart for innenlandske og utenlandske investorer. Det er en oppgave for konkurransepolitikken å håndheve dette.

10.2 Sosial markedsøkonomi skal erstatte planøkonomi
I tilknytning til våre ideer om statens rolle oppfordrer vi næringsdrivende til å legge en «ordensetikk» til grunn for en sosial markedsøkonomi, slik det er utviklet av Walter Eucken, Alfred Müller-Armack og Wilhelm Röpke og implementert av Ludwig Erhard (normer, regler og rammebetingelser som sikrer en fornuftig helhet). Sentrale prinsipper er eiendomsrett, egenansvar og fri prisfastsettelse. Beskyttelsen av den private eiendomsrett er her like nødvendig som åpne markeder, avtalefrihet og fri konkurranse med tilhørende konkurransepolitikk og monopolkontroll. Enhver form for statlig planøkonomisk inngripen leder før eller senere til feilslåtte allokeringer og korrupsjon. Det gjelder for oss, så vel som for den sosiale markedsøkonomiens fedre: Økonomi er alltid et middel til et mål, aldri et mål i seg selv. Den største risiko den sosiale markedsøkonomien for tiden er utsatt for, ligger etter vår mening i den uhørte redningsaksjonen for euroen som gjennomføres av statene i euro-området, og i den europeiske sentralbankens manipulering av pengepolitikken. Her blir grunnleggende markedsmekanismer, som forholdet mellom sparing og investering, undergravd, grunnprinsipper for ansvar settes over styr og forholdet mellom skyldnere og kreditorer blir ensidig forvrengt.

10.3 Internasjonal næringspolitikk må få ny retning
AfD vil markedsorientere verdensøkonomien på samme måte som den innenlandske økonomien. De internasjonale handelsforbindelser skal helst reguleres multilateralt på grunnlag av avtaler med World Trade Organization. Handelsavtaler skal ikke i noe tilfelle kunne undergrave de tyske sikkerhetsstandardene. Prinsippet om likebehandling i markedet må iakttas. Innenlandske og utenlandske selskaper må rettslig likebehandles. Våre borgere forblir den øverste autoritet i vårt land, parlamentets lovgivende kompetanse skal ikke innskrenkes.

10.4 Høye standarder for handelsavtaler
Frihandel er grunnlaget for vår velstand og for fredelig sameksistens. Økonomiske sanksjoner holder vi for å være fundamentalt galt. Vi ønsker å bygge ned handelshindringer i Europa og hele verden. Utenomøkonomiske tiltak av overordnet betydning må ta hensyn til tysk suverenitet. Derfor støtter AfD mellomstatlige internasjonale frihandelsavtaler. Disse må innebære likebehandling og ta hensyn til industrielle og sosiale standarder. Midlertidig beskyttelse er dog berettiget for økonomier i utvikling. Derfor er åpenhet og transparens tvingende nødvendig både ved forhandlinger om multilaterale avtaler og ved forhandlinger innen mellomstatlige internasjonale organisasjoner.

Enhver avgivelse av suverenitet gjennom frihandelsavtaler må avvises.

I næringslivet er voldgiftsdomstoler generelt et velprøvd institutt. Men i handelsavtaler må forholdet mellom nasjonale domstoler og voldgiftsdomstoler ordnes på en tilfredsstillende måte. Den som rammes av voldgiftsdomstolers avgjørelser, må alltid kunne bringe saken inn for nasjonale domstoler.

AfD er mot frihandelsavtaler som TTIP hvis de ikke er utformet transparent og gir balansert beskyttelse av interessene til de involverte parter, eller på uakseptabel måte griper inn i nasjonal rett.

I alle tilfeller har bare nasjonale myndigheter kompetanse til å inngå avtaler som går utover rammen for en ren frihandelsavtale, for eksempel slike som tilstreber beskyttelse for investeringer eller som tar sikte på annen harmonisering. Bare behandling i Forbundsdagen gir tilstrekkelig demokratisk legitimering.

10.5 Nedbygging av byråkrati
AFD ønsker et investerings- og innovasjonsfremmende økonomisk miljø. Vi ønsker å deregulere på bred front og redusere byråkratiet. Vi ser med bekymring på at det er for mye og ineffektive reguleringer. Vi ønsker å tenne entreprenørånd og slik bidra til gründer-virksomhet og ny-etableringer, og vi ser at dette hemmes av byråkratiske byrder. Nedbygging av byråkratiet er viktig for oss, og det begrenser seg ikke til å forbedre reglene, men betyr også en re-vurdering av om de virkelig er nødvendige.

10.6 Å bringe Tysklands teknologigrunnlag fremover
AFD ønsker å føre Tysklands teknologiske grunnlag ytterligere fremover gjennom en innovasjons- og teknologifremmende politikk. Vitenskapelige nyvinninger bør lettere kunne konverteres til salgbare produkter. Vi ønsker å fremme entreprenørskap. Selvstendighet må – spesielt for unge mennesker – igjen gjøres til noe som er verdt å strebe etter. Impulser til foretaksomhet må få lov å utfolde seg innen egnede statlige rammer.

10.7 Statlige subsidier må reduseres og gjøres tidsbegrensede
Subsidiejungelen på føderalt, delstatlig og kommunalt nivå, samt EU, den føderale arbeidsmarkedsetaten og spesielle fond, ønsker vi konsekvent å redusere i den grad en sjekk av deres virkning og effektivitet tilsier. Hvis subsidier i enkelttilfeller fremstår som økonomisk relevant, må de gjøres midlertidige. Bare rent unntaksvis kan det offentlige selv være en entreprenør. Den demokratisk valgte organene på det respektive myndghetsnivå skal utøve full kontroll over den økonomiske virksomhet offentlige myndigheter driver.

10.8 Ingen privatisering mot borgernes vilje
Folkeavstemninger på de respektive forvaltningsnivåer må avgjøre om det skal gjennomføres privatisering, spesielt om det er i allmennhetens interesse hva gjelder offentlige boliger og tomter. AfD avvise hemmelige privatiseringskontrakter.

10.9 Middelklassen (små og mellomstore bedrifter) er hjertet i næringslivet
Vår politikk for små og mellomstore bedrifter er overordnet. AFD er ikke for subsidier for middelklassen, men heller ikke for at de multinasjonale selskaper skal ha fordeler. Vi vil ha de samme regler for alle, enten store eller små, i alle bransjer. I tillegg til skattepolitikken består vårt bidrag til SMB-sektoren i nedbygging av byråkrati og en slutt på overregulering. Enhver regeletterlevelse forårsaker kostnader som er lavere for de store selskaper enn for små og mellomstore bedrifter.

Vi vil derfor tydelig forenkle for eksempel kravene på statistiske opplysninger, bedriftspålegg, sikkerhetsbestemmelser eller minstelønn. Ikke minst viktig er vårt bidrag til tryggere allmenne betingelser: offentlig sikkerhet og bedre infrastruktur, fremfor alt en politikk som setter et gjenopplivet demokrati i sentrum. En slankere men sterkere stat. En stat man kan regne med når man trenger den, og som ikke stikker byråkratiske kjepper i hjulene for de som vil sette i gang noe.

