Jonas Gahr Støre har hatt en stigende kurve av blemmer, men kun enkelte medier omtaler dem, og de får ingen effekt i sum. Av de mer alvorlige prinsipielle sakene var skatteplanlegging og nå bruk av polsk firma uten momsregistrering.

Hadde dette vært en fremstående politiker fra FrP, ville saken blitt brukt for alt den er verdt. Det er så banalt at man ikke trenger si det.

Men det finnes en annen standard for den nye lederen for Arbeiderpartiet. Det lyder skjærende falskt at lederen for et parti med «arbeider» i navnet skulle være «smart».  Det er slik «først-meg-selv» på fellesskapets bekostning som venstresiden forbinder med politiske motstandere.

Det Arbeiderpartiet står for utad, er det stikk motsatte av Gahr Støres oppførsel privat. Når man er Ap-leder, må det være et visst samsvar mellom liv og lære. Partirepresentanter må krympe seg på kammerset.

ANNONSE

Det begynner å bli en rekke av blemmer. Mediene fortier når de skjer, og glemmer i ettertid.

Jonas Gahr Støre Foto Berit Roald, Scanpix Statsministerens kontor

– Radikal Islam finnes ikke i Norge

Jonas Gahr Støre er mannen som i 2009 gikk ut med analysen «– Radikal islam ikke noe problem i Norge».[i]

Det fantes nok av samfunnsdebattanter som var uenige med Støre allerede den gang. I dag er PSTs trusselvurderinger toppnyheter, og en enkelt gate i Fredrikstad har hittil produsert syv fremmedkrigere til IS.[ii]

Det kan da synes slående at Støre i liten eller ingen grad blir konfrontert med sitt utsagn fra 2009.

– På Ris feires 17. mai med fjerne bekjente

I 2012 ble det kjent at Støre i 2007 hadde grepet inn personlig overfor miljøvernminister Helen Bjørnøy. Hensikten var visstnok å hjelpe vennen Felix Tschudi i dennes forretningsdrift.[iii]

tschudi

Støre bedyret at hans livslange vennskap med Tschudi (bildet) ikke var preget av nærhet eller spesiell fortrolighet. Det måtte riktignok medgis at de var såpass gode venner at de fremdeles feiret 17. mai sammen. Omtrent hvert år.

Støres bruk av politisk makt til å bistå eget nettverk var nok også vektlagt da Aftenposten konkluderte med at det ville gi ham en «ripe i lakken».[iv]

 

– «Skatteplanlegging»? Det er meg fremmed …

Neste runde kom i 2014, med boken «Jonas» av Erik Aasheim og Nina S. Martin.[v]

Støre ble beskyldt for å bevege seg i grenselandet mellom «skatteplanlegging og skatteunngåelse» gjennom sitt selskap Femstø AS.[vi]

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum omtalte saken kritisk.[vii]

Det Støres selskap hadde gjort, var ganske enkelt å slutte med utbytte. Støre lånte heller pengene av selskapet. Dette skjedde samtidig med at de rødgrønne innførte skatt på utbytte.

Både Støres potensielle velgere og andre kunne nok tenke seg å låne pengene man fikk i lønn. Særlig om vi selv kunne bestemme vilkårene i låneavtalen.

Virkningen av Støres arrangement var at han kunne bruke hele beløpet, uten skatt, i sin private økonomi.

Låneavtaler er forskjellige. Det finnes en uendelig mengde muligheter hva gjelder renter, avdrag, tilbakebetalingsplikt, etc.

Støres vilkår er ikke offentlig kjent. Det som synes på det rene, er altså at han, ved å definere det som «lån», kunne benytte bruttobeløpet i sin privatøkonomi. Hadde det blitt definert som «utbytte», ville han den gang blitt beskattet
28 % først.

