Kommentar

Hvordan skal Jonas kunne styre landet, når han ikke klarer å styre sin egen privatøkonomi? Når han snubler i sine egne investeringer?

Når han ikke forstår rekkevidden av egne finansielle disposisjoner i rollen som statsministerkandidat?

«Jeg er den jeg er, og jeg har det jeg har» sa Gahr Støre i går. Men så enkelt er det jo ikke.

La gå at Ap hadde oddsene mot seg i denne valgkampen. At depresjonen i oljenæringen som la et vått ullteppe over stemningen på Vestlandet begynte å lette, at arbeidsledigheten ikke steg, at folk ikke helt klarte å se at den blåblå regjeringen var i ferd med å bringe landet til randen av anarki og sammenbrudd.

Uansett alt dette hadde Ap vært i trøbbel nå. Fordi partiet holder seg med en partileder som er forbløffende ignorant om hva det innebærer å være statsministerkandidat – for Arbeiderpartiet!

Ap-lederen sier han tåler kritiske spørsmål om sin formue. Men oppmerksomheten skader partiet hans, skader valgkampen. Journalistene vil heller spørre om Støres formue, løsarbeidere på boligprosjektet han har investert i, svart arbeid på brygga hans, fondet han har satt pengene sine i.

Da skjer to ting: Det blir tilsvarende mindre tid til å snakke om egne valgkampsaker. Og det blir et ubehagelig fokus på at Støre er født med sølvskje i munnen. En formuende mann, som ikke skjønner at måten han investerer pengene sine på slår tilbake på ham selv og partiet han leder.

Ap har valgt en leder og statsministerkandidat som har så mye penger – og disponerer dem så hodeløst – at partiet har kommet i en usannsynlig situasjon: Partilederens penger er i ferd med å punktere Arbeiderpartiets valgkamp.

Det er få ting som er mer ødeleggende for en politiker enn at det påvises avstand mellom liv og lære. For en Ap-leder er det desto mer ødeleggende siden det dreier seg om penger og investeringer.

Dessverre for Støre er ikke dette et enkeltstående tilfelle:

I 2012 avslørte VG at han eide andeler i to norske gasstankskip. Disse andelene var ikke oppgitt til Stortingets register over økonomiske interesser.

Da dette ble kjent, solgte Støre seg ut.

Tidligere i år avslørte Dagbladet at Støre hadde investeringer i et boligprosjekt i Oslo. På byggeplassen ble det utført arbeid som var langt unna de standardene Ap vil ha i norsk byggebransje.

Da dette ble kjent, solgte Støre seg ut.

Nå er det Støres aksjefond som er i søkelyset. Dagens Næringsliv har avslørt at deler av formuen hans er plassert hos et fond i selskapet Egerton. Dette er ikke et alminnelig aksjefond som investerer bredt i aksjemarkedet, det er et hedgefond som blant annet handler med derivater. Og det følger ikke det strenge etiske regelverket som gjelder for Oljefondet.

Det betyr at deler av Støres formue til tider kan ha vært plassert i selskaper som Oljefondet ikke har lov å investere i. Det mest omtalte er et fransk selskap som er involvert i produksjon av atomvåpen.

Da dette ble kjent, solgte Støre seg ut.

På en partilederutspørring i Dagbladets valgbod torsdag sa Ap-lederen at han har foretatt en passiv investering som håndteres av profesjonelle forvaltere.

– Jeg har oppgitt dette til punkt og prikke i henhold til Stortingets regelverk. Og jeg kommer aldri til å klage på at det blir stilt spørsmål om meg som person, sier Støre.

Neivel, men hva hjelper det å ikke klage når han nekter å svare?

Han vil ikke snakke om sin investering i et eksklusivt hedgefond. Det reiser mange spørsmål.

Støre burde ha ryddet opp for lenge siden, og at han ikke har gjort det, vitner om usedvanlig dårlig dømmekraft. Det var forutsigbart at det kunne blitt stilt spørsmål rundt hans investeringer. Først for en uke siden varslet Støre at han selger seg ut av aksjefond som ikke følger de samme etiske retningslinjene som oljefondet.

– Selv om han har fulgt reglene, har han ikke utvist det skjønnet man burde forvente når det gjelder fondene han har investert i. Selv om han kanskje har rett, oppfatter ikke folk at det er moralsk riktig, sier tidligere politisk redaktør Beate Nossum til NTB.

Gang på gang presses han fra skanse til skanse.

Men det er verre enn som så. Støres prinsippløshet, hans konsistente evne og vilje til å sette privat profitt foran fellesskapets interesser, forteller noe om hans karakter.

Og velgerne sanser det. Det kan avleses på partimålingene.

Støre håper at spørsmålene om hans privatøkonomi ikke har skadet Arbeiderpartiets valgkamp.

– Jeg håper den ikke gjør det. Vi er rundt og snakker politikk. Jeg har gitt – og vil gi – svar på spørsmål om min økonomi, jeg har ikke noe å skjule, sier Ap-lederen.

Men det er jo, som vi har sett, en sannhet med modifikasjoner.

«Er dette en drittpakke?» spør NTB hjelpsomt. «Det ordet vil ikke jeg bruke.» svarer Støre. Som er smart nok til å skjønne hva som er riktig svar på spørsmålet. Det lønner seg sjelden å dra kritikernes motiver i tvil. Men svaret er tvetydig, han lar det stå litt åpent.

Dessverre for Støre har han ingen andre å skylde på enn seg selv.