10.10 Digitalisering som mulighet og utfordring
Digitalisering er blitt en uomgjengelig del av det moderne samfunn. Den bestemmer snart alle livsområder, overtar på mange felt kontrolloppgaver og fremmer i høyeste grad kommunikasjon. På grunn av dette må datasikkerhet prioriteres foran andre hensyn og dens virkeområde utvides til alle personlige opplysninger. Den frie meningsutveksling og den frie utfoldelse av personligheten nødvendiggjør et sterkt personopplysningsvern.

10.10.1. Åpen kildekode for programvare og enkryptering
Den offentlige forvaltning arbeider på alle nivåer med sensitive opplysninger om befolkningen. Som regel brukes datamaskiner med operativsystemer og programvare fra utenlandske produsenter. Ved sikkerhetsoppdateringer har disse produsentene alltid tilgang på disse datamaskinene. Brukerne har ingen mulighet til selv å kontrollere oppdateringene. Disse aksessmuligheter er ugjennomsiktige og kan også utnyttes av cyber-kriminelle eller av andre lands hemmelige tjenester. Angrepsvektorene for cyber-krig er mangfoldige.

AFD krever derfor som et minimum at forvaltningen i Tyskland tar i bruk operativsystemer og programmer som er basert på åpen kildekode, og hvor det kan sjekkes ut på forhånd om uautorisert tilgang er mulig.

10.10.2 Sikker kommunikasjon som lokaliseringsfortrinn og borgerrettighet
I Tyskland er et ikke bare myndighetene som i hovedsak arbeider med programvare som ikke er utviklet her i landet. Det samme gjelder industrien. Utilsiktet informasjonslekkasje er ikke bare mulig men sannsynlig. Således kan etterspørsel etter nasjonal programvare ses på som en fordel for hele det tyske næringsliv, som i 2014 led tap på grunn av industrispionasje på rundt 51 milliarder euro. Myndighetenes maskinvare må av sikkerhetsgrunner anskaffes sentralt og sjekkes for manipulering/infiltrering. At produksjonen skjer innenlands, vil ytterligere bedre sikkerheten. Ende-til-ende kryptering skal ikke være forbudt eller på annen måte begrenset. AfD anser sikker kommunikasjon som en borgerrett.

Digitalisering av tysk litteratur er en oppgave som påhviler Tyskland. Bare den egne befolkningen og tyske litteraturfagfolk kan verdsette tysk litteratur. Mulig royaltykrav til utenlandske foretak for innlesing av tysk litteratur skal forhindres gjennom lovgivningen.

10.11 Modernisering og styrking av forbrukerrettigheter

10.11.1 Bedre merking av matvarer
Vi vil ta forbrukernes rettigheter inn i det 21, århundre. Vi vil ha åpenhet i informasjonen for å fremme ansvarlighet og kontroll. Dette medfører også styrking av institusjoner som Stiftung Warentest og forbrukersentralene. Delegering av kompetanse i forbrukervern foretatt av EU, blir, ifølge subsidiaritetsprinsippet, å revurdere, og i så fall å tilbakeføre til nasjonal kontroll. Europeisk eller internasjonal harmonisering av standarder skal ikke tillates å svekke den oppnådde grad av vern.

Matvarer som i stor skala markedsføres i Tyskland, må være merket med opplysninger om opprinnelse, tilsetningsstoffer og kvalitet. Merkingen må i alminnelighet være forståelig. Kjemisk behandlet mat eller kosttilskudd må testes på farmasøytisk måte. Uskadelighet må dokumenteres med undersøkelser over lang tid.

10.11.12 Holdbare produkter i stedet for planlagt foreldelse
Enkelte produsenters forsøk på å kunstig forkorte et produkts levetid (planlagt foreldelse/innebygd slitasje) i kundens disfavør, må motvirkes av offentlighetsarbeid og uavhengig produkttesting. Vi ønsker at slike tester foretas oftere.

10.11.13 Test av tekstiler og leketøy for skadelige stoffer
Risikable kjemiske stoffer må absolutt underlegges testprosedyrer. Dette gjelder spesielt for importerte tekstiler. Leketøy må testes for skadelige stoffer før de markedsføres, og tillates når det ikke er noen betenkeligheter. Det må være fritt for kunststoffmykningsmidler, gift og annet skadelig. Her, som i andre produktgrupper må godkjent-merking som for eksempel CE-tegnet bare brukes etter uavhengig og nøytral test.

10.11.4 Modernisering og forbedring av vannleveranser
Vann er en livsbetingelse, men presset av det moderne liv. Detaljerte analyser av drikkevann gjenspeiler det 21. århundres problemer. I avløpsvannet finner vi, ved siden av nitrater, også rester av medikamenter og droger, nanopartikler og plasttråder. Analyser og tilretteleggelse av vann til drikkevann må forholde seg til denne situasjonen. Vannbehandlingen må moderniseres og forbedres, for at slike stoffer ikke skal være en helsefare for forbrukerne.

10.11.15 Utenomrettslige avgjørelsesmåter i konflikter med leverandører
Ved konflikter med selgere/produsenter bør avgjørelser skje raskt. Derfor går vi inn for utenomrettslige behandlingsmåter. Dette utelukker ikke rettslig behandling. Forbrukeren må uten problemer raskt kunne bytte leverandører av vann, strøm, gass eller telefon, og uten at det oppstår brudd i leveransen.

Der det måtte foreligge alvorlige konstruksjonsfeil, går vi inn for at produsentens ansvar utvides til ti år.

11 Finans og skatt
Vi vil reformere Tyskland. Det kan ikke skje uten en radikal skatteretts-reform. Vi vil stadig kjempe for et enklere og mer rettferdig skattesystem, som reduserer skattebyrden spesielt for middels og lavere inntekter.

11.1 Rettferdig skatt gjennom AfD-skattesatser
Vi vil ha nye inntektskattesatser med færre nivåer og et betydelig høyere fribeløp.

Fribeløpet skal være på nivå med den utleggsfrie inntekten (den inntekt som er beskyttet mot gjeldsinndrivelse). De nåværende skattenivåer fører til en urimelig belastning på middelklassen som de viktigste bidragsytere til samfunnet og til skjult skatteøkning gjennom det man kan kalle «stille skatteskjerping», det vil si at skattene skjerpes ved at inflasjonen bringer inntekter oppover progresjonsskalaen uten at det foreligger tilsvarende økning i den reelle inntekt. Den «stille skatteskjerping» vil vi fjerne ved å indeksregulere skattesats-trinnene. Indeksreguleringen vil omfatte fribeløpet, skattetrinnene og fradragsberettigede standardbeløp for å unngå snik-økning av skattene.

AfD har som mål at beskatning skal være uavhengig av juridisk organiasjonsform. Dermed unngås at rene skattemessige hensyn motiverer komplekse selskapsstrukturer, som fører til ekstra arbeidsbelastning for bedrifter og offentlige etater. Driftsresultatet til selskaper og enkeltmannsforetak skal, uavhengig av juridisk organisasjonsform, være gjenstand for den samme beskatning på alle nivåer.

