Kommentar

Så er enda et stortingsvalg over der partlederne overdynget velgerne med politisk svada og floskler ispedd vulgære karakteriseringer av norsk politikks ”enfant terrible”, FrP, med integrasjonsminister Sylvi Listhaug som fremste skyteskive.

Skytset var beskyldninger om fascisme og rasisme avfyrt av hennes politiske motstandere og spesielt landets ”dannede” kulturelite i sine offentlig subsidierte ”kanonstillinger”. I en valgkamp preget av anklager om Listhaugs diskriminerende retorikk og kommentarer til partienes opp- og nedturer på meningsmålingene, forsvant viktige, politiske spørsmål. Ja, de  ble borte i en slik grad at til og med yrkespolitikere ymtet frampå om behov for en annen og grundigere saksdebatt. På tampen av valgkampen mener jeg også å ha lest at en av NRK-utspørrerne i partilededebatten ga uttrykk for en slags desperasjon fordi partiene ikke hadde saker som var tunge og store nok til å danne grunnlag for skikkelige spørsmål!

Valgkampens mangel på ordskifte om viktige politiske spørsmål er en dundrende fallitterklæring fra politikerne, og ikke minst fra journalistene. Men de gjenspeiler jo bare hverandres mangel på vilje og evne til å ta opp politiske spørsmål utover drittkasting mot Listhaug og skatteøkning/skattelette på en 15 milliarder kroner. Hovedforklaringen på at viktige spørsmål ikke ble tatt opp i valgkampen, er at slike spørsmål er tabuiserte i den politiske korrekte diskurs, noe som hetsen mot Listhaug demonstrerer ganske klart. Hennes utspill kunne ha dannet utgangspunktet for tidens store politiske spørsmål, nemlig hvilke økonomiske, sosiale og kulturelle konsekvenser den vedtatte asyl- og innvandringspolitikken kan få for staten Norge. Men bare å reise spørsmålet, er utenfor den politisk korrekte agendaen og plasserer spørsmålsstilleren i det ”mørke rom” hvor ”kalde krefter” regjerer.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at det kom et utspill på tampen av valgkampen som tok utgangspunkt i et svært viktig og påtrengende problem i det norske samfunnet, nemlig den kriminaliseringen som har skjedd i store deler av norske arbeidsliv. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, blåste i Klassekampen 2. september til kamp mot svart arbeid og økende arbeidslivskriminalitet. Om lag 150 milliarder kroner unndras i skatter og avgifter årlig her til lands, ifølge skattemyndighetene.

”Svartmaling”

I forkant av utspillet fra Gahr Støre la journalist Einar Haakaas fram boka, ”Svartmaling” (”Kriminelle bygger Norge”), om albanermafiaen som styrer markedet for malerarbeid i Oslo og som med sin virksomhet har trengt helt inn i korridorene til politiet, Regjeringen, Skattedirektoratet og endog Ap’s partilokaler. I vår ga Gahr Støres politiske rådgiver, Jonas Bals, ut boka «Hvem skal bygge landet?». Undertittelen på boka til Haakaas, «Kriminelle bygger Norge», er nærmest et svar på spørsmålet.

Bals mener hele yrkesgrupper i Norge, som norske malere, snekkere, murere og vaskere, er i ferd med å forsvinne, og at det nærmest pågår en styrt avvikling av byggebransjen i Oslo der kriminelle er i ferd med å ta helt over. Verneombud i Oslo, Anders Johnsen, har sagt han ikke lenger tør inspisere byggeplasser i indre by, fordi «det er visse folk du ikke legger deg ut med». Ifølge Johnsen har tunge kriminelle aktører nå i praksis tatt kontroll med store deler av norsk byggenæring.

Omtrent samtidig med lanseringen av boka til Haakaas, presenterte Norsk Arbedsmannsforbund  «Det mørke arbeidslivet» med Torgny Hasås som hovedforfatter. Her finner man beskrivelser av dagligdagse fenomener i norsk arbeidsliv, som menneskehandel, skattesnyteri, lønnsdumping og gjeldsslaveri. Ved siden av de tre bøkene har man i det siste året kunnet lese om politi og skattevesen som slår til mot arbeidslivskriminaliteten. I mai i år gikk hundrevis av ansatte i Arbeidstilsynet, Politiet, Nav og Skatteetaten i gang med storkontroll av 536 private adresser. Her oppdaget de ansatte uten oppholdstillatelse, manglende lønnsutbetalinger, livsfarlige arbeidsplasser og bedrifter som snøt på skatten og ikke var registrert i mva-registeret.

Dag Nordhagen Selsjord i Skatt Øst har sagt at det siden 2012-2013 har vært en oppblomstring av folk som kommer til landet med fiktiv personinformasjon. I Norge får de gjerne et skattekort, et midlertidig fødselsnummer og oppretter enkeltmannsforetak. De kan komme med falske pass, falsk identifikasjon i passet, fiktive arbeidskontrakter og leiekontrakter.

