Kommentar

Tingrettsdommer Siv K. Kvåli. Foto: Berit Roald / NTB

Da Oslo tingrett fikk vite at Document ville dekke en grov voldtektssak, kom referatforbudet påfallende raskt. Så raskt at det lukter svidd.

Document har nå slettet to artikler etter press og trusler fra dommerfullmektig Siv K. Kvåli og forsvarerne i saken. Reaksjonene er sterke, langt ut over vår leserkrets, på den totale blackout som er innført.

Forstår ikke de som nå forhåndssensurerer pressen – Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett – at de heller bensin på bålet? At de bidrar til å undergrave folks tillit til både rettsvesenet og selve demokratiet?

***

Etter krav fra forsvarerne bestemte Oslo tingrett 1. februar å lukke dørene og innføre totalt referatforbud under behandlingen av en grov voldtektssak med seks tiltalte.

På vegne av norsk presse anket Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening avgjørelsen. Etter flere runder mellom tingrett, lagmannsrett og Høyesterett avsa Borgarting torsdag kjennelse for at referatforbudet opprettholdes.

Document, som er eneste medium til stede i retten, får følge rettsforhandlingene, men ikke referere fra dem. Med noen få, temmelig irrelevante unntak.

Nevrotisk-hysterisk hemmelighold

Også Oslo tingretts kjennelse om hva som kan refereres er et hemmelig dokument – unntatt offentlighet! Ingen av oss i pressen eller presseorganisasjonene har sett det, vi oppdaget ikke at det overhodet eksisterte før vi så det omtalt i Borgartings første kjennelse.

Altså: Oslo tingrett har ikke informert partene i saken, Presseforbundet og Redaktørforeningen. Dette er brudd på reglene, og det tjener som et illustrerende eksempel på det nevrotisk-hysteriske hemmeligholdet i saken.

Et hysteri som følges opp av forsvarer Henriette Willix. Hun truet med å kreve at Document ble bøtlagt for å ha sitert fra hennes anke til Høyesterett over opphevelse av tingrettens referatforbud.

Anken har ingen påskrift om at den på noen måte er unntatt offentlighet.

Henriette Willix. Foto: Advokatfirmaet Sulland.

Henriette Willix krever også at vi fjerner fra Facebook en tittel og en ingress som overhodet ikke refererer ankeskrivet hennes. Når vi ber henne presisere hva hun mener bryter referatforbudet, får vi ikke svar.

Willix’ klient er tiltalt for grov voldtekt, voldtekt, samt seksuell trakassering mot et barn under 16 år. Han nekter straffskyld for alt.

– Et alvorlig inngrep i demokratiet

Et samfunn som vårt er utenkelig uten åpenhet. Enhver begrensning i åpenheten om det som angår oss alle, har potensial til å true tilliten til at rettferdigheten skjer fyllest, tilliten til selve demokratiet. Prinsippet om åpne rettsforhandlinger er direkte koblet til folkestyret.

Det kan ikke tas lett på dette, poengterte advokat og ytringsfrihetsekspert Jon Wessel-Aas overfor Document nylig:

– Et totalt referatforbud er et alvorlig inngrep, ikke bare i pressefriheten, men i demokratiet.

Åpenhet er et helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp. Det er nedfelt i domstolloven og omtalt i Den europeiske menneskerettskonvensjon og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Det skal være offentlig kontroll med rettergangen.

Vi snakker om noe helt fundamentalt for enhver rettsstat.

Vi er nede på grunnfjellet.

Grunnloven fastsetter at rettsforhandlinger skal skje for åpen rett. Så viktig er dette. Det skal vektige grunner til for å innskrenke offentlighetsprinsippet. Grunnlovens § 100, femte ledd:

«Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.»

Ampert i Oslo tingrett

I Oslo tingrett har spørsmålet om lukkede dører og fullt referatforbud blitt betent de siste to ukene. Det ble ampert i rettssal 227 da flere forsvarere, med advokat Henriette Willix i front, forstod at Documents reporter ikke på stående fot ville bøye seg for deres krav om at en artikkel med referat fra retten straks ble slettet. Artikkelen ble publisert etter at referatforbudet var opphevet av Borgarting, og før anken til Høyesterett var gitt oppsettende virkning.

Dommerfullmektig Siv K. Kvåli truet undertegnede med både rettergangsbot og stevning til Oslo byfogdembete med krav om midertidig forføyning om ikke artikkelen umiddelbart ble trukket tilbake. En slik forføyning ville tvunget oss til å slette artikkelen.

Skjermdump av en av artiklene som ble avpublisert. (Tidsstempelet er ikke korrekt)

***

Vi går tilbake til fredag 29. januar.

Den ettermiddagen ber jeg Oslo tingrett om å sende meg tiltalen i en svært grov voldtektssak som skal starte påfølgende tirsdag.

Litt senere legger jeg til:

Glemte å si at jeg også ønsker å følge denne saken, hvordan ligger det an med det?