Klassifisering som «lån» fremfor «utbytte» er en type skatteplanlegging som er offensiv nok til at den er forbudt i Sverige.[viii]

I Norge har modellen gitt et ganske stort antall ligningsmessige endringssaker, samt noen titalls saker for tingrett og lagmannsrett.[ix] Som sådan er den imidlertid ikke forbudt.

Støre selv kjente seg imidlertid ikke en gang igjen i begrepet «skatteplanlegging». Det var visstnok «fremmed» for ham, jf. Nettavisens artikkel i note vii. Dette er bemerkelsesverdig.

I en situasjon der et aksjeselskap styrt av en liten gruppe aksjonærer går over til å betale lån fremfor utbytte, må man anta at aksjonærene/styret har et bevisst forhold til dette. At det ikke er tilfeldig.

Grensen for hva som blir akseptert og hva som ikke blir akseptert av lån fra selskap til aksjonær, er omtalt i rettspraksis og sammenfattet i Skatteetatens «bibel», Lignings-ABC.[x]

Teksten gjengitt i Lignings-ABC representerer en sammenfatning av det rettslige grenseland en aksjonær begir seg inn i om man gjør det Støre gjorde. Om man leser det som står der, er det vanskelig å tro at Støre og selskapet, uten å kjenne til disse reglene, ville endre praksisen slik man gjorde.

Om et selskap absolutt ville endre praksis fra utbytteutbetaling til å låne midler til aksjonærene, ville det normalt bruke profesjonell bistand. Om man ikke vet hva man gjør, kan det være uaktsomt i seg selv.

Det relevante spørsmålet burde derfor ikke være om Støres lån fra selskapet var skatteplanlegging. For dét var det åpenbart.

Det relevante spørsmålet burde være om det var lovlig.

Dette spørsmålet har, etter hva jeg kan se, aldri blitt stilt Støre av noe norsk presseorgan.

 

– Polsk NUF med polsk konto. Nevnte noen skatt og avgift?

Nå er vi i 2015, og Støres disposisjoner er i vinden igjen.[xi]

Igjen synes det som om det nesten bare er Nettavisen som engasjerer seg. Det er underlig. For dette er en meget alvorlig sak.

Det er en sak som i «saftighet» kunne sammenlignes med at Per Sandberg hadde hatt en thailandsk husholderske fra et firma som drev skattesnuskete formidling av slike og hadde betalt direkte til Thailand.

Ville andre medier enn Nettavisen vært interessert da?

Saken er at da Støre i 2011 skulle male huset, falt valget på et polsk NUF.[xii]

Allerede der skurrer det. For i 2011 var det allerede godt kjent at polske NUF-er ikke var helt det samme som den lokale byggmester hva angikk skatter og avgifter. [xiii]

Det burde derfor gitt grunnlag for en viss undersøkelse og aktsomhet fra Støres side. Overfor Nettavisen har Støre opplyst at han vektla selskapets lange erfaring, seriøse fremtoning og gode referanser.

En svært rask kikk på selskapets nettside tilsier at dette kunne vært plausibelt. [xiv]

Firmaets nettside mangler imidlertid grunnleggende info som mva.-nummer. Dette er jo ganske vesentlig om man er opptatt av denslags.

I Brønnøysund var selskapets oppgitte formål:

 

«Spesialistisk og ikke spesialistisk rengjøring av bygninger og industri objekter, byggearbeid, vasking og rengjøring av tekstil og pelsvarer. Renhold, annen rengjøring, utførelse av andre bygge og avslutningsarbeid, utførelse av grønne områder, maling og glassmonter.»
Enkelte vil ikke oppfatte dette som «seriøs fremtoning». Men Støre sjekket kanskje ikke der?

 

Han var muligens opptatt av prisen? Ikke gratis, men likevel godt under det en norsk virksomhet sier de kan matche.[xv]

Støre betalte visstnok kr 280 per time pluss mva. I 2011 var lønn for byggfaget ikke allmenngjort, det ble det ikke før i 2012. [xvi]

Om man legger til grunn en allmenngjort minstelønn på rundt kr 165 for ansatte, er ikke en timelønn på 280 kroner for kjøper seriøs. Slik er det. Men det forblir kun en påstand fra undertegnede, og det er vanskelig å slutte noe om hva Støre kan ha ment i 2011.