11.2 Maksimumsgrense for skatter og avgifter
Vi vil begrense statens makt over borgerne. Det er da nødvendig å begrense statens oppgaver, og redusere hvor mye staten forsyner seg av borgernes inntekt og formue. AfD vil ikke bebyrde borgerne med ytterligere skatter og avgifter. Analogt med gjeldstaket i dag, vil vi ha et bindende skatte- og avgiftstak i Grunnloven, slik at den maksimale belastning ikke skal overstige en fastsatt prosentandel av bruttonasjonalproduktet. Skatter og avgifter skal ikke kunne økes etter forgodtbefinnende i fremtiden. Skatteøkninger og nye skatter kan bare innføres innenfor skattetaket. Den øvre grensen skal tilsvare dagens skatte- og avgiftsbyrde.

11.3 Innføring av familiedeling
I tillegg til den grunnleggende og gjennomgripende reform av inntektsskatten ved innføring av AfD-skattesatser vil vi justere skatteretten også på andre måter for å sikre Tysklands fremtid.

Vi står for en rettferdig inntektsbeskatning av familier basert på familiedelings-prinsippet

11.4 Avskaffelse av bedrifts-, formue og arveskatt
AfD går inn for en reform av kommunenes finansiering. I denne sammenheng er det nødvendig med en ny vurdering av bedriftsbeskatningen. I stedet for skatt på næringsvirksomhet kan kommunene gis andre kilder til skatteinntekt. Utformingen av skattesystemet må følge prinsippet om selvforvaltning, hvoretter kommunene i utgangspunktet skal utforme bestemmelser om skatteobjekt og skatteinnkreving. AfD vil oppheve formuesskatt og arveavgift, som det nå er snakk om å høyne. Dette er begge eiendomsskatter, dvs at de ilegges uavhengig av skattesubjektets økonomiske yte-evne. Det er en skatt som ilegges formuesgoder som typisk stammer fra allerede beskattet inntekt. De er administrativt uforholdsmessig kostbare å innkreve, og deres bidrag til statskassen er marginale. Arveavgiften er spesielt middelklassefiendtlig [uheldig for små og mellomstore bedrifter] og stimulerer til ellers uheldige, skattemotiverte disposisjoner i forbindelse med overgang til neste generasjon. De kan føre til salg eller avvikling av av virksomheter I tillegg kan mange eiendeler ikke verdsettes på en rettssikker måte. Dessuten er det uforholdsmessig kostbart å innkreve dem i forhold til deres fiskale bidrag.

11.5 Harmonisering av omsetningsavgifter
AfD vil harmonisere omsetningsavgiftene i tysk skatterett.

Skattefritak og rabatter skal kun gis der allmenne interesser tilsier det. AfD vil utvide adgangen til moms-registrering for små bedrifter.

11.6 Beholde konkurransen mellom de nasjonale skattesystemer i det nasjonale skattesystem
AFD vil bevare den nasjonale skatteleggingskompetanse og går inn for konkurranse mellom de nasjonale skattesystemene. AfD er avgjort i mot at EU skal gis egen skattleggingsmyndighet.

11.7 Gjeninnføre taushetsplikt i bank- og skattesaker
De gjennom mange år regjerende partier har de facto fjernet taushetsplikten både i forbindelse med skatt og i forbindelse med banktjenester. Adgangen til bokettersyn skal være åpen for myndighetene. Mens det i 2014 var totalt 237 126 forespørsler om kontoinnsyn, var dette antallet i 2015 økt med rundt 27 prosent til 300 944. Borgerne skal ikke være gjennomsiktige undersåtter. Fildelingsprogrammer som FACTA og Swift skal ikke misbrukes til overvåking av borgerne. I tillegg blir taushetsplikten for skattedata undergravd ved utveksling av skatteopplysninger. Skattadata om tyske borgere er sensitiv informasjon, som bør behandles fortrolig av staten og ikke deles med andre institusjoner eller fremmede stater. AfD går dermed inn for gjenopprettelse av taushetsplikt for bankene og skattemyndighetene.

11.8 Styrking av føderalisme og selvstyre
Afd er for selvstendige og sterke lokale myndigheter. Vi ønsker å muliggjøre regional og lokal selvforvaltning og garantere subsidiaritetsprinsippet, slik at regional egenart og særtrekk kan ivaretas. Tyskland har alltid, i motsetning til Frankrike, vært en føderal stat. Vi vil at føderalitet igjen skal vektlegges. Vi er mot at forbundsregjerIngen skal overstyre og gripe inn i lokale og regionale saker. Politikk bør utøves lokalt, og følgelig må også finansiering skje lokalt, slik at politikerne ansvarliggjøres. Utjevningen mellom delstatene må revurderes slik at man kan unngå slikt som at Berlin subsidieres med 3,5 milliarder euro årlig.

AfD står for en nyordning av finansieringssystemet mellom føderalt nivå og delstatsnivå, for å hindre tvister mellom de ulike nivåer og for å etablere klare ansvarsforhold.

Myndighetene på føderalt, delstatlig og lokalsamfunnsnivå trenger egne finansieringskilder, slik at de selv finansierer sin virksomhet. En klar oppgavefordeling skal muliggjøre konkurranse mellom delstatene. Vi krever autonome delstater og kommuner, som ikke skal være prinsipielt beskyttet mot betalingsudyktighet (konkurs).

På samme måte som på europeisk nivå, går vi her inn for en ikke-bistandsklausul, slik at føderale redningsaksjoner overfor delstater eller kommuner som har stiftet i overkant mye gjeld skal være forbudt.

11.9 Statsgjelden skal planmessig avvikles
AfD vil vende tilbake til balanserte budsjetter og tar til orde for en skrittvis nedtrapping av den oppsvulmede offentlige gjeld. Kommende generasjoner skal ikke måtte tåle følgene av den senere tids kortsiktige overforbruk, i form av en stadig høyere rente- og avdragsbyrde.

Vi vil konsolidere de offentlige finanser ikke bare for å redusere den relative statsgjelden. Også den nominelle [absolutte] gjeld må reduseres, for å kunne håndtere økende renteutgifter i tilfelle høyere rentenivå i fremtiden. Vi vil derfor planmessig betale ned på gjelden. Vedvarende lave renter truer pensjonen for store deler av befolkningen.

11.10 Det må fortsatt være fri adgang til å benytte kontanter
Å benytte kontanter er en borgerlig frihetsrett. Vi er derfor for at kontanter fortsatt skal være lovlig betalingsmiddel, uten innskrenkninger i dette – motsatt bestrebelser fra forbundsregjeringen, Det internasjonale pengefond (IMF), den europeiske sentralbank og enkelte EU-medlemsstater. En kontantløs stat innebærer å behandle alle borgere uten videre som om de alle sammen opererer i en svart økonomi, er kriminelle eller endog har terrorhensikter. En slik grad av kontroll er ikke forenlig med en liberal, frihetlig rettsstat.

