Sakset/Fra hofta

Jonas Gahr Støres oppvekst på Oslo vest, hans rike familie, hans store arv og hans utdanning ved franske eliteskoler – alt dette har gjort at mange har lurt på hvorfor han valgte Arbeiderpartiet som sitt politiske parti.

Jonas_Gahr_Støre_undated

foto: wikimedia.org

Støre har aldri vært helt troverdig som arbeiderpartimann, og onde tunger vil ha det til at han vurderte egne karrieremuligheter da han forlot Høyre til fordel for Ap en gang på 80-tallet – for han er så å si født inn i Høyre, eller som han selv uttrykker det

– Jeg kan si det sånn at jeg gjennom min oppvekst, barndom og det jeg kom fra: Jeg stemte Høyre ved inngangen til 80-tallet – og var Arbeiderpartiet ved utgangen av 80-tallet. Sånn ble 80-tallet

Kanskje har det aldri vært så nøye for Støre hva han sier eller gjør, bare det gagner han selv? I den nylig utkomne boken «Jonas», skrevet av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin, konkluderes det med at Jonas Gahr Støre har drevet skatteplanlegging som grenser til skatteunngåelse (skatteunndragelse).

Forfatterne har gått gjennom regnskapene til Støres eierselskaper Femstø og Trestø (som han eier med sine søsken) og konkluderer med at Støre med sitt selskap Femstø har beveget seg i grenselandet mellom skatteplanlegging og skatteunngåelse . Skattetilpasningene skal ha skjedd gjennom mange år, og ble ifølge boken først avsluttet i fjor, da Støre øynet muligheten for å bli Jens Stoltenbergs arvtager.

Dette betyr i klartekst at Gahr Støre nøye har planlagt hvordan han skal unngå skatt, helt til han skjønte at han kunne bli valgt til Aps leder. Han forsto antakeligvis at skatteplanleggingen kunne sette en stopper for hans politiske ambisjoner innen Ap. Mange vil mene at en Ap-leder som driver skatteplanlegging farlig nær skatteunndragelse, er dobbeltmoralsk. Professor og skatteekspert Ole Gjems-Onstad nøyer seg likevel med ordet dobbelthet.

– Jeg synes det er å gå for langt å si dobbeltmoral, men det er en dobbelthet her. Det er vanskelig å tro på Støres begeistring for skattereglene, blant annet på formuesskatt, når han selv tilpasser seg maksimalt til reglene for å slippe skatt, sier Gjems-Onstad.

Støre forklarer, kamuflerer og unnskylder.

-Jeg har forvaltet familieselskapene i tråd med gjeldende regelverk. Selskapene har benyttet autorisert regnskapsfører, regnskapene har vært gjenstand for revisjon og er hvert år sendt skattemyndighetene.

Støre forsøker å tåkelegge sin skatteplanlegging ved å si de mest selvfølgeligste ting. For det er en selvfølge at Støres selskaper har fulgt regelverk, benyttet autorisert regnskapsfører og vært gjenstand for revisjon. Problemet er Støres nøye planlagte operasjoner som har gitt han skattefordeler i millionklassen. Jeg nekter å tro at det er en tilfeldighet at Støre tok ut over 19 millioner kroner i skattefritt utbytte i årene etter at midlertidig utbytteskatt ble opphevet i 2001 frem til den ble gjeninnført i 2006 gjennom skattereformen. Jeg nekter også å tro at det var en tilfeldighet at Støre tok opp store aksjonærlån da det var skatt på utbytte.

I boken omtales Gahr Støre som en «kaviar-sosialist, et fransk uttrykk som ble brukt om formuende sosialister som levde i helt andre kår enn arbeiderklassens. Støre er sannsynligvis en ekte kaviar-sosialist, men avviste til Nettavisen i sommer at han er en gåselever-sosialist. Nettavisen oppsummerte også noen av Støres tanker rundt skatt

Støre forteller om hvordan han skal bli statsminister, om sin fascinasjon for en økonom som vil ha 15 prosent kapitalskatt og skattlegge de rike hardt, hvordan han vil tette skattesmutthullene for næringslivet, om offentlig sektor har blitt for stor og ineffektiv og om Ernas håndtering av Kina og Dalai Lama.

Med tanke på hans disposisjoner i grenselandet til skatteunndragelse, virker hans uttalelser både dobbeltmoralske og paradoksale. Forfatter Erik Aasheim treffer spikeren på hodet

– Det kan virke paradoksalt at Ap-leder Jonas predikerer at de rikeste må betale mer skatt til fellesskapet – da han samtidig har drevet sitt eget selskap så «smart» at han unngår deler av skatten. Men vi sier ikke at Jonas har brutt loven

Nei, det er ikke loven Jonas først og fremst har et problem med – det er moralen. For det er moralsk forkastelig å snakke om skattlegging av de rike når man selv bedriver skatteplanlegging på grensen til skatteunndragelse. Jonas Gahr Støre har vist at han slett ikke lever som han lærer. Han har demonstrert at i Arbeiderpartiets ledelse er vegen lang mellom teori og praksis, og avstanden stor mellom liv og lære.