Til Dagbladet har Bjørn Marhaug i Skatteetaten sagt at identitetssvindelen skaper en ID-karusell for myndighetene, og myndighetenes kontrollører forteller at de stadig møter arbeidere som tidligere er blitt utvist fra landet.

– I tillegg så vet vi at det finnes rekrutteringssentre, for eksempel i Beograd. Kaster vi ut tre arbeidere, sitter det tre nye klare til å reise til Norge, sa Marhaug til Dagbladet.

EU-lovens forrang

Den utviklingen man har sett på arbeidsmarkedet i Norge de siste 10-15 årene, har utvilsomt nær sammenheng med at Norge inngikk EØS-avtalen med EU i 1994, og at flere øst-europeiske land senere ble EU-medlemmer. Men denne avgjørende kjensgjerningen vil ikke Arbeiderpartiet ta hensyn til, noe som kommer klart til uttrykk ved at EØS overhodet ikke er nevnt i den sekspunkts tiltaksplanen som Gahr Støre la fram i Klassekampen 2. september, vel ei uke før stortingsvalget. På LOs Trondheimskonferanse tidligere i år sa Ap-nestleder, Hadia Tajik, at løsningen er å kjempe mot arbeidslivskriminaliteten innenfor rammene av EØS. Det er politikken til Høyre og Frp som er hovedproblemet i denne saken, mente hun. Til ABC Nyheter sa Gahr Støre i mai at han som statsminister ikke vil kreve å fjerne bestemmelsene i EØS-avtalen om at EUs lover skal ha forrang i konflikt med norske lover og regler eller internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Gahr Støre og Tajik mener altså at man kan komme arbeidslivskriminaliteten til livs ved hjelp av nasjonale lover og tiltak som er underordnet de EU-lovene som Norge må bøye seg for, ifølge EØS-avtalen. Det kan trygt kalles en motsigelse, men det er en motsigelse de ikke er alene om. Gahr Støres tiltaksplan ligner til forveksling de tiltakene mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen la fram tidligere i år. Den eneste vesentlige forskjellen ser ut til å være at Ap vil doble skattefradraget for fagforeningskontingenten, trolig med håp om en bedre rekruttering til fagbevegelsen av utenlandske arbeidere på norsk jord.

EØS-avtalen er altså en vesentlig årsak til at arbeidslivet i Norge er kriminalisert. Troen på at man ved hjelp av nasjonale tiltak kan regulere seg ut av en situasjon uten å ta hensyn til årsaken, EU’ s stadig mer innflytelsesrike politikk, er en form for utopi. Det Gahr Støre & co glatt overser, er at EU har skapt en juridisk struktur og en økonomisk utviklingsdynamikk med helt andre siktemål enn ryddige arbeidslivsforhold. EU’s fire hovedmål om fri bevegelse av kapital, personer, varer og tjenester i et økonomisk fellesmarked med store forskjeller i lønn og levestandard landene imellom, vil med nødvendighet fremme arbeidslivskriminalitet. For de fire frihetene legger opp til at personer og bedrifter i hele EØS-området kan utnytte situasjonen til å berike seg i høykostland ved å bruke juridiske og andre smutthull som oppstår når lov- og regelverk fra EU fortrenger nasjonale bestemmelser.

”Det nye vi”

Gahr Støre fikk direkte erfaring med det nye Norges arbeidsliv da han engasjerte et polsk malerfirma til å utføre arbeid på huset sitt og ved å la en nabo utbedre brygga på hytta. Men det er intet som tyder på at Gahr Støre lærte av sine erfaringer. Uviklingen i mange håndverksbransjer er kommet så langt at det er blitt umulig å unngå det svarte arbeidsmarkedet om man skal ha en jobb utført i en by som Oslo. Det er skremmende realiteter, men ikke skremmende nok til at det politiske etablissementet og deres herolder i mediene tok opp saken i valgkampen. For, å presentere spørsmålet i sin fulle bredde, vil føre til kritikk og sette EØS-avtalen i fare, og ikke minst, det vil ”diskriminere” og ”stemple” utlendinger og skape et skille mellom oss og «dem», et skille som er et av de politisk korrektes hovedargumenter i spørsmål som har med asyl og innvandring å gjøre..

Den politiske korrektheten har gjort arbeidslivkriminalitet til et politisk tabu-spørsmål.   Derfor vil Regjeringen og opposisjonsleder Jonas Gahr Støre fortsett strebe etter å være norgesmestre i politiske skuebrødsbaking når de skal føre sin ”kamp” mot arbeidslivskriminalitet, og for  det ”Det nye vi”, som Gahr Støre han har kalt det nye Norge som er vokst fram, som visstnok ennå ikke helt er realisert. Men det kommer!