Det er ikke normalt å spørre om lov til å følge en sak i retten, men det er korona-tider. Krav til smittevern gjør at lite er som normalt.

Mandag klokken 20.36 kommer beskjeden fra Oslo tingrett:

Retten har gitt tillatelse til at du følger rettsmøtet 20-132355MED-OTIR fra tinghuset i rettssal 227 fra 2. februar til 12. mars. Vi ber deg gjøre deg kjent med vedlagt kjennelse om delvis lukkede dører og referatforbud fra hovedforhandlingen.

Det er plutselig lagt ned et absolutt referatforbud. Lukkede dører innebærer i dette tilfellet at kun presse får følge rettsforhandlingene – med både munnbind og munnkurv: Det er lagt ned «fullt referatforbud».

Kvålis logikk

Dommerfullmektig Siv K. Kvåli, som presiderer over voldtektssaken, har undertegnet kjennelsen. Hun mener pressen kan oppfylle sin rolle på vegne av offentligheten med totalt referatforbud. Dette vil «sikre pressens kontrollfunksjon», skriver hun.

Logikken i dette er det trolig kun Kvåli selv som begriper.

Hun mener at «saken» vil være lett gjenkjennelig når pressen omtaler den:

Retten har for øvrig lagt særlig vekt på at denne saken vil være lett gjenkjennelig ved omtale i media med den betydelige belastningen dette vil være for både de tiltalte og fornærmede.

Kvåli innfører en beskyttelse mot omtale av «saken», altså noe helt annet og langt videre enn beskyttelse av de involvertes identitet. For det er jo åpenbart at «alle» på Furuset vet hvem de involverte i denne saken er og hva saken gjelder. I detalj. Alle andre i kongeriket er uvitende om de involvertes identitet, og slik vil det fortsatt være, uansett.

Så da står vi igjen med dette: Det skal legges lokk på «saken». Kvålis fikenblad er at omtale er «belastende» for de involverte. Selvsagt er den belastende, men det har den allerede vært i et og et halvt år. På Furuset har folkesnakket gått. Det er ikke presseomtale som har gjort dette til en vond og vanskelig sak.

Tiltale tatt ut i september

At referatforbudet kom brått på, er ingen overdrivelse. Tiltalen ble tatt ut for over fire måneder siden. Avisa Oslo, 28. januar:

Tiltalen mot guttene ble tatt ut i september i fjor, men saken har ikke vært tidligere omtalt da statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås har lagt ned for forbud mot gjengivelse av tiltalen som kan være identifiserende for de involverte.

– Jeg vil ikke si så mye om saken ennå, fordi det blir et spørsmål om å lukke dørene og et referatforbud i hovedforhandlingen. Vi har ikke noe interesse av å begrense offentligheten i seg selv, men dette er av hensyn til fornærmede, sier Gravås til Avisa Oslo.

Likevel er det først etter at Document melder sin tilstedeværelse i retten at det blir alvor.

I siste liten.

12 timer før retten settes.

Hvis hemmelighold var så viktig, hvorfor var det ikke lagt ned referatforbud i god tid på forhånd?

Kan det ha vært slik at alarmen gikk da Document viste interesse for å følge saken der seks innvandrergutter står tiltalt for gruppevoldtekt mot en norsk jente?

Troverdige kilder har på eget initiativ sagt til oss at det kan forholde seg slik, kilder som for øvrig ikke støtter Documents redaksjonelle linje.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Oslo tingrett har vist en påfallende hang til å lukke dørene når Document møter opp i retten.

I mars 2019 opphevet Borgarting lagmannsrett Oslo tingretts kjennelse om lukkede dører. Tingrettens beslutning var «klart utilstrekkelig», fastslo lagmannsretten.

Den som er kjent med juristsjargong, forstår at dette er kritikk som svir.

I en større ranssak med seks tiltalte i alderen 16–18 år krevde fire av de tiltalte somalierne lukkede dører når de skulle forklare seg om til dels voldelige ran. To av de tiltalte satt varetektsfengslet i andre saker, og til sammen tre av dem var dømt for til dels svært grov kriminalitet.

Oslo tingrett ved tingrettsdommer Anne Cathrine Haug-Hustad bøyde seg og viste til «belastningen ved å gi forklaring med tilhørere tilstede».

Etter en pause i en av de tiltaltes forklaringer tirsdag 26. februar sa hans advokat Thomas Wyller at klienten «synes det er ubehagelig å ha tilhørernes øyne i nakken når han forklarer seg», og at han begjærte lukkede dører. Deretter varslet ytterligere tre forsvarere, pluss noen av de tiltalte, samme krav – nærmest i kor, som Document har omtalt: Tungt kriminelle får det som de vil: «Belastningen ved å gi forklaring med tilhørere tilstede» er for stor.

Dommerfullmektig Anne Cathrine Haug-Hustad flankert av de to meddommerne i saken. Foto: Øyvind Thuestad.

