Gjesteskribent

I den offentlige debatten som for tiden går over hele Europa, men særlig i Tyskland, om masseinnvandringen (altså en kollektiv, og ikke en individuell innvandring), benyttes fortsatt begrepet flyktninger istedenfor migranter – nærmere bestemt økonomisk motiverte migranter. Dette er useriøst, villedende og, på grunn av overdreven politisk korrekthet, rett og slett selvmorderisk.

vaclav-klaus
Václav Klaus, president i Tsjekkia i tiden 2003-2013

Samfunnsvitenskapene lærer oss (her også i overensstemmelse med sunt folkevett) at fellesskapets indre samhold er absolutt nødvendig for at et hvilket som helst samfunn skal være stabilt og fungere produktivt og uten gnisninger. Den økonomiske vitenskapen kaller det en ”menneskelig og sosial kapital” som en velfungerende stat ikke kan klare seg uten.

Dagens innvandringsdebatt ignorerer slike elementære fakta. Den tåkelagte ideologien som forfektes av multikulturalistene, ser ingen problemer i så måte. Den antar at det er mulig å ”fylle på” med migranter i de europeiske samfunnene uten problemer.

Migranter som bindemiddel for Europa
Derfor er det knapt egnet til å overraske når politikerne ikke har som mål å bremse den pågående migrasjonsbølgen. De beskjeftiger seg utelukkende med å møte den – det være seg med penger, åpne armer, innlosjering og særlig løfter om et nytt og bedre liv.

Hvorfor er det sånn? Her vil jeg gjerne sitere min kollega Jiri Weigl, som antar at hensikten med denne ”velkommen-politikken” er å ødelegge samholdet i de eksisterende europeiske statene på lang sikt. For det er bare på ruinene av det gamle Europa at disse politikerne kan bygge opp sitt ”nye Europa” – naturligvis uten oss som er tilfreds med det eksisterende Europa. Migrantene skal bli ”de første borgerne av den europeiske nasjonen de drømmer om,” ifølge Weigl.

Disse har ingen tilknytning til noen av Europas eksisterende stater, og kan lettere identifisere seg med et nytt, multikulturalistisk Europa. Migrantene skal fungere som et bindemiddel for en ny europeisk nasjon.

Tyskernes fatale villfarelse
En annen grunn til at det forholder seg slik, kan være mange europeiske, særlig tyske, politikeres naive antagelse om at masseinnvandringen riktignok vil ha et par ubehagelige konsekvenser på kort sikt, men at virkningen på lang sikt utelukkende vil være positiv. Det er en fatal villfarelse.

Antagelsene disse politikerne gjør, særlig president Gauck og statsminister Merkel, om at migrantene vil bli motiverte, intelligente og utdannede medlemmer av arbeidsstyrken som umiddelbart er rede til innsats, og som kan erstatte aldrende tyskere, er intet mindre enn latterlig. Det er i strid med alle de erfaringer Tyskland hittil har hatt med innvandrere og gjestearbeidere.

Det er kjent at ethvert menneske får sitt grunnleggende holdningsmønster i yngre år. Den viktigste pregingen skjer for det meste i familien. Men det kan også hende at masseinnvandringens talspersoner tror at man kan skape et nytt menneske ved omskolering, manipulering og indoktrinering – helt i tråd med de forestillingene som beskrives i Aldous Huxleys geniale roman ”Brave New World”.

Den tyske invitasjonen
Det er en nesten barnslig forestilling. Wolfgang Kasper, opprinnelig fra Tyskland, men i et halvt århundre bosatt i Australia, sier dette om saken: ”Det finnes riktignok unntak, men flertallet av dagens migranter må gjennomgå en langsom kulturell tilpasningsprosess over flere generasjoner.” Kaspers viser også til det faktum at andregenerasjonsinnvandrere avviser å la seg integrere i det europeiske samfunnet – ganske ofte også alt vestlig verdifelleskap. Om denne tendensen tar overhånd, truer prosessen med ”kulturell tilpasning” med å gå i stikk motsatt retning.

Sist men ikke minst er det viktig å tenke over hvorfor migrasjonsbølgen finner sted akkurat nå. Hva er bakgrunnen til at 40 prosent av migrantene som forleden helg dukket opp i Bayern, kom fra Kosovo? Der har det ikke vært stridigheter på 15 år. Og hvorfor kommer ytterligere 40 prosent fra Afghanistan, hvor væpnede konflikter i en eller annen form pågår – og har pågått i årtier? I migrantenes hjemland har det ikke skjedd dramatiske endringer den siste tiden.

Men de fikk – direkte eller indirekte – beskjed om at de nå kunne innvandre til Europa. Styrket av deres – utvilsomt berettigede – frustrasjon over situasjonen hjemme, oppgir disse menneskene tilværelsen i hjemlandet, og søker seg til Europa – for det meste Tyskland. Avreisen fra hjemlandet er ofte betalt med svimlende beløp til smuglerbander.

Europeiske lokkerop
Migrantene følger uansvarlige europeiske politikeres lokkerop, i uvitenhet om den risikoen og de truslene som venter underveis, også for barna og familien deres, noe hundrevis av døde i Middelhavet vitner om.

Alle tar til etterretning løftet om at det er mulig å få bo i Europa. Politikere som Angela Merkel og Joachim Gauck bekrefter det med det de sier. Kanskje tror disse politikeren at invitasjonen var en positiv, humanitær gest. Det er den langt ifra. Det er tvert imot en bjørnetjeneste for Europa. Jeg er dypt bekymret for den europeiske silvilisasjonens fremtid. Det handler ikke om noe mindre.

 

Opprinnelig i Die Welt.