Eller, mest til å le eller gråte av. Men vent litt, har Erna-regjeringen, med KrF på lag, til en forandring glemt å ta tilbørlig hensyn til imamene – som jo må homo-gremmes. For første gang kan jeg i så fall litt forstå dem. Dog Pride-flagget er jo å flagge tom ideologi, nemlig at Vesten er sluppet opp for seriøsitet og bærekraftig kultur. Som derfor ingenlunde fortjener respekt, dvs når alle kan si og gjøre akkurat hva de vil. Samt, det å ta seg selv til rette. Om dette hadde Hans Rustad et innslag 4/7/21 under overskriften «Pride-flagging utløser motreaksjon». Ja tenk, der fins tenkende mennesker fremdeles i dette landet.  Men stortings-politikerne er tydeligvis ikke blant dem, ei heller biskopene, de hiver seg på nær sagt alt, enten ukritisk, og/eller klima og/eller annerledes hysterisk. De kan vel tillate seg det, for de får jo alle statslønn uansett. Så stem dem ut, disse uansvarlige parasittene.

Og politiet setter altså inn ressurser for å ta alle som ytrer seg kritisk til denne ny-marxistiske identitets-politikken ifølge en påfølgende debattant. Eller som en annen sa, hva ser rettssystemet for seg at strafferammen må bli for en så uhyrlig gjerning som det å fjerne et Pride- flagg? Når en får samfunnsstraff for gruppevoldtekter? En tredje påpekte, at vårt eminente tyttebærpoliti klager over ressursmangel? Det hele tyder heller på at de har for lite å gjøre.

At politiet tar (Pride-handlingen) meget alvorlig, det sier vel det meste om landets femipoliti og dets manglende evne og vilje både til å straffe og parioritere riktig.

Vi ser det israelske flagg brent når Hamas-vennene har sine hat-markeringer mot Israel. Men jeg har ikke hørt om en eneste person som har blitt straffet for slik flaggbrenning. Det er med andre ord ikke likhet for loven. Tvert imot, dette lukter det ideologiske føringer av. Men er da dette noe å skrive om, kan du spørre. Faktisk ja, for dette er symptomatisk for et ensrettet, udemokratisk samfunn som blant annet tillater forskjellsbehandling av gamle og nye nordmenn, nær alltid til sistnevntes fordel. Normalt er det de sist ankomne som stiller bakerst i køen, i Norge er det omvendt. Da nordmenn emigrerte til USA på jakt etter er nytt liv, stilte vi klart  bakerst. Vi var fattige uten understøttelse, ulikt dagens frekke mest forlangende gjøkunger.

Hva kan vi da konkludere med, annet enn at de av partilederne egenhendig, dvs oss utvalgte stortingsrepresentanter (som vi nådigst får stemme på), de er enten ikke annet enn godt betalte statister, eller så er de noen ubrukelige dotter eller fjotter, oss rett og slett en fornærmelse. Jeg har nylig vært på skjærgårdstokt med Steinar Bastesen på Helgeland, et eventyr. Han er sorten vi trenger flere av. «Heldigvis e Oslo en by av innflyttere fra resten av landet. Ellers hadde det ikkje gått». Men hvor er de blitt av spør jeg. I mellomtiden utbyttet med innvandrere? Et annet relevant tidligere uttrykk fra Bastesen var: «En broiler kan aldri lære å fly».

Nei, stadig flere av oss vil ikke la seg representere av dagens tåkelur-politikere, ikke rart slik de overøser oss med selvskryt og skjult løgn. For å si det med Bastesen, enkelt: «Fremtida e ikkje lenger som den var» og han hadde rett: Etter at kjære Gro Harlem Brundtland indoktrinerte oss til flerkultur for å skaffe Ap flere velgere (sosialklienter), og Erna Solberg fortsatte innvandrings-velkomsten (pytt pytt jo flere jo bedre) er fremtiden mest å sammenligne med det tapte Sverige. Og derfor vil de ansvarlige politikerne ikke snakke om Sverige, aller minst nå før valget. Sverige er et tabu ord også blant de statslydige riksmediene, kjøpt og betalt de også.

Bastesen og jeg er enige i det meste, at Pride bevegelsen er noe skikkelig «tullball» ja verre, det norske folket unødig splittende. Takke oss til det norske flagget som vi har seilt under, sloss og dødd for i fedrelandets hevd og ære. Måtte Pride-bevegelsen dø ut av seg selv, den er ideologisk og farlig og et ledd i den latterlige en-verden-ideologien som julenissene tror på. Men ikke Kina, ikke Russland, ikke India for bare å nevne noen av de største medlemmene av FN som er med der av helt andre og egoistiske politiske grunner. I Sikkerhetsrådet tilsvarende, hvor norsk UD med feministisk ledelse er med på pretensjons-tur. Et forkvaklet utgangspunkt.

Senator Cato i det romerske riket endte alltid sine taler med at «for øvrig er det min mening at Carthago må ødelegges». Jeg er ikke ringere enn at jeg kopierer, med at «for øvrig er det min mening at Norge følger i Sveriges fotspor». Jeg hater ingen, men olje og vann kan ikke blandes, de er gjensidig frastøtende. Gro Harlem Brundtland forsto det ikke, ikke en kristen, hverken hun eller Erna Solberg. Langt på vei forklarer det hvorfor det nå går nå så ille med landet vårt.

Sannheten om hva som bekommer oss, er tydeligst forklart av Ludvig Nessa, som jeg nettopp nå søndag hørte på, hans ærlige og alvorlige gudstjeneste. En sannere preken har neppe noensinne tidligere, iallfall ikke i min levetid, blitt avholdt i Norge. Han tok oss alle i skole, og det gjelder ikke minst våre syndige biskoper, de som skulle hyrde oss. Som ikke gjør det. Tittelen var «Stopp islameringen av Norge». Du finner den under kirken i eksil: Kirken.com

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant