En av de tiltalte syntes det var «ubehagelig å ha tilhørernes øyne i nakken når han forklarer seg». Foto Øyvind Thuestad

OSLO TINGRETT: Flere tungt kriminelle somaliere krever lukkede dører når de skal forklare seg om voldelige ran. Oslo tingrett bøyer seg, og viser til «belastningen ved å gi forklaring med tilhørere tilstede». Belastningen de seks tiltalte har påført ofrene og samfunnet, tas ikke i betraktning.

Seks tenåringer står tiltalt for syv ran og tilsammen 15 forhold i rettssal 828 i Oslo tingrett. Tre av ranene er grove. Flere av de tiltalte sitter varetektsfengslet i andre saker, og tre av dem er dømt for tildels svært grov kriminalitet.

– Ubehagelig å ha tilhørernes øyne i nakken

Etter en pause i en av de tiltaltes forklaringer tirsdag, sier hans advokat Thomas Wyller at klienten «synes det er ubehagelig å ha tilhørernes øyne i nakken når han forklarer seg», og at han begjærer lukkede dører. Deretter varsler ytterligere fire forsvarere, pluss noen av de tiltalte, samme krav – nærmest i kor.

Document, som eneste medium tilstede i retten, protesterer. Vi anfører at prinsippet er at dørene skal være åpne, og at dersom man likevel vil lukke dørene, kan man la pressen være tilstede med referatforbud.

Etter at retten har besluttet å stenge dørene, flirer de to tiltalte som sitter nærmest pressebenken triumferende mot Documents journalist.

Hånlig latter

Når Document blir bedt om å forlate rettssal 828, runger hånlig latter fra de tiltalte. Det hverken kommenteres eller påtales av rettens administrator, Anne Cathrine Haug-Hustad.

Foto Øyvind Thuestad.

Haug-Hustad begrunner også lukningen med de tiltaltes alder. Fire av dem er under 18 år, to er over 18. Fra kjennelsen:

«Denne saken er av offentlig interesse, hvilket i utgangspunktet taler mot at dørene lukkes. I lys av tiltalte nr. 2, 3, 5 og 6s unge alder, og belastningen ved å gi forklaring med tilhørere tilstede, finner retten likevel at dørene bør lukkes i dette tilfellet. Det er i den forbindelse også vektlagt faren for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt.»

Av de fire som ikke har fylt 18, er én 17 år og fem måneder, én fyller 17 fredag, én fyller 17 om en uke, og én er 16 år og ni måneder.

Hvem skal beskyttes?

Alderen til tross er flere av dem allerede hardbarkede, notorisk kriminelle. To av dem er allerede dømt grovt ran, samt voldtekt og medvirkning til voldtekt, en annen er siktet for ikke mindre enn to drapsforsøk med kniv. Hvilken grad av beskyttelse mot «belastning» og «ubehag» skylder samfunnet å gi dem?

Det er flere som kunne trenge beskyttelse fra «belastning», men det er ikke de seks tiltalte, det er deres ofre. Ofrene og deres nære og kjære, som har lidt, og som har levd med traumer, frykt og angst. Jeg vet noe om dette, for jeg har hørt dem forklare seg for retten, og jeg har snakket med flere av dem.

Det er hardt å se og høre en far gråtkvalt forklare seg for retten om hvordan hans datter har hatt det etter at hun under trussel om å bli «stabbet» ble voldtatt som 15-åring.

Det er hardt å se videoopptak av dommeravhør avspilt i retten, hvor man forsøker å spørre ei 14-årig jente om voldtekten hun opplevde. Det ble med forsøket. Hver gang intervjueren nærmet seg selve overgrepet, stormet jenta ut av avhørsrommet.

Det er svært hardt.

To av de tre dømte brødrene i disse voldtektssakene står nå tiltalt for grove ran i sal 828. Ran med bruk av vold, eller trusler om vold. Det er «Ibrahim» og «Abid».

• – Gi meg en god grunn til at jeg ikke skal stabbe deg! Så voldtok somaliske «Abid» 14-årige «Lisa»
• «Marie» (15) om voldtekten i skolegården: – Han likte at jeg gråt og var kjemperedd. Han ble tent av det.

En annen av de tiltalte er sammen med sin bror siktet for to drapsforsøk, det ene er knivstikkingen på Grønland i Oslo for tre uker siden, det andre et drapsforsøk på Furuset i desember 2017.

• «Norske statsborgere» siktet for drapsforsøk er somaliere – eldstemann siktet for drapsforsøk også i 2017

Første bud: Åpenhet

Det er samfunnet som trenger beskyttelse mot flere av disse notorisk kriminelle 16-18-åringene. Men da er første bud at offentligheten får informasjon. At det er åpenhet i rettspleien.