Det oppsiktsvekkende i denne saken er imidlertid verken den lave timelønnen eller valget av NUF. Det oppsiktsvekkende er kombinasjonen av at Støre skal ha betalt regningen direkte til Polen og at selskapet ikke var mva.-registrert.

For en norsk virksomhet som krever fradrag på mva., kreves det at betaling skjer til en norsk bankkonto. Støre skal ha kjøpt tjenesten som privatperson, og betalt til utlandet.

Det finnes fra 1. januar 2011 en regel om automatisk medansvar i slike situasjoner, ved kontant betaling. Dette gjelder imidlertid ikke ved betaling via bank. I en lignende sak, om steinlegging, uttaler Jan E. Kristiansen, direktør i Skattekrim:

«– Utenlandske banker er likestilt med norske banker på den måten at man slipper «kontantansvaret» – at man blir automatisk medansvarlig for unndratt skatt og moms av beløp på over 10 000 kroner. Men selv om det er oppgitt en bankkonto, bør det ringe noen bjeller». [xvii]

Det er svært påfallende at Støre betalte en regning i denne størrelsesorden, direkte til en polsk bankkonto, uten selv å reflektere over de helt grunnleggende spørsmål.

Som f.eks.: Er selskapet registrert i mva.-registeret?

En sjekk på handlehvitt [xviii] med org.nr. 995500558 gir følgende svar:

 

Firmaet er ikke registrert i merverdiavgiftsregisteret. Firma som skal jobbe for deg skal være registrert for å kunne drive lovlig. Kun helt nye firma og enkelte bransjer (helse, sosial, barnepass, undervisning) kan drive uten å være registrert, samt de aller minste firmaene som selger for under 50 000 i året. Dersom firmaet ikke kan dokumentere at det er registrert eller unntatt, bør du vurdere å handle hos andre.

Men Støre handlet altså hos det polske NUF-et. Og i tillegg gav han firmaet sine varmeste anbefalinger. Skriftlig. Med signatur! [xix]

Referansesiden [xx] er for øvrig leseverdig i seg selv. Et stort antall omfattende arbeider – i all hovedsak i Oslo vest og i Bærum. Med referanser. Med fullt navn. Et lite monument over vår tid, ville noen si.

Over hvilke grupper som har fordelene. Og hvor naive de må være for å havne med navn og anbefaling på en slik virksomhets nettside.

I statsbudsjettet for 2014 står det:

 

«Merverdiavgiften er en av statens viktigste inntektskilder og gir årlig om lag 240 mrd. kroner til statskassen. Dette utgjør omtrent ¼ av statens samlede skatteinntekter fra fastlandsøkonomien. Å bekjempe forsøk på å unndra merverdiavgift har derfor høy prioritet. I en av sine enkleste former kan merverdiavgiftssvindel skje ved at selger på ordinært vis oppkrever utgående merverdiavgift fra kjøper, men unnlater å innberette omsetningen i avgiftsoppgjøret til staten.»

Støre har tilsynelatende brukt en aktør som bedriver «en av de enkleste former for mva.-svindel» og selv betalt ham i Polen uten å mukke. Samt anbefalt ham for alle og enhver. Støres eget rettslige ansvar for medvirkning, forsettelig eller uaktsomt, er ikke avklart.

Det vi vet, er at betalingen gikk rett fra Støres private bankkonto og ut av Norge. Vi antar at selskapet ikke betalte merverdiavgift. Vi vet ikke hva malerne fikk i lønn eller hvilke arbeidsmiljømessige vilkår de hadde. Vi vet ikke om de betalte skatt eller om selskapet har trukket skatt, betalt egen skatt og arbeidsgiveravgift. Vi vet ikke om arbeiderne hadde lovpålagt forsikringsdekning mot arbeidsulykker.

