Nytt

Bjørn Myklebost måtte hale ut tiden med MDGs Bastholm for å høre om de sto fast på ultimatumene til en eventuell rød regjering. Det varte så lenge at det ble pinlig. Da Støre dukket opp, gikk Myklebost rett på sak: brygga i Kilsund.

Der har en fisker, Olaf Halvorsen, vært altmuligmann og vaktmester for familien i mange år. Det er viktig å feste seg ved at han ikke er entreprenør eller har noe byggfirma. Naboen er nok en mann som kan både det ene og andre, en nyttig person å kjenne når man bor i Oslo. Når slike skal ha noe utført, har de bekjente de kan trekke veksler på. Alle som har beveget seg ute i samfunnet, vet det.

Fiskeren tok med seg to bekjente som arbeider i entreprenørfirmaet Roland AS. Disse skyldte ham noen tjenester, og arbeidet på Støres brygge skulle utføres på kvelden, dvs. utenfor regulær arbeidstid.

Støre fikk faktura med moms og det hele. Alt virket formelt i orden. Denne gangen.

Men så var det ikke i orden likevel. For da eier Trygve Bjørn Roland kom tilbake og oppdaget hva som hadde foregått,  ble han fly forbannet. Karene hans hadde delvis utført arbeidet på Støres brygge i arbeidstiden. Det var han som hadde betalt for deres arbeid! Roland ble så rasende at han skrev et brev til Støre. Halvorsen hadde lånt utstyr og maskiner fra hans firma, og arbeidet var forsøkt kamuflert som kveldsarbeid.

Nå burde alarmklokkene ha ringt hos Støre. Dette luktet skandale. Han burde forstått at han allerede satt oppe i det med begge bena. Han kunne bare komme ut av det ved å tilby Roland en klekkelig erstatning.

Men i stedet sitter Støre i studio seks år senere og sier han har sitt på det tørre: Han fikk faktura, betalte moms. Mer kunne han ikke gjøre. Støre presterer å si:

– Dette var et arbeid som skulle pågå over flere dager. Jeg kunne da ikke stå på brygga og kontrollere papirene til alle som kom og gikk.

Det er uttalelser som disse som får det til å krympe seg, ikke bare hos Ap-folk, men hos alle på venstresiden. Slikt sier ikke en erfaren politiker. Han vet hvordan systemet fungerer. Du kan ikke påberope deg uvitenhet. Du hefter for objektive forhold, og djevelen ligger i detaljene: Hvis Halvorsen hadde vært et registrert byggefirma, kunne Støre blitt trodd. Men han engasjerte en altmuligmann som engasjerte bekjente. Da blir terrenget uoversiktlig, og Støre burde visst at han av alle ikke har råd til noe det kan stilles spørsmålstegn ved.

– Du engasjerte en som ikke vet forskjell på hvitt og svart arbeid, sa Myklebost.

– Det skal jeg ikke bedømme, svarte Støre, som om han ville dekke seg juridisk.

Men saken er at profesjonelle tjenester også er skatte- og momspliktige ved bytte av tjenester. Visste ikke Halvorsen dét? Nei, han gjorde ikke det.

Dermed sitter Støre i klisteret. Visste ikke han det?

Igjen det samme offentlige prinsipp: Myndighetene kan ikke legge til grunn hva du tror. Du skal vite.

Det lot ikke til at Støre forsto hva saken handler om, og Myklebost kunne ikke la ham slippe av kroken. Støre hadde lagt ballen klar til selvmål. Det var bare å dundre den inn:

– I våres la stortingsrepresentanten Gahr Støre frem et forslag i Stortinget om å forlenge det såkalte solidarsansvaret til seks måneder, sa Myklebost.

Solidaransvar vil si hvor lenge du er juridisk ansvarlig for økonomiske forhold du er involvert i, med håndverkere osv.

– Er det slik at Støre av 2017 møter Støre av 2011 i døra? spurte Myklebost. Det var et vemmelig spørsmål, må Støre ha tenkt. Hvorfor trengte Myklebost grave dét frem?

Men det er slikt de driver med på Stortinget: lover og regler. Vanlige mennesker må rette seg etter dem, uansett hvor urettferdig de opplever dem. Eiendomsskatt, bompenger. Regler på alle bauger og kanter. At det var Støre selv som fremmet et forslag som rammer ham selv, viser at Støre ikke forstår sin rolle som lovgiver, og at det ikke gjelder andre regler for ham som privatperson.

Han kan ikke leie inn polske malere i et firma som ikke står i momsregisteret. Han kan ikke investere i et større boligprosjekt i Oslo der underleverandører er ureglementerte. Støre viser at han benytter seg av mulighetene og ikke ser forskjell på disse og smutthull.

Alle vet at åpne grenser har betydd arbeidsinnvandring som underbyr norske arbeidere. Det har oppstått et stort gråmarked. En leder av det norske Arbeiderpartiet kan ikke bevege seg i en gråsone. Han må kun engasjere norske firmaer. De er dyre, men det er enda dyrere å bli tatt for tredje gang, slik Støre nå blir.

Det vanlige folk ser, er: Han ser ut som en rik vestkantborger, er godt økonomisk situert og bor slik det sømmer seg en vestkantgutt: Kanskje det også er dét han er? Men da kan han ikke lede Arbeiderpartiet.

 

 

Bryggesaken er skrevet av Kjell Erik Eilertsen for Finansavisen