Tingrettsdommer Haug-Hustad og meddommerne Håvard Aamodt og Marianne Næss Selle sviktet prinsippet om åpenhet og demokratisk kontroll da de bestemte å lukke offentligheten ute. De fikk forøvrig medhold fra påtalemyndigheten ved aktorene Hacer Aydar og Dishanie Amit Eliassen.

At det er både ubehagelig og belastende å forklare seg som tiltalt for retten sier seg selv, men det er faktisk ikke en legitim grunn til å stenge dørene, til å nekte offentligheten innsyn i hva tiltalte forklarer. Det finnes ikke lovhjemmel for en slik begrunnelse.

Lukkede dører kan begrunnes med tiltaltes eller fornærmedes alder, men ikke opplevd «ubehag» og «belastning». Derfor er da også rettens kjennelse anket til Borgarting lagmannsrett av Norsk Redaktørforening etter oppfordring fra Documents journalist.

Fra anken:

Retten kan bestemme begrensninger dersom det foreligger tungtveiende hensyn for dette. At siktede er mindreårig, kan være et slikt hensyn, jf. domstolloven § 125 bokstav d) (Tingretten har i sin kjennelse vist til § 125 bokstav b), men det må være en feil. Dette er uansett en unntaksbestemmelse, og skal følgelig brukes med varsomhet. Åpne rettsmøter skal blant annet sikre sakens opplysning, og ivareta rettssikkerheten til den enkelte. Dette hensynet gjør seg også i høyeste grad gjeldende overfor barn. Hensynet til barnet kan dermed i mange tilfeller være et argument for åpenhet.

Det følger direkte av loven at åpenhet er hovedregelen, mens lukking er en unntaksbestemmelse. Vi viser også her til Borgarting lagmannsretts kjennelse i saksnr.17-62837SAK-BORG/04. Tingretten ga her en beskrivelse av det ubehag det ville medføre for fornærmede at det skulle være presse tilstede i salen, og muligheten for offentlig omtalte. Lagmannsretten viste til at tingrettens begrunnelse var «klart utilstrekkelig».

I vitneboksen med solbriller

Rettssaken startet mandag rutinemessig med aktors innledningsforedrag. Tirsdag og onsdag var satt av til de tiltaltes forklaringer. Ibrahim forklarte seg først. Midt i tiltalte nummer 2s forklaring ble retten lukket.

Ibrahim inntok vitneboksen iført solbriller. Dommer Haug-Hustad ba ham ta dem av, men han nektet.

Deretter forlangte 18-åringen, som forøvrig er født i Norge og er norsk statsborger, engelsk tolk. Han ville ikke bruke de to somali-tolkene som var tilstede, fordi han hevdet at han ikke behersket somali godt nok. Retten måtte ta pause mens man hasteinnkalte tolk. Senere svarte han på direkte spørsmål at han snakket somali med sine foreldre i hjemmet. Forøvrig snakket han en god del norsk under sin forklaring. Men engelsk tolk krevde han, og engelsk tolk fikk han.

Senere sier han:

– Jeg snakker godt engelsk, jeg trenger ikke tolk.

– Men retten trenger oversettelse, forklarer dommeren.

– I know my rights, jeg trenger ikke tolk.

– If they don’t understand English that ain’t my problem.

– Take that shit out!

Under en pause i rettsforhandlingene mandag satte en fotograf fra NRK opp et videokamera. Det provoserte Ibrahim:

– What is that camera doing there? Take that shit out!

En politibetjent som stod like ved ba ham slutte å henvende seg til fotografen, men det hjalp ikke:

– Jeg prater med hvem jeg vil!

Fotografen går bort til Ibrahim og snakker rolig til ham. Situasjonen roer seg ned.

Ibrahims forklaring var preget av dårlig hukommelse og utallige forsøk på å bortforklare innrømmelser han kom med i politiavhør.

– Jeg var der, men jeg gjorde ingenting, var et gjentakende svar.

– Jeg vet ikke hva som skjedde. Har ikke peiling, sa han om et annet ran.

– Han trodde han ble ranet

Om ranet av en Armani-klokke og en Parajumper-jakke fra en mann på Majorstua skole i oktober 2017, sa 18-åringen:

– Jeg ba bare om å få låne klokka for å ta et bilde, så ble han stressa og løp. Jeg ropte: Kom tilbake! Kom tilbake!

Aktor Eliassen: – Hvorfor løp han?

– Han trodde han ble ranet, men jeg ville ikke ha hans fake Armani-klokke.

– Klokken var falsk?

– Jeg dro til butikken, og de sa den var fake. Den kostet bare 300 kroner, svarte Ibrahim. Men et ran var det altså ikke.

Det er satt av fire uker til rettssaken. 30 vitner er innkalt.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.