Innenriks

Bilde: Forførende skjørgårdsidyll. Gode brygger er godt å ha, men de koster. Det er kjekt med noen som kjenner noen som kjenner noen.

Kjell Erik Eilertsen er en dyktig journalist. Selv om Jan Arild Snoen er simpel nok til å antyde at han ligger langt ute på høyrefløyen og derfor ikke bør lyttes til. Minerva har fått et anstendighetskompleks som gjør dem umulige som journalister. Man må velge: Inkvisisjon eller journalist.

Eilertsen var den som sammen med Ole Asbjørn Næss fant ut hva asylsøkere kostet den norske stat i et livsløp. Det var ikke velkomment, hverken i mediene eller Stoltenbergs regjering. SSB måtte motstrebende innrømme at tallene var hentet fra deres egne tabeller. Statssekretær Singsaas forsøkte å snakke det vekk.

Nå skal Eilertsen slutte i Finansavisen, men før han går leverer han et scoop: Jonas Gahr Støres bryggerot.

Andre del står i dag. Den utvider perspektivet, men hadde krevd utfyllende plass, for dette begynner å ligne på en novelle:

Arbeidpartilederens hytte ved Kilsund, med PST to hytter bortenfor, og en fisker Olaf Halvorsen som gjør tjenester. Han påtok seg også å utbedre Støres brygge. Arbeidet var såpass omfattende at det krevde tre mann og bruk av en lekter og en aluminiumsjeep. Til å frakte materialer og en kompressor. De to hjelperne jobbet i Arendals største entreprenørselskap Roland AS. Arbeidet strakk seg over flere dager.

Halvorsen hadde forsikret Støre om at de to karene skyldte ham tjenester. Han fakturerte Støre for jobben. Alt vel.

Men så kommer eier av Roland, Trygve Bjørn Roland tilbake på jobb og oppdager at karene hans har arbeidet på et annet oppdrag, som har skjedd ved bruk av firmaets utstyr og maskiner og på toppen av det hele i arbeidstiden. Det er m.a.o Roland som har betalt.

Nå sier loven at profesjonelle tjenester skal det skattes av og betales moms. Det visste ikke Halvorsen. Det visste ikke Støre.

Men historien har bare såvidt begynt: Roland skriver et skarpt brev til Støre, som er gjengitt i sin helhet i Finansavisen.

Det er datert 2/7 2011. Halvorsen er nok ikke en helt pålitelig person. Roland skriver at han har vært bortreist på hytta på Rørås. Når han kommer tilbake får han høre om at to av hans ansatte har arbeidet på brygga til Støre.

Da dette forholdet ble registrert ble det først, fra Halvorsens side, protestert på at noe uregelmentert hadde skjedd, annet enn at to av mine medarbeidere hadde arbeidet for han på kveldstid.

Men dette var ikke i overensstemmelse med sannheten. Vi kan slå fast at Halvorsen ikke er etterrettelig, et punkt å merke seg, for Støre bruker ham som vederheftig.

Etter hvert kom det frem at Lekterbåt II var blitt brukt til frakt av kompressor til stedet og også at vår kompressor var brukt til arbeidet. Videre er vår aluminium seajeep brukt til å frakte arbeidere og materialer. Ovennevnte forsøkt kamuflert.

Tillitsbrudd m.a.o. De ansatte har forsynt seg av firmaets maskiner, båter og på toppen av det delvis gjort det i arbeidstiden. Nå ble det oppvask. Det skjedde 30/6. En av gutta la seg flat, den andre truet med å si opp, men bøyde av. De lovte at det ikke skjulle gjenta seg.

Men så:

Til min store forbauselse registreres lekterbåt ved Deres brygge igjen 1/7-2011. Så mye var løftene verdt. Forklaringen de gav var at de bare skulle innom å snakke med Halvorsen. Det virker frekt. De ansatte tar seg til rette. Roland er en tålmodig mann. Han lager ikke mer bråk, men spør om det gjenstår arbeid, og får til svar at det nok er igjen et par kvelder til. Støre skulle nok ha en fin brygge.

Roland hevender seg så direkte til Støre. Han vet hvem Støre er og at han formulerer seg såpass skarpt sier noe om hvor skuffet han er.

Denne episoden er svært uheldig for meg. Både når det gjelder seriøsitet og videre at det har gått ut over andre arbeider som vi kjemper for å bli ferdige med til fellesferien.

Et vesentlig poeng. Feriefolket vil at arbeidene de har bestilt skal stå ferdig. De to ansatte har spist av firmalasset for å gjøre en jobb Roland ikke tjente på og ikke hadde forpliktet seg til.

Roland vedlegger derfor en faktura på kr. 10.000 for leie av utstyr og maskiner, eksl moms.

I tillegg ber han Støre sørge for at de to ansatte får oppgjør og at det trekkes skatt. Det er jo ikke meningen at Roland skal betale for Støres brygge på toppen av at hans altmuligmann har fått tyvlånt firmaets utstyr!

Man forstår Rolands irritasjon.

Men det står ikke noe sted i redgjørelsen fra Støres våpendrager Hans Kristian Amundsen om Støre ordnet opp i lønn og skatt til de to ansatte. Derimot legger mediene vekt på at advokaten til Roland frafalt kravet om 10.000 pluss moms for leie av maskiner/utstyr.

Men når man får høre bakgrunnen for frafallet settes det i et helt annet lys: I mellomtiden var nemlig Roland forsunnet. Man visste ikke hvor han var og det ble iverksatt leting. Det hersket unntakstilstand. En slektning, Søren Aanonsen, steppet inn som daglig leder.

Støre skriver til Finansavisen at Halvorsen forsikret ham om at Roland hadde sagt ja til at deres ansatte kunne være med å fullføre brygga:

«Olaf Halvorsen har nylig informert meg om at han, etter brevet fra Roland til meg, var i kontakt med selskapet og fikk bekreftet at det var i orden at de ansatte gjorde ferdig arbeidet for ham.»

Men det stemmer ikke. Aanonsen sier han ga ordre om at arbeidet ute hos Støre skulle stanses. De ønsket ikke «bli innlemmet».

Aanonsens sier dette i dag: Støres fremstilling er ikke i overensstemmelse med fakta.

Støres er også uklar på når og hvorfor Rolands advokat ba ham droppe fakturaen på 10.000.

Dagen etter, den 7. juli, ble jeg kontaktet av selskapets advokat som understreket at han representerte Roland AS. I en telefonsamtale senere spurte jeg ham om hvordan jeg skulle forholde meg til den tilsendte fakturaen. Han ba meg se bort fra fakturaen, skriver Støre.

Det bekreftes av Aanonsen som sier det var hans vedtak. Men: Han sier at ordren om at selskapets ansatte ikke skulle ha noen befatning med brygga sto ved lag, og kravet om at de to Roland-ansatte måtte få et ordnet oppgjør, dvs lønn med skatt.

Ingenting av det som hittil er kommet frem tyder på at Støre etterkom kravet.

Eieren av Roland, Trygve Bjørn Roland, ble tre dager senere, 10. juli ble funnet død. De som styrte Roland fikk annet å tenke på.

Historien er som en liten novelle eller et avsnitt i en engelsk krim. Man ser karakterene for seg og de er ganske avslørende.

Man trenger ikke si så mye mer.