Gjesteskribent

Gro Harlem Brundtland i den tiden hun var WHO-sjef, i år 2000. Hun mottas av forbundskansler Gerhard Schröder i Berlin. Schröder er av sosialdemokratiets ledere som har visst å sko seg på å jobbe for Gazprom etter at han gikk av. Schröder er blitt en rik mann. Det er såpass mange eksempler på at sosialister og sosialdemokrater har vist instinkt for å berike seg at det blir kvalmt når de begynner å snakke om at «de andre» står for fordeler til de rike. Foto: Michael Urban/Reuters/Scanpix

Oppdatering: En tidligere versjon av denne saken kunne gi inntrykk av at Gro Harlem Brundtland i dag er nullskatteyter. Teksten presiserer nå at hun i flere år var nullskatteyter. VG avslørte dette faktum i 2008:

«Gro Harlem Brundtland (68) har valgt å bosette seg i et skatteparadis. Der slipper hun å betale en eneste krone i skatt av sin statsministerpensjon på nesten 700 000 kroner.

I sitt nye hjemland Frankrike har Gro funnet et gedigent smutthull i skattereglene:

I havnebyen Nice på den franske middelhavskysten kan hun skattefritt nyte sin sjenerøse pensjon fra den norske staten.»

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet gjør den dårligste meningsmålingen på fire år, ifølge InFact og VG . Ap havner på 30%, og har ikke hatt dårligere oppslutning siden 7. september 2013. Erna ”fosser frem” til 22,7%, og et eventuelt rød-grønt flertall henger bl.a. på om Venstre havner under sperregrensen eller ei. Uansett viser målingen at Støres tillit i befolkningen er fallende. Det er ikke rart når man ser hvordan hans manglende forståelse av begrepet ytringsfrihet er, se f.eks. her  og her. Hans gjentatte unnvikelser og uansvarlige lefling med autoritære og antidemokratiske krefter i ulike sammenhenger skaper naturligvis usikkerhet blant velgerne.

Støre tror folk flest er villige til å betale mer skatt enn i dag , og går til valg med et løfte om ekstra skatt for deg og meg på 15 milliarder kroner. Fra 29. juni i år åpnet Finansdepartementet for at man frivillig kunne betale ekstra skatt, men kapitalisten Støre  – god for minst 64,5 millioner kroner  – avviste denne muligheten for ham selv fordi han ”ønsker ikke å bidra ekstra til fellesskapet gjennom den frivillige skatteinnbetalingsordningen så lenge det går til et Norge styrt av Høyre-/Frp-regjeringen”  . Ettersom det aller meste av statens utgifter er bundet opp ved lov og på andre måter (noen anslag er på ca 98%) og derfor ikke kan endres stort av et nytt stortingsflertall, blir Støres skatteprat mest tom retorikk. Det viktige her er imidlertid at Støre i skattepolitikken ikke er villig til å gå foran med et godt eksempel og yte noen kroner ekstra av sin betydelige formue. En slik signaleffekt skal man som politiker ikke undervurdere.

Så hva er vel da mer naturlig for kapitalisten Støre, etter en begredelig start på valgkampen, enn å be selveste tidligere statsminister fra Arbeiderpartiet, og tidligere nullskatteyter Gro Harlem Brundtland, om drahjelp? Like, unnskyld: rike barn leker best, og Gro har demonstrert til fulle hvordan man – hårfint innenfor lovverket – kan karre til seg flest mulig kroner samtidig som man kan snakke seg varm om solidaritet og fellesskap.

Først var det mannen Arne Olavs bok ”Gift med Gro” på ca 88.000 ord som ble skrevet på mindre enn 300 timer . På den måten skattet han den gang 28% i stedet for ca 50%. Selv om det er vanskelig å bevise at hans påstand om ekspressforfatterskap er feil, så fremstår hverken han eller Gro spesielt troverdig. Inntektene fra boken på 5-6 millioner kroner før skatt kom sikkert godt med for ekteparet Brundtland, som i 2004 ble skatteflyktninger på rivieraen i Frankrike.

I 2008 ble det avdekket at fru Brundtland betalte null – 0 – i skatt av norsk pensjon som bosatt i Frankrike. Det gjorde heller ikke ektemannen Arne Olav. En skatteavtale mellom Norge og Frankrike fra 1980 var ment å skjerme skatteytere for dobbeltbeskatning, men av en eller annen ”grunn” medførte avtalen at statspensjoner ikke ble beskattet i noen av landene i det hele tatt. Samtidig som hverken Gro eller Arne Olav betalte skatt til Norge og fellesskapet, benyttet ekteparet Brundtland seg av norske helsetjenester for ca en million kroner.

Da det i 2008 ble kjent at Gro hadde gått fra å være landets fremste moralist i skattespørsmål og varme fortaler for ”alles bidrag til felleskassen”, til å nyte livet som nullskatteyter på den franske rivieraen uten å betale for utstrakt bruk av norske helsetjenester, skapte det naturligvis rabalder. Selv om hun og ektemannen kan si at de ikke brøt loven, så er avstanden mellom den politiske lære og det privatøkonomiske liv enorm.

For å skape et skinn av troverdighet lovet hun å flytte hjem snarest, for deretter å skatte i Norge i tråd med den politikken hun hadde vært en av de fremste talspersoner for i en mannsalder. At hjemflyttingen tok hele fem år, gjorde saken enda mer tvilsom. Først fra 2013 ble hun og Arne Olav registrert med full formue Norge. Formuen hennes spratt da opp fra tre millioner kroner i 2012 til over 12 millioner kroner i 2013, og hans fra ca 2,7 millioner til over 19 millioner.

Kort sagt er det litt av et ”trumfkort” Jonas Gahr Støre har hentet inn i sin egen valgkamp. Noen ville vel heller si dobbeltmoralist. Men han snakker jo samme stammespråk som Gro, for kapitalisten Støre er heller ikke ukjent med livet som nullskatteyter   .

Støre er den av dagens ledende politikere som passer perfekt inn i rollen som Kamerat Napoleon i boken ”Animal Farm” av George Orwell: ”Alle er vi like, men noen er likere enn andre”. Men han er ikke min statsminister.