Sakset/Fra hofta

Illustrasjonsfoto. Andrew Kelly / Reuters / Scanpix

Det ser litt teit ut, men det er dessverre ikke til å unngå: Når vi skriver om de «norske» «IS-krigerne» som vil «hjem» blir det mange anførselstegn.

Norske medier har stort sett ikke slike skrupler. De fleste har lenge skrevet og rapportert om norske IS-krigere som vil hjem. Selv om dét ser enda teitere ut.

Skamvettet siger inn noen steder. NTB melder i ettermidag at «Omkring 40 barn og 10 kvinner som er norske statsborgere, sitter i interneringsleirer i tidligere IS-områder. Folkerettseksperter sier Norge må få dem hjem.» Det heter ihvertfall ikke «nordmenn». Også de små fremskrittene bør vel noteres.

Men «folkerettseksperter», altså. Har noen tenkt å intervjue noen «konsekvenseksperter», som vi lærte å kalle dem på Journalisthøgskolen? Intervjue noen eksperter på konsekvensene av «folkerettsekspertene» sine råd? Med andre ord: vanlige folk? Hva med å spørre dem om konsekvensene av elitenes politikk – politikken hvis konsekvenser de selv er beskyttet fra?

De tør ikke tenke tanken engang, for den veritable stormen av folkelig motstand de ville ha møtt, ville skremt livskiten ut av dem.

Det er nok tryggest å holde seg til «folkerettsekspertene».

I dag anslår PST at det er omkring 40 barn som har norske foreldre i området, skriver NTB. De fleste er internert i leire i Irak og Syria under svært dårlige forhold. Et norsk barn et dødt, men det er ukjent om flere er døde, heter det videre. Vi inviteres til å føle medynk.

Så kommer forskerne og «ekspertene»:

Forsker Nina Øie Iversen, som har kartlagt de norske kvinnene som har reist til Syria og Irak for å slutte seg til IS, opplyser at alle har fått barn etter at de ankom krigssonen, ifølge opplysninger hun har fått.

Straffeforfulgt

Ifølge Iversen reiste de fleste norske kvinnene alene eller sammen med andre kvinner. En av dem hadde med barn. To reiste med ektemann eller kjæreste.

Iversen har forsket på radikaliseringsprosessen og motivasjonen for å reise. Videre har hun sett på hva kvinnene mener IS kunne tilby som sekulære land i Norden ikke kunne gi dem. (NTB)

Den forståelsesfulle forskeren vil altså vite hva «IS kunne tilby som sekulære land i Norden ikke kunne gi dem». Offentlige halshugginger? Et shariastyrt samfunn? Opplæring i våpen- og bombehåndtering? At barn fikk vokse opp med grundig hjernevask og opplæring i å hate Vesten og alt dets vesen?

De kvinnene som kommer tilbake, kan bli straffeforfulgt. Iversen opplyser at kvinnene har hatt varierende grad av deltakelse.

– Vi vet at én har jobbet på et sykehus som har vært drevet av IS, mens en annen har deltatt i rekruttering. Andre igjen har konsentrert seg om huslige sysler, sier hun. (NTB)

Ja, ikke sant. Humanitært arbeid på sykehus og forøvrig stort sett huslige sysler. Hvilken idyll.

«Statsminister Erna Solberg har sagt at IS-krigere har rett til å vende tilbake til Norge, men myndighetene vil ikke gjøre noe spesielt for å hjelpe dem med det, heller ikke kvinner og barn i deres familier.» forteller NTB.

«Folkerettsekspert» Ivar Stokkereit i Røde Kors virker opprørt:

– Norske myndigheter har et særlig ansvar for å få dem ut og sørge for den rehabiliteringen og oppfølgingen de trenger, sier han.

Vi har «et særlig ansvar» for disse menneskene som har sluttet seg til en dødskult. Som ønsker å drepe oss på de mest bestialske vis og knuse våre samfunn. Hva går han på, denne «folkerettseksperten»?

Men han er ikke ferdig, han unnslår seg ikke for å refse vanlige folk for måten de snakker på, for «tonen i debatten». Vi bruker feil ord og vendinger:

Stokkereit advarer mot tonen i debatten og det han mener er umenneskeliggjøringen av disse barna som ikke har skyld i foreldrenes eventuelle forbrytelse.

– Historien har vist oss at vi har feilet i hvordan vi håndterer barn og kvinner som ofre for krig, sier han og viser til unnskyldningen fra statsminister Solberg ga til de såkalte tyskerjentene 75 år etter krigen. (NTB)

Der kom den, referansen til krigen. Når skal de bli ferdige med å sammenligne det som skjer i dag med det som skjedde på 30- og 40-tallet?

Det er dessuten et stivt stykke å sammenligne tyskertøsene med overbeviste islamister som aktivt oppsøker et redselsregime som IS av purt ideologiske grunner. Det burde være så opplagt at selv en «ekspert» forstod det.

Men se om ikke NTB klarer å hoste opp enda en «ekspert» som mer enn gjerne refser og tukter folket:

Folkerettsjuristen Mads Harlem mener at det er i oppgjøret med IS’ barbariske handlinger at våre humanitære verdier blir testet.

– Vi må ta vår del av ansvaret, og det opplever jeg ikke at norske myndigheter gjør nå, sier han.

Harlem mener at statsministeren uttalelse om at norske statsborgere har tillatelse til å returnere, men ikke kan forvente noe hjelp, er hul. (NTB)

«Våre humanitære verdier blir testet», og ifølge Harlem består vi ikke testen. Kanskje han burde finne seg et annet folk? Flytte til et land som ikke skuffer ham så kraftig med sin slette moral? Tenk litt over det, Harlem. Sverige, kanskje?

Sverige som, til tross for at omlag 150 har returnert, ikke har dømt en eneste IS-terrrorist. Derimot har man klart å dømme en som kjempet mot IS.

– Det er opplagt at disse kvinnene og barna som sitter i leirene, ikke har mulighet for å komme i kontakt med noen norske konsulater. Det er ikke umulig for norske myndigheter å få returnert kvinnene, barna og mennene, det handler om manglende politisk vilje, sier han. (NTB)

Vi må gi Harlem rett: Det handler om manglende politisk vilje – som har massiv støtte i tilsvarende mangel på vilje i folket. Mye er det ikke politikerne forstår, men dette har de en klar fornemmelse av.

Han mener at problemstillingen er en parallell til utvisningssaker, der Norge forventer at andre nasjoner gjør sitt for å ta hjem borgere som ikke har lovlig opphold her i landet. (NTB)

Ah, endelig! Der kom det argumentet også. «Norge forventer at andre nasjoner gjør sitt for å ta hjem borgere». Hvilke andre land agerer aktivt for å «ta hjem» egne borgere fra Norge, Harlem? Kriminelle, utviste, folk med avslag på asylsøknaden?

Mads Harlem, du må snakke høyere, vi hører ikke?

 

Les også