En økonomi basert fullt ut på elektroniske penger gjør innbyggere og næringsliv avhengig av at de nødvendige datasystemer for betalingsoperasjoner ikke svikter. Om formuer på konto kun foreligger elektronisk, kan de oppløses i løse luften eller i det minste midlertidig sperres, eller nye innskudd stoppes, som i tilfellet av et vellykket cyber-angrep.

Kjerneproblemet er statens politikk med stadig å øke den offentlige gjelden. For å beholde kontrollen, forsøker man seg så med finansiell represesjon. Med avskaffelse av kontanter vil pengenes rolle som uomtvistet verdimåler bli kraftig innskrenket. Staten vil kunne ekspropriere alle kontoinnehaveres innestående, uten at man har den muligheten som ellers ville være den eneste, nemlig å flykte til kontanter. Også innehavere av obligasjoner eller livsforsikrings-poliser kan oppleve gradvis ekspropriering gjennom negativ rente, og kan bare redde seg gjennom å forflytte sine midler til mer risikable aktiva-typer.

Et forbud mot kontanter vil bety at all betaling måtte skje elektronisk. Dette åpner opp for at myndighetene og bankene oppnår total kontroll med alle pengestrømmer og all økonomisk virksomhet, til dels også over hvor de befinner seg. Fra den gjennomsiktige bankkunde beveger vi oss til det gjennomsiktige menneske – utsatt for total overvåking helt inn i de mest intime livsområder. En slik kontroll over alle finansielle transaksjoner påminner om en totalitær stat, og det vil grunnleggende endre samfunnslivet. Nesten all økonomisk aktivitet mellom mennesker vil være gjenstand for myndighetenes innsyn. Tiltak fra borgernes side for å bevare en rest av privatliv ville, under dekke av kamp mot kriminalitet, møtes med repressive tiltak fra myndighetene. Det som tidligere var taushetsbelagte bankopplysninger, blir fullt offentlig tilgjengelig informasjon.

11.11 Pengesystemet må vurderes på nytt – gull bringes tilbake
Vår bekymring gjelder også det monetære systemet selv. Sentralbankene forfølger en intervensjonistisk-kunstig nullrentepolitikk og dette vil trolig fortsette – hittil til negative rentesatser. Slike tunge inngrep i borgernes finansielle eiendoms- og frihetsretter fører i siste instans med tvingende nødvendighet til en ikke-ønskelig vekst i statens og finanssektorens makt.

Ut fra vår bekymring for vårt pengevesen vil vi også tenke gjennom om det er nødvendig med en grunnleggende reform av pengesystemet, med sitt kartell fra sentralbank til kommersielle banker til skapingen av kredittgjeld. For at Tyskland skal ha alle muligheter åpne til, gjennom en demokratisk beslutning, å ha en stabil valuta, skal Forbundsbankens gullreserver utelukkende oppbevares i Tyskland

12 Energipolitikk

12.1 Klimapolitikk: Gå bort fra feilspor, verne miljøet
Klimaet har endrer seg så lenge jorden har eksistert. Klimapolitikk er basert på uetterrettelige datamodeller fra IPCC (FNs klimapanel). Karbondioksid (CO2) er ikke en forurensning, men en uunnværlig bestanddel av alt liv.

IPCC forsøker å bevise at de menneskeskapte CO2-utslippene fører til global oppvarming med alvorlige konsekvenser for menneskeheten. Det vises til datamodeller, hvis konklusjoner ikke kan bekreftes ved målinger eller observasjoner. Så lenge jorden har en atmosfære, vil det være kalde og varme perioder. Vi lever i dag i en varm periode med temperaturer lignende middelalderens og den romerske varmetid. Datamodellene til IPCC kan ikke forklare disse klimaendringene.

I det 20. århundre steg den globale gjennomsnittstemperaturen med om lag 0,8 grader. Men i de siste 18 årene har det ikke vært noen stigning i motsetning til IPCCs prognoser. Dette selv om CO2-utslippene i denne perioden økte mer enn noensinne.

IPCC og den tyske regjeringen underslår de positive effektene CO2 har på plantevekst og dermed på den globale matforsyningen. Jo mer det er av det i atmosfæren, dess sterkere er planteveksten.

Under slagordet “Klimanøytralt Tyskland 2050” og gjennom “dekarbonisering” misbruker den tyske regjeringen den økende CO2-konsentrasjonen til “den store transformasjonen av samfunnet”, med det resultat at den personlige og økonomiske frihet blir massivt begrenset. For å nå dette målet, planlegges tvangsredusering av CO2-utslippene med mer enn 85 prosent. Dette vil svekke økonomien og gi lavere levestandard. På den måten vil vår hittil sikre strømforsyning bli destabilisert og gjort enda dyrere. I tillegg skal varmeproduksjonen fra fossilt brensel i praksis ned til null.

AfD sier derfor ja til miljøvern, men gjør slutt på “klimapolitikk” og på planene for dekarbonisering og “transformasjon av samfunnet”. Vi vil bekjempe oppfatningen av CO2 som en forurensning, og avstå fra soloutspill fra tysk side om å redusere CO2-utslipp. Klimavernorganisasjoner skal ikke lenger støttes.

12.2 Fornybar-energiloven kan ikke reformeres
Hver vellykket energipolitikk må ha tre mål i sikte. Strømforsyningen må være trygg, billig og miljøvennlig. Tidligere energiforsyningssystemer hadde alltid disse målene, men dette ble oppgitt ved Fornybar-energiloven (EEG, Erneuerbare‐Energien‐Gesetz).

EEG og snuoperasjonen innen energi setter kraftforsyningen i fare. Av tekniske årsaker vil strømprisen bli drevet i været. Vindmølleparker ødelegger det vakre kulturlandskapet vårt og er en dødelig fare for fugler.

Den elektrisiteten som blir generert av vind- og solenergi svinger stadig mellom null og full effekt. Den installerte kapasiteten på disse ustabile kraftprodusentene er allerede mer enn 80 gigawatt, og kunne derfor ha vært tilstrekkelig til å forsyne Tyskland fullstendig med strøm selv ved maksimalt forbruk. Men reelt sett har disse fornybar-energianleggene i 2014 i gjennomsnitt bare levert knappe 15 % av nominell effekt; i 90 dager i året sågar mindre enn fem prosent. Derfor kan disse anleggene ikke engang erstatte ett enkelt konvensjonelt kraftverk. Dessuten medfører de en massiv utvidelse av ledningsnettet som driver kostnadene enda mer. Det økende antall ustabile kraftprodusenter er en tiltagende trussel mot nettstabilitet. Antallet stabiliserende nettinngrep har økt tilsvarende. Disse har vært nødvendige for å unngå strømbrudd, delvis eller totalt.

EEG er statlig planøkonomi og en avsporing fra den sosiale markedsøkonomien. Begrunnet med klimavern blir de ellers ikke-konkurransedyktige anleggene massivt subsidiert. Dette gjøres ved statlig tvangsmarkedsføring ved hjelp av prioritert innmating og tjue års garantert innmatingstariff. Kostnaden for disse subsidiene, så langt 27 milliarder euro per år, blir lagt på forbrukerne ved EEG-avgifter. Strømprisene har allerede doblet seg det siste tiåret. En ende på denne prisøkningen er ikke å forvente. Som et resultat av dette finner det sted en gigantisk omfordeling av formue fra befolkning og næringsliv til de få subsidievinnerne.

Til tross for den stadig økende antall av fornybare energianlegg, har CO2-utslippene siden 2000 vært uendret på grunn av den raske utfasingen av kjernekraft. Store områder, også skogsområder, forvandles til industrielle områder – med alle negative virkninger det medfører på natur og mennesker. Det samme skjer nå med utvidelse av høyspenningsnettet. Byggingen av ytterligere fornybar-energiinstallasjoner har nådd grensen.

Kraftig vind over store områder og skyfrie dager fører i dag til et ikke-benyttbart strømoverskudd. Motsatte værforhold resulterer i strømmangel som bare lar seg utligne ved konvensjonell strømforsyning. Å nyttiggjøre overskuddskraft, ville bare være mulig med store strømlagringssystemer. Men disse finns ikke. Her gjelder setningen: “Uten store strømlagringssystemer er omlegging til fornybar energi ikke mulig, med store strømlagringssystemer er den altfor dyr”.

Imidlertid foreligger det solide juridiske betenkninger som klassifiserer EEG som forfatnings- og europarettsstridig. Det blir blant annet påvist at hevingen av EEG-avgiftene for strømkundene er urettmessig. Det eneste akseptable finansielle instrumentet vil være skatt. EEG skal heller ikke kunne inneholde noen forpliktelse for den endelige forbrukeren til å betale EEG-avgiften.

AFD går derfor inn for at EEG avskaffes uten erstatning. Det kan ikke være tabu å stille spørsmål angående omfanget EEGs subsidieforpliktelser.   AFD vil politisk hverken favorisere eller diskriminere de enkelte energikildene. Vi vil generelt avskaffe prioritert innmating av strøm. Vi er mot kvote-/auksjonsmodeller, som brukes til å gjennomføre statlige planøkonomiske mål i energipolitikken. Nettleiekostnader skal legges om rettferdig for alle strømleverandørene. Vi vil avskaffe strømavgiften og dermed umiddelbart lette situasjonen for strømkundene. Det er vårt mål å atter bringe det tyske kraftforsyningssystemet tilbake til en teknisk stand som garanterer en sikrere, mer kostnadseffektiv og miljøvennlig strømforsyning. AFD går inn for at EEG, allerede stemplet som forfatnings- og europarettsstridig, blir rettslig prøvet i den føderale forfatningsdomstolen.

12.3 Om beskyttelse av leietakere og eiere: Avskaffelse av Energispareforskriften og Fornybar-energi-varme-loven
Omtrent 80 prosent av det globale forbruk av primærenergi, og dermed CO2, blir produsert ved å brenne naturgass, olje og kull. Denne forbrenningen blir anklaget for å være ansvarlig for menneskeskapt klimaendring.   Størstedelen av forbruket går til generering av varme eller kulde i bygninger. Da dekarboniseringen skal redusere CO2-utslipp med mer enn 85 prosent innen 2050, må bygningene etter Energispareforskriften (EnEV) isoleres tilsvarende kraftig. Den nødvendige restvarme skal ifølge Fornybar-energi-varme-loven (EEWärmeG) i størst mulig grad produseres av “fornybare” energikilder (EE).

Kostnadene ved tiltak for å realisere EEG og energiomlegging, blir underkommunisert eller fortiet fra regjering og profitørers side. Kostnadene er mer enn 3.000 milliarder euro. Huseiere og leietakere de må bære disse. Som demonstrert av fagfolk, blir de ønskede effektene bare oppnådd ved noen få bygningskonstruksjoner med dårlig isolasjon. I tillegg forårsaker isoleringen ofte massiv skade på bygningene, som et resultat av f.eks. mangelfull luftutveksling, men også av fuktgjennomtrengning og alge- og soppangrep på ytterveggene. Verneverdige bygninger blir ødelagt. I tillegg øker isolasjonsmaterialer av isopor brannfaren.

Et målbart lavere energiforbruk blir derimot bare sjelden oppnådd. Ofte skje det motsatte da isolasjonsmaterialene forhindrer gjennomtrengning av varmen som genereres av solen. For varming og kjøling er EE i det lange løp ikke konkurransedyktig sammenlignet med energien er fra fossil og kjernefysisk brensel. De årelange skremselsscenarioene med fremtidig strømmangel har stilltiende blitt forlatt. Høyteknologiske varme- og kjølesystemer, for eksempel bruk av kondenseringsteknologi og varmegjenvinning, vil nesten overflødiggjøre EE. I tillegg kommer bruk av solvarme og jord- og luftvarme ved hjelp av varmepumper.

Derfor er AFD forpliktet på å avskaffe EnEV og EEWärmeG uten å erstatte dem. Vi vil avslutte den statlige overkjøringen av byggeiere, boligeiere og leietakere med mas om tiltak for isolasjon og økt energieffektivitet. De overdrevne standardene for EnEV og EEWärmeG må ikke lenger få drive i været bygg- og renoveringskostnadene – det være seg berettigede eller vilkårlige. Leieprisene må også være overkommelige for borgere med middels og lav inntekt.

12.4 Bioenergi: Stopp subsidier og prioritert innmating
“Fornybar” energi leverte i 2014 om lag 11 prosent av forbruket av primærenergi i Tyskland. Vel syv av disse prosentene, eller to tredjedeler, ble produsert fra biomasse. Dette fordeler seg på 3,3 prosent i varme- og kraftforsyningen og på 0,8 prosent i framstillingen av biodrivstoff.

Varmeenergien fra biomasse blir brukt både for oppvarmingsformål, så vel som for prosesser i industrien. Elektrisiteten generert fra biomasse blir sterkt EEG-subsidiert. Kraftproduksjonskostnader på biogassanlegg er opptil 215 euro per megawatttime på det høyeste. Driften av slike anlegg i distriktene forurenser ofte miljøet. Biodrivstoff blir produsert i storskala industrianlegg og indirekte subsidiert via et kvotesystem. Den obligatoriske innblandingen av biodrivstoff i diesel og bensin økte prisen i 2014 med ca 0,4 cent per liter. På grunn av den lave effektiviteten av fotosyntesen (mindre enn 1 prosent) blir forbruket av jordbruksareal til bioenergi uforholdsmessig stort. Arealbruken er derfor i konkurranse med matproduksjon. Derimot er det fornuftig å nyttiggjøre biologiske avfall til bioenergiproduksjon.

Derfor går AFD inn for oppheve subsidiering og prioritert innmating av elektrisitet fra biogassanlegg ved å avskaffe EEG. Subsidieringen av biodrivstoff gjennom kvotesystemet skal innstilles.

