Kommentar

Tegning: Thomas Knarvik

 

Jonas Gahr Støre forkynte på TV2-nyhetene søndag at kamp mot arbeidsledigheten blant ungdom blir blant Arbeiderpartiets hovedsaker i den tilstundende valgkampen.

Det blir i tilfelle et oppgjør mot følgene av partiets egen politikk. Økende ledighet blant ungdom og yngre mennesker er ikke noe som er kommet av seg selv. Det er ingen epidemi eller uavvendelig naturkatastrofe som gjør at ungdom i titusentall aldri får prøvd seg i arbeidslivet, men konsekvenser av en politikk som Ap sammen med andre har vært med på å regissere.

Det er usikre tall for omfanget av ungdomsledigheten, men vi vet at den er stigende og større enn på mer enn 20 år. NAV opererer med tall opp under 30 000. Statistisk Sentralbyrå regner med langt flere. Og så har vi utallige unge mennesker som ikke er registrert som arbeidssøkende i noe register – ganske enkelt fordi de ikke har krav på NAV-ytelser utenom sosialhjelp. Tallet på unge mennesker som verken har lønnet arbeid, studerer eller er under annen opplæring, er vanskelig å anslå. Vi har sett anslag som tyder på at den virkelige arbeidsløsheten blant nordmenn mellom 16 og 25 år kan være på mer enn 100 000.

Rett som det er ser vi unge, aldeles hvite etniske nordmenn i 20-årsalderen og vel så det stå frem i avisene for å fortelle at de har søkt både 50 og 100 stillinger, men aldri fått napp. Det er verken asosiale eller rusavhengige, men når aldri opp i køen av søkere. Dette er ganske alminnelige nordmenn som aldri kommer i gang med livet sitt – ganske enkelt fordi Arbeiderpartiet – og andre partier – fører en politikk som gjør at dette blir konsekvenser som ikke er til å komme forbi. Jonas Gahr Støre vet at det blir slik, men lar likevel norsk ungdom i stikken til fordel for andre prioriteringer.

Det er to grunner til at stadig flere unge nordmenn ikke kommer i lønnet arbeid. Den løsslupne innvandringspolitikken er en viktig årsak. Når asylstatsråd Sylvi Listhaug skryter av at asylantstrømmen er mindre enn på mange år, hopper hun over tallene for familiegjenforening. Summen betyr at det kommer en kvart million fremmede på ti år.

Det er blant dem vi finner de som stjeler de jobbene som nordmenn burde hatt fortrinnsrett til. Men i vår tid gir det ikke pluss i boken å være norsk. Politikerne ønsker integreres. For hver fremmed som integreres forblir en nordmann arbeidsløs.

Følgene av EØS-avtalen klargjør den andre hovedårsaken til ungdomsledigheten. Folk fra lavkostland i Øst-Europa kan helt lovlig by seg frem for knapper og glansbilder til norske arbeidsgivere, som setter profitt foran nasjonalansvar og vender egne landsmenn ryggen. EØS virker bare én vei. Det er få nordmenn som jobber i øst. De begrensede fordeler som EØS gir norsk næringsliv oppnås også med den handelsavtalen fra 1973 som helt automatisk vil gjeninntre når EØS-avtalen avvikles.

Arbeiderpartiet og andre vil i ukene som kommer sikkert lansere tiltak mot arbeidsløsheten blant unge. Dette er kosmetikk – liksomtiltak som retter seg mot følgene av en feilslått politikk, ikke mot årsakene. Like lite som plaster kan hjelpe mot alvorlige infeksjoner, kan overfladiske tiltak bøte på ledighetens sosiale og menneskelige følger.

Jonas Gahr Støre bør gå løs på problemets årsaker og ikke dets symptomer.

 

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.