Selskapet (NUF-et) ble registrert i Brønnøysund i 2010, og slettet i 2013. Min påstand er at vi må anta at det er store mangler ved alt det ovenstående. Jeg vet det ikke. Vet du, Støre?

Jeg har, i mitt arbeid, en kontaktflate ut mot den verden Støre og eieren av hans malerfirma har profittert på gjennom den rimelige og effektive jobben, den ukonvensjonelle betalingen til Polen, og – i det minste – unndragelsen av mva. De har en felles økonomisk interesse. Jo mindre slike får, som maler huset, desto bedre for Støre.

Og jeg sitter igjen med en følelse av oppgitthet. Både Støres opptreden i denne saken og hans fullstendig naive skriftlige anbefaling burde få hårene til å reise seg på enhver potensiell velger som ikke selv tilhører Støres sosio-økonomiske sjikt.

Hvor dum er det lov å være? Hvilke grupper har fordelene av dette nye samfunnet? Planlegges det med skatteinntekter i fremtiden, eller ikke?

Det som virkelig forundrer meg, er imidlertid hvordan bredden av norske medier heller ikke følger opp denne saken mot Støre. Selv ikke de som har omtalt tidligere «riper i lakken». Hva skal til?

 

 

[i] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortingsvalget-2009/stoere-radikal-islam-ikke-noe-problem-i-norge/a/556746/

 

[ii] http://www.dagen.no/Nyheter/05/11/2014/Sju_fra_samme_gate_i_Fredrikstad_har_reist_for_å_krige_i_Syria-132341

 

[iii] http://www.nrk.no/verden/nye-avsloringer-om-store-og-tschudi-1.8043587

 

 

[iv] http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/–Store-vil-merke-ripen-i-lakken-etter-Tschudi-saken-6822914.html

 

[v] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skatt/beskyldes-for-skatteplanlegging/a/23331793/

 

[vi] http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=980702073

 

[vii] http://stavrum.blogg.no/1416380500_slik_snek_jonas_seg_u.html

 

[viii] http://www.ekobrottsmyndigheten.se/lag-och-ratt/brottsrubriseringar/brott-mot-aktiebolagslagen/

 

[ix] https://lovdata.no/dokument/LASIV/avgjorelse/la-2014-68640?q=lån+til+utbytte

 

[x] http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Handboker/Lignings-ABC/Kapitler/L/?mainchapter=104355&chapter=104355#x104355

 

[xi] http://www.nettavisen.no/nyheter/stre-viste-nettavisen-sitt-maleregnskap/3422772870.html

 

[xii] http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=995500558

 

[xiii] http://www.nuftilas.no/hva-har-skjedd-med-nuf/nuf-moter-okende-misnoye-og-skepsis/

 

[xiv] http://www.polsk.malermester.pl/ 

 

[xv] http://www.nettavisen.no/nyheter/–stre-malte-huset-til-halv-pris/3422773667.html

 

[xvi] http://no.wikipedia.org/wiki/Allmenngjøring

 

[xvii] http://www.dagbladet.no/2014/04/11/nyheter/asfaltbandene/innenriks/steinleggere/moms/32775741/

[xviii] www.handlehvitt.no

 

[xix] http://www.polsk.malermester.pl/wgrane_pliki/referanser-jonas-gahr-store.pdf

 

[xx] http://www.polsk.malermester.pl/referanser/

 

http://www.nettavisen.no/nyheter/–alarmklokkene-burde-ringt/3422774277.html

 

Signaturen Pachama har bred erfaring fra temaet som berøres. Men slik er det offentlige Norge blitt at frittalenhet og fullt navn er på kollisjonskurs. Han velger derfor å skrive anonymt for å få frem budskapet.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629