12,5 Fracking: Utforske risiko og muligheter, ikke uten medbestemmelse fra innbyggerne
Fracking (utvinning av olje og gass fra skifer) kan innebære risiko så vel som en betraktelig utvidelse av verdens energireservoar. Hvis metoden er forskningsbasert og trygg, kan den redusere krangel og militære konflikter om olje og gass. Derfor vil AFD trekke tilbake den restriktive “fracking loven” som ble vedtatt i Forbundsdagen i 2015. Vi ønsker å vurdere fracking etter de eksisterende strenge tyske miljø- og gruvelovene med hensyn på teknologi, fordeler og risiko. Dersom risikoen er håndterbar, ønsker vi å utvikle fracking og gjøre kjent mulige lokaliseringer. Befolkningen skal informeres objektivt om de økonomiske og politiske fordeler av fracking i forhold til den reelle risikoen. AfD er mot å starte fracking for olje- og gassutvinning på nye steder så lenge den tyske energiforsyningen er sikret. Til syvende og sist ligger vedtaket om bruk av frackingteknologi på egnede steder, i hendene på de berørte innbyggerne gjennom demokratiske avgjørelser lokalt.

12.6 Kjernekraft: Utforske alternativer. Inntil da forlengelse
Avgjørelsen om utfasing av kjernekraft mellom 2002 og 2011 var ikke saklig begrunnet, og den var skadelig for økonomien. Så lenge strømforsyningen lokalt ikke er sikret gjennom hele døgnet, vil AfD gå inn for, i en overgangsfase, å tillate en levetidsforlengelse av fortsatt opererende atomkraftverk, de sikreste i verden. Fare for strømkollaps eller import av elektrisitet fra usikre utenlandske atomkraftverk, er ikke noe alternativ verken for tysk næringsliv, eller for ønsket om å redusere kjernekraftrisiko.

Det er galt å prøve å kvitte seg med radioaktiv avfall for evig og alltid. I stedet det skal være lagret tilgjengelig og katalogisert på trygge steder, der når det er mulig, bearbeides etter tekniske nyvinninger og gjenbrukes.

Offentligheten har rett til å forstå hvorfor ingen annen stat av sammenlignbar økonomisk betydning følger det tyske eksempel. Vi ønsker å tillate at forskning på kjernekraft, samt reaktor- og kraftverkteknologi, skal gjenopptas eller fortsette. Vi vil tillate forskning på ressursbesparende gjenvinning av avfall fra kjernekraft. Forskning på alle andre former for energi skal også prioriteres.

13 Natur og miljø, landbruk og skogbruk
Vi er ansvarlige overfor fremtidige generasjoner.

Vi ønsker å opprettholde en intakt og variert natur. Et sunt miljø er livsgrunnlaget for alle mennesker og for fremtidige generasjoner.

13.1 Intakt natur og sunt miljø
AfD står for et miljø- og naturvern der mennesket ikke betraktes som et fremmedlegeme og forstyrrende element, men inkluderes i en omfattende handlingsplan. Vi lar oss lede ut fra erkjennelsen av at et sunt og artsrikt miljø representerer livsgrunnlag for alle mennesker og for fremtidige generasjoner. Derfor må det tas forholdsregler for å beskytte goder som jord, vann, luft, landskap, dyr og planter. Satsingsområder for AfDs miljøpolitikk er derfor landskapsvern, redusere forurensninger av jord og vann og forbedret luftkvalitet. Effektiv støybeskyttelse hører også med.

Inntil det eventuelt klart kan bevises at glyforsat er trygt for mennesker og dyr, vil AfD vil ha et forbud mot bruk av dette plantevermiddelet som WHO har klassifisert som “sannsynligvis kreftfremkallende”.

13.2 Stoppe ukontrollert utbygging av vindkraft
For å beskytte landskapet, tar vi avstand fra videre ukontrollert utbygging av vindkraft. Vindparker skal bare tillates på steder der det ikke er forventes betydelige ulemper for mennesker og natur.  I lokaliseringsspørsmål skal borgernes mening i berørte områder veie tungt.

13.3 Dyr har følelser
Dyr er medskapninger og ikke livløse objekter. Som levende vesener har de en rett til å bli behandlet humant i privat og kommersiell sammenheng. Dette ser vi bare delvis opprettholdt i industrielt landbruk og i sirkussammenheng. Bruken av antibiotika i husdyrhold må ytterligere reduseres ved hjelp av egnede tiltak. Dyr og animalske produkter må være fri for antibiotikarester.

13.4 Slakting: Ikke uten bedøving
AfD ser på den pinefulle slaktingen av dyr uten forutgående bedøvelse som uforenlig med statens målsetting for dyrevern. Siden både jøder og muslimer aksepterer elektrisk korttidsbedøvelse i forkant av slakting, tar vi til orde for opphevelse av unntaksreglene for trossamfunn som går utover dette i § 4a (2) avsnitt 2 i dyrevernloven.

13.5 Genteknologi i landbruket
Genenes fascinerende verden kan se ut til å ligge som en åpen bok i hendene på vitenskapen. Dens talsmenn lover at teknologien skal fjerne sykdommer og sult i verden, men må samtidig medgi at genteknologien medfører risiko for menneske, flora og fauna som det er vanskelig å beregne. AfD er åpen for en utforskning av genteknologi undergitt sikkerhetskrav, men så lenge risikoen ikke er klarlagt, er vi er imot enhver anvendelse som går utover det forskningen kan stå inne for. Genteknologitillatelser skal utelukkende føderale myndigheter kunne gi. Genmodifisert mat og fôr skal merkes.

Patentering av genetisk materiale og frø er ledsaget av en økende monopoliseringstendens i den kommersielle handelen med frø. Derfor vil AfD redusere avhengigheten av d storkonsern i matforsyningen, opprettholde frømangfoldet og dermed også biologisk diversitet i det vi spiser.

13.6 Landbruk: Mer konkurranse. Mindre subsidier
AfD går inn for at jordbruksarealene blir brukt til matproduksjon og ikke i stadig større grad til andre formål. Derfor går vi imot alle former for spekulasjon med jordeiendommer fra internasjonale selskapers side og imot økt dyrking av biomasse for energiproduksjon. AfD er overbevist om at moderne landbruksenheter med regional forankring er best egnet til miljøriktig og markedstilpasset produksjon. Målet er en bærekraftig produksjon av sunne høyverdige næringsmidler fri for sprøytemiddelrester til en konkurransedyktig pris. Også her ønsker vi en detaljert varedeklarasjon og opprinnelsesmerking. Den begrensede informasjonsplikten tilvirkeren har i følge EU-direktivene, bidrar til å føre forbrukeren bak lyset.

Overntående kan oppnås med ulike virkemidler for landbruket. AfD vil forbedre rammebetingelsene for mellomstore landbruksenheter med miljøvennlig produksjon. EU-subsidier som er spredt tynt utover og byråkratisk overregulering vil gradvis bli kuttet ned. Bønder trenger igjen mer frihet til å ta egne avgjørelser. Bondeyrket må bli attraktivt igjen.

