Nytt

Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening har anket en beslutning om lukkede dører i Oslo tingrett da Documents journalist ble utestengt fra et fengslingsmøte.

Åpenhet er viktig av hensyn til samfunnsdebatten om unge lovbrytere og ofre, skriver Presseforbundet.

Document tok kontakt med Presseforbundet, som i går sendte anke til Oslo tingrett ved tingrettsdommer Hilde Foyn Bruun.

– Veldig dårlig begrunnet

– Vi synes kjennelsen er veldig dårlig begrunnet, den tok som utgangspunkt at dørene skal være lukket når det er et barn som står tiltalt. Dette er feil utgangspunkt etter loven, sier Kristine Foss, jurist i Presseforbundet til Document.

Presseforbundet og Redaktørforeningen påberoper seg rettslig interesse i saken, og anker på vegne av mediene.

Fengslingsmøtet fant sted 15. november. Retten skulle ta stilling til varetektsfengsling av en 16 år gammel gutt som allerede var siktet for flere personran, og som nå var mistenkt for enda et ran, begått natt til 15. november.

– Utgangspunktet er at dørene skal være åpne. Så kan man vurdere å lukke, og det at det er barn involvert kan være grunnlag for lukking, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, understreker Foss.

– Viktig for fremtidige saker

Fengslingsmøtet er forlengst over, og anken får derfor ikke betydning for denne konkrete saken. Likevel er anken viktig, påpeker Kristine Foss:

– Den er viktig av hensyn til fremtidige saker.

I anken skriver Presseforbundet (NP) innledningsvis at man

«..har forståelse for at det gjør seg gjeldende særlige hensyn når tiltalte er under 18 år. Samtidig mener vi retten her har tatt et feil rettslig utgangspunkt når det legges til grunn, med henvisning til barnekonvensjonen, at alle saker med barn involvert, skal holdes for lukkede dører. Tingretten fraviker altså prinsippet om åpenhet som utgangspunkt i domstolloven §124, og gjør unntaksbestemmelsen i domstolloven § 125 om til hovedregelen.

Dersom hensynet til at tiltalte eller fornærmede i straffesaker er under 18 år alltid skal slå gjennom overfor allmennhetens behov for innsyn i en sak, vil vi dessuten få en uholdbar situasjon, hvor en rekke viktige samfunnsforhold ikke vil bli belyst. Samfunnsdebatten om unge lovbrytere eller ofre vil ikke kunne føres på et opplyst grunnlag.

Omtale av konkrete saker anskueliggjør saksforholdene på en måte som tørre tall ikke kan.»

Grunnleggende prinsipp

Prinsippet om offentlighet i rettspleien er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, skriver NP, og viser blant annet til Den europeiske
menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 1 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 nr. 1.

Alternativt kunne retten vurdert å nedlegge referatforbud, heter det videre.

At rettsforhandlingene skal gå for åpen rett er så viktig i et demokratisk samfunn at det er fastsatt i Grunnloven, påpeker NP, og hevder det «må foreligge vektige grunner før det er anledning til å foreta innskrenkninger i offentlighetsprinsippet»

Snudde prinsippet på hodet

I sin kjennelse snudde dommer Foyn Bruun prinsippet om åpenhet på hodet, og tok som utgangspunkt at dørene skulle lukkes:

«(…) Retten tar derfor utgangspunkt i at regelen er at dørene skal lukkes i fengslingsmøter der siktede er under 18 år, med mindre helt spesielle forhold taler for åpne dører. Det er i vår sak ikke opplyst om spesielle forhold som tilsier at rettsmøtet bør være offentlig. Verken aktor, forsvarer, siktede eller vergen har hatt innvendinger mot at dørene lukkes.»

Dørene kan stenges, men det er unntaket, mener NP, og påpeker at åpenhetsprinsippet også kan være viktig av hensyn til tiltalte:

«Retten kan bestemme begrensninger dersom det foreligger tungtveiende hensyn for dette. At siktede er mindreårig, kan være et slikt hensyn, jf. domstolloven § 125 d. Men det er en unntaksbestemmelse, og skal følgelig brukes med varsomhet. Åpne rettsmøter skal blant annet sikre sakens opplysning, og ivareta rettssikkerheten til den enkelte. Dette hensynet gjør seg også i høyeste grad gjeldende overfor barn. Hensynet til barnet kan dermed i mange tilfeller være et argument for åpenhet.»

Tingretten er ikke konkret nok når den kun henviser til FNs barnekomite, og at det ikke foreligger «helt spesielle forhold» som tilsier åpenhet, konkluderer med at dørene skal lukkes, hevder NP.

Allmenhetens behov for informasjon

Presseforbundet er også kritisk til at dommer Foyn Bruun ikke konkret har vurdert hensynet til allmenhetens informasjonsbehov, og viser til andre saker hvor mediene har kunnet referere fra hovedforhandlinger med mindreårige tiltalte.

«Etter vårt syn skjer det alt for ofte at norske domstoler velger det mest dramatiske og omfattende alternativet, altså lukkede dører etter § 125, når man kunne valgt langt mer fleksible og offentlighetsvennlige alternativer som er gjort mulige i domstollovens kapittel 7,
for eksempel referatforbud etter § 129. Samtidig vet vi at det jevnlig finner sted rettsmøter i norske domstoler hvor journalister er tilstede og overværer bevisførsel av svært intim og belastende karakter for de involverte.»

 

Les også