Document var, som vanlig i slike saker, eneste medium til stede i retten. Vi protesterte og anførte at prinsippet er at dørene skal være åpne, og at dersom man likevel vil lukke dørene, kan man la pressen være til stede med referatforbud.

Men dørene ble lukket under de tiltaltes forklaringer. Også begrensninger i adgangen til å referere ble forkastet som et alternativ av tingrettsdommer Haug-Hustad.

Hun fikk hard medfart i lagmannsretten.

Tingretten viste i sin kjennelse til at dørene bør lukkes fordi det ellers vil være fare for at en uforbeholden tilståelse ikke vil bli gitt. «Heller ikke dette er begrunnet nærmere med de konkrete omstendighetene som gjør seg gjeldende i saken.», skrev Borgarting lagmannsrett.

Lagmannsretten viste til at det «vil være større behov for å lukke dørene i saker hvor barn er tiltalt enn i saker mot voksne, men uansett må det foretas en nyansert vurdering basert på de konkrete forholdene i saken.»

Hensynet til barnet må veie tungt, het det videre, «men også hensynet til offentlig innsyn og offentlighetens informasjonsbehov må trekkes inn, herunder om lukkede dører er nødvendig eller om referatforbud er tilstrekkelig i den konkrete saken.»

«Åpenbart ikke tilstrekkelig»

Lagmannsretten konkluderer med at det er «åpenbart ikke tilstrekkelig kun å vise til at tiltalte er barn, sammen med en generell uttalelse om at belastningen for barnet er slik at dørene må lukkes. Det kreves en mer konkret og nyansert begrunnelse. En slik begrunnelse mangler i tingrettens kjennelse.»

Lagmannsretten savner også en begrunnelse for «hvorfor domstolloven § 125 bokstav c (eventuelt) får konkret anvendelse i saken, annet enn at det generelt fryktes for at de tiltalte ikke vil ønske å forklare seg dersom retten ikke lukker dørene. Dette er også et helt allment argument som kan brukes i tilnærmet enhver straffesak.»

Historisk kjennelse

Noen måneder senere opphevet Borgarting lagmannsrett en kjennelse om lukkede dører i et allerede avholdt fengslingsmøte. En historisk kjennelse, ifølge Redaktørforeningen.

Far og sønn var siktet for æres-drapsforsøk. Familiens ære var blitt krenket da datteren giftet seg med en mann familien ikke hadde godkjent. Far (64) og sønn (35) gikk løs på broren til brudgommen.

Oslo tingrett nektet innsyn i saken i de to første fengslingsmøtene. Document var eneste medium til stede både 9. og 23. mai 2019, og ble vist på gangen ved begge tilfellene. Da dommerfullmektig Christine Løvf lukket dørene for Document 23. mai, anket Redaktørforeningen kjennelsen.

Borgarting lagmannsrett viste til at siktelsene gjaldt «et meget alvorlig forhold», og at offentlighet i strafferettspleien er et grunnleggende prinsipp som er nedfelt både i Grunnloven og Den europeiske menneskerettserklæringen. Oslo tingretts kjennelse ble enstemmig opphevet.

Snudde 180 grader

Borgarting lagmannsrett har altså evnet å se viktige prinsipper om åpenhet flere ganger tidligere.

Det gjorde retten denne gangen også, i sin første kjennelse, hvor Borgarting opphevet referatforbudet og kun nedla forbud mot identifisering av fornærmede og de tiltalte, samt gjengivelse av sensitive opplysninger.

Men torsdag snudde lagmannsretten etter å ha fått et elleve sider langt ankeskriv fra advokat Henriette Willix. I realiteten et anklageskrift, hvor hun gjør sitt beste for å sverte Document og våre lesere.

Borgartings kjennelse må forstås på bakgrunn av Willix’ ankeskriv. Det var etter å ha lest dét at retten snudde 180 grader. Ingen andre vesentlige faktorer var endret fra lagmannsrettens første kjennelse, 5. februar, til den siste, 11. februar.

Willix gjør et stort poeng av hva hun har funnet etter gjennomgang av flere hundre leserkommentarer, både fra document.no og vår Facebook-side. Hun later til å være uvitende om at det ikke er mulig å forhåndsmoderere fb-kommentarer. Willix hevder å ha funnet rasistiske kommentarer under denne artikkelen: Oslo tingrett lukker dørene og totalforbyr referat fra grov gruppe­voldtekts­sak. Påstanden er fullstendig grunnløs. Hun insinuerer også at undertegnede deltar i et rasistisk ordskifte.

Det er skitne triks, løgner og brunskvetting.

Men Willix blir hørt av Borgarting lagmannsrett, som torsdag gikk god for Oslo tingretts referatforbud.

Kjennelsen kan ikke bli stående, den må ankes inn for Høyesterett.

 

 

Kjøp Asle Tojes siste bok her! 

Les også