13.7 Fiskeri, skogbruk og jakt: Tett på naturen
Fiskeri er et kulturgode. Våre fiskere skal støttes ved å sørge for at de konkurrerer på like vilkår og ved at de deltar i fangstkvotefastsettelsene. Å knytte fangstkvoten til fiskebåten hindrer generasjonsskifte i fiskeriet og gjør videre utvikling umulig. Derfor skal denne ordningen er avskaffes. Lokale fiskeprodukter skal også gis støtte på et nasjonalt nivå. Vi er imot forbud mot garnfiske i vernesonene i Østersjøen og utvidelse av kjerneområdene for vern.

AfD er ønsker en naturtilpasset skogforvaltning, som har en helhetlig tilnærming til skogen som mål, der en tar hensyn til dens økonomiske, økologiske og sosiale funksjon. AfD er forpliktet på tradisjonelle verdier og opparbeidet kompetanse innenfor skogspleie og jakt. Vi ser på jegere som naturvernere hvis fagkompetanse må få øket anerkjennelse.

13.8 Konkurranse om landareal: Ikke på bekostning av landbruk og skogbruk
Byggeprosjekter og utvikling av infrastrukturen skjer ofte på bekostning av jordbruks- og skogbruksareal. Åker, eng og skog anser vi som spesielt verdifulle. Ekspropriasjon til naturvernformål skal minimaliseres og som hovedregel ikke skje på bekostning av jord- og skogbruksareal.

14 Infrastruktur, transport og bolig
Fremskredent forfall kjennetegner tilstanden til mange offentlige installasjoner – både kommunikasjonsnettet (veier, broer, jernbaner, kabel og datanett), så vel som offentlige bygg (skoler, universiteter, sykehus, kulturinstitusjoner, administrasjonsbygg, idrettsanlegg, etc.). De offentlige tjenestene som strøm, vann, gass, fjernvarme, kloakk, veivedlikehold, renhold og parkvesen, lider under forfall og dårlig planlegging. Etter årelange innsparinger på vitale områder, er det et massivt investeringsetterslep.

14.1 Nødvendig vedlikehold prioriteres foran modernisering og nybygg
Vi vil at vedlikehold og modernisering i kommunene skal organiseres som en bindende plan på delstatsnivå. Nødvendig vedlikehold prioriteres foran modernisering og nybygg.

Beslutninger om nye byggeprosjekter kan bare godkjennes etter forutgående omfattende behovskartlegging og etter en upartisk faglig evaluering og kostnadskontroll. Faglig begrunnede beslutninger med politisk tilslutning må prioriteres.

Vi vil konsekvent få slutt på politikeres innblanding i teknisk prosjektledelse. Politikken er bare ansvarlig for formulering av behov og omfang i forkant av prosjektet. Den utilstrekkelige bemanningssituasjonen når det gjelder offentlige fagstillinger må utbedres umiddelbart.

14.2 Offentlig-private prosjekter: Transparens i stedet for lobby
Ved offentlige byggeprosjekter og offenlig-private prosjekter (OPP) skal det være lovpålagt med et overordnet kontrollorgan som er inne på tre stadier med fagteknisk kontroll og kostnadsovervåkning (prosjektforberedende-, planleggings- og byggefase). Det bør vurderes å etablere et skattegunstig investeringsfond eller obligasjonsfond for hele Tyskland til å finansiere investeringer i infrastruktur der det offentlige, finans, forsikring og private andelshavere deltar. Denne fondsforvaltningen må struktureres demokratisk og med full innsynsrett.

Siden det offentlige vil sitte med risiko- og garantiforpliktelser ved OPP-prosjekter, er det nødvendig å sikre seg grundig i forkant før slike vedtas. Høye konsulentkostnader, privat voldgift, manglende kvalitetskontroll og uhildede konsulenter skal heller ikke godtas.

Foretak som leverer offentlig varer og tjenester må ha en transparent og demokratisk struktur. Disse tjenestene skal i hovedsak leveres innbyggerne til kostpris. Driftsoverskudd, kapitalreserver eller søknadsavgifter må ikke tjene som en skjult skatt til konsolidering av budsjettet, men brukes til reparasjoner, modernisering og nyinvesteringer.

14,3 Vei- og jernbanenettet: Ta vare på det bestående
I transportsektoren skal reparasjoner, vedlikehold, og fjerning av flaskehalser i veier og jernbane prioriteres fremfor spektakulære storprosjekter.

Store infrastrukturprosjekter skal av kostnadsgrunner ikke overlates til private konsortier men settes ut på anbud og realiseres av det offentlige. Ved enkelte storprosjekter som flyplasser o.l. som ikke ligger innenfor rutineområdet for en spesialisert veibyggingsetat, skal en likevel så langt som mulig trekke inn ekspertise fra private firmaer.

En storstilt europeisk transportplanlegging for veier, jernbaner, vannveier og luftfart må inkorporeres i en kontinuerlig oppdatert føderal transportplan. Denne planen må ikke innrettes etter særinteresser til politikere eller regioner i enkeltstående EU-stater.

I alle planer skal en fra første stund integrere internasjonal transport, stor- og småskala frakt, offentlig, privat og individuell persontrafikk herunder fotgjengere og syklister.

14.4 Internasjonal godstrafikk: Over på kjøl og skinner.
AfD går inn for at veiene så langt som mulig skal skjermes for internasjonal tungtransport og heller flytte denne over på kjøl og jernbane.

Det er tvingende nødvendig å oppgradere og modernisere skinnenett og stasjoner med tanke på raskt langdistanse persontransport, godstrafikk, godshåndtering samt støyskjerming.

Det må innkreves veiavgifter for vogntog ut fra den faktiske belastning og ødeleggelsesgrad som høyt akseltrykk utgjør på veibanen. Innkrevingssystemet kan forenkles ved at faktisk kjørte kilometer og kjøretøysklasse blir registrert i tidsrommet for innkreving.

14.5 Valgfri bruk av transportmiddel uten trakassering
AfD er sterkt imot transportpolitiks trakassering, avgiftsøkninger og neglisjert veinett som virkemidler til å tvinge den enkelte til å benytte offentlig transport. Bilister på veiene i Tyskland blir hindret av stadig flere ubegrunnede fartsreduksjoner. Kommunene nytter dette i stor grad som en ekstra inntektskilde. Snart truer en generell øvre fartsgrense på hele motorveinettet. AfD vil ha “fri fart for frie borgere” avviser alle restriksjoner som ikke er begrunnet ut fra trafikksikkerheten. Ingen fartsgrense på motorveier, 100 km/t på hovedveier og 50 km/t i tettsteder på alle gjennomfartsårer, til enhver tid på døgnet. Et for høyt støynivå skal hvis mulig reduseres ved støyskjermingstiltak. Utslippene av svevestøv fra kjøretøy med dieselmotorer skal minimaliseres gjennom videreutvikling av motor- og avgassteknologi.

En moderne samferdselspolitikk må ha som oppgave å holde seg konstant oppdatert på forskning, utvikling og befordring av moderne transportmønstre og transportsystemer og likedan nyutviklinger innen trafikknavigasjon- og styringssytemer.

14.6 Gi landsbygda et perspektiv
De tradisjonelle virkemidlene for å fremme distriktene er ikke lenger tilstrekkelige for å stoppe eller reversere den utbredte og tiltakende avfolkningstendensen.

Den økende tilstrømningen til sentrene i vekstområdene resulterer i en nedadgående etterspørsel etter boliger i landdistriktene. Befolkningen på landsbygda avtar tiltakende. Årsaker er forgubbing, strukturmangler og strukturforringelse, nedgang i fødsler og mangel på arbeidsplasser. Dette fører med seg ytterligere tap av attraktivitet og svekkelse av distriktene. Nåværende prognoser om befolkningsutvikling peker mot en jevn nedgang for innbyggertallet i Tysklands. Dette er ledsaget av en progressiv fraflytting fra distriktene, spesielt i sentrum og øst i Tyskland.

AfD vil styrke distriktene. Vi ønsker å beholde eller gjenopprette landsbygdas sjarm med et aktivt samfunnsliv og fungerende samhold. Utvikling av distriktene må gis mer oppmerksomhet i Tyskland. Mange perifere distrikter lider av utflytting og krymping av befolkningen. Leveforholdene er ikke likeverdige, selv om loven tilsier at dette skal være målet. Enn videre har regionalplankonseptet “Sentrale tettsteder” ført til konsentrering og har ytterligere akselerert den urbane utviklingen. Men bare med sunne strukturer i landsbyene, vil disse utkantstrøkene unngå ytterligere forfall.

Til et levedyktig distrikt regner vi et intakt landbruk, et fungerende småskala næringsliv og en tilstrekkelig infrastruktur. Denne inkluderer nødvendige innretninger som skoler, medisinsk tilbud og bredbåndskommunikasjon. Bare gjennom målrettede investeringer og en klok lokaliseringspolitikk lar det seg gjøre for unge familier å få tilbake troen på distriktene og derigjennom reversere dagens negative demografiske utvikling.

Landsbygda i Tyskland varierer og man kan ikke benytte en helhetlig modell for alle. Derfor ønsker vi å tillate tilpasset utvikling for å gi rom til de spesielle muligheter og ferdigheter den enkelte region besitter. Vi ønsker derfor å overprøve konseptet “Sentrale tettsteder” som dominerer i tyske regionalplaner. Spesielt vil vi i fremtiden benytte oss konsekvent av subsidaritetsprinsippet. Politiske oppgaver, ansvar og beslutningsmyndighet ønsker vi å desentralisere, så sant det ikke foreligger et overregionalt styrings- eller koordineringsbehov. Den grunnlovsfestede kommunale selvstyrings- og selvbestemmelsesretten ønsker vi å gjenopplive. Vi vil også gi kommunene tilbake handlekraften ved å ikke la distriktene bli diskriminert ved offentlige bevilgninger.

Dersom de nevnte gjenopplivingstiltakene ikke er effektive, vil AfD forbedre den landlige infrastrukturen ved hjelp av mobile løsninger. Eksempler på dette kan være å kjøre med forsyninger for daglige behov, for administrative tjenester, mobile utdanningsinstitusjoner og kulturtilbud, mobile helsetjenester, mobil eldreomsorg og barnevern. Man tilstreber uansett bredbåndstilgang for alle.

AfD går inn for at urinnvånere boende på opprinnelige bosteder skal være under statlig beskyttelse.

14.7 Boligpolitikk: Rydde opp i lovene, skaffe boliger.
Tilstrømningen til landets store byer og rundt de attraktive økonomiske sentrene øker boligbehovet, øker arealetterspørsel og påvirker eiendomsmarkedet.

En uforholdsmessig økning i tilleggskostnadene ledsager de stigende boligprisene i sentre, skjerper markedssituasjonen og reduserer samtidig tilbud av rimelige boliger i foretrukne områder. Restriktive byggeforskrifter, uøkonomisk isolasjonsregelverk og byråkratiske designspesifikasjoner driver boligprisene og bygge- og bokostnader enda høyere i været.

Den uforholdsmessige økningen i eiendomsskatt og dokumentavgift er også kostnadsdrivende, investeringshemmende for utbyggere og slår ut på bokostnadene for både leietakere og eiere.

Hverken “husleiebremser” eller maksimalpriser gir avhjelp på boligmarkedet. Dette oppnås bare ved en massiv utbygging av nye boliger og en høyere andel av selveiere.

I Tyskland er den private andelen av selveiere under gjennomsnittet for europeiske land. Særlig for lavinntektsgruppene må selveierboligene gjøres rimeligere.

Vi ønsker føderale byggeforskrifter som gjør det mulig å skaffe til veie tilstrekkelig byggegrunn rundt bysentrene med stor tilstrømning. Dette må prioriteres foran vetorett fra de omliggende kommunene.

Selveierboliger tilhørighet til hjemstedet og fremmer ønsket om å ta vare på egne omgivelser. Økonomisk forutsigbare og stabile eie- og leiebetingelser styrker varigheten av samfunnsmessig velferd, fremmer samhold mellom generasjonene og kan også motvirke flukten fra landsbygda.

De allmennyttige borettslagene og boligselskapene må styrkes. Dette vil øke eiendomsinvesteringene i moderne boligselskapsformer, og føre til at nye boliger bygges og eldre blir renovert.

Familievennlige boformer i utkanten av byene og i distriktene kan avlaste sentrene og motvirke den storstilte fraflyttingen og utarmingen av landsbygda.

14.8 Byutvikling: Fortettet, men trivelig
Nye bydeler må etableres ut fra de nyeste kunnskapene om byplanlegging.

Ved å fortette og modernisere bydelene, skal dagligliv, arbeid, handel, utdanning, kultur, underholdning, forbruk, natur, sosiale tjenester, samhold mellom generasjoner og sosiale lag, miljø, offentlig og privat omsorg og trafikk integreres og planlegges omfattende fra begynnelsen av. AfD er forpliktet på streng gjennomføring av anbefalingene fra Bundesstiftung Baukultur ifølge 2014/15 rapporten, men avviser selve energitransformasjonen og derfor også de tilknyttede anbefalingene.

En fortetting av boligområdene bør bare være tillatt inntil feilutviklingen av boligmarkedet er rettet på. Men ellers beholder det overstående sin gyldighet også ved en videre regulert utbygging av byområdene. En fornuftig løsning på den store etterspørselen etter fast eiendom i byene kan bare oppnås ved påfølgende fortetting av lettere bebygde bydeler og ved å forhøye, konvertere og lukke gapene mellom bygninger. Neste prioritet er å få bygget nye bydeler dersom arealer ligger til rette for dette. Et viktig fortettninsverktøy kan også være å gjeninnføre etasjebyggordningen. Den må imidlertid være annerledes enn i etterkrigstiden og nå være utformet byplanmessig optimalt slik at man unngår gjentagelse av gamle byggesynder i form av “svære betongklosser”.

 

 

 

 

Programutkastet er oversatt av en rekke personer på dugnad.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629