Oslo tingrett lukker dørene og innfører både referatforbud og taushetsplikt for pressen når rettssaken mot Omer (17) starter i morgen. Retten anfører etikk-argumenter, og slår fast at Documents omtale av saken er i strid med presseetikken.

Politiadvokat Helle Brabrand ved Oslo politidistrikt ønsket å utestenge Document fra rettsforhandlingene, fremgår det av en kjennelse fra Oslo tingrett i går: “… pressen kan være til stede med referatforbud, med unntak av Document.”

Total taushet

Retten konkluderte imidlertid med at både Document og øvrig presse kan få følge deler av rettssaken, dog underlagt straffebelagt forbud mot å rapportere noe som helst.

Omer må i morgen torsdag stille i Oslo tingrett, tiltalt for brudd på våpenloven, noe Document omtalte 17. september: Multikriminelt “barn” tiltalt: Skjøt seg selv i lysken.

I artikkelen siterte vi Avisa Oslo på at Omer i løpet av mindre enn 24 måneder – fra 19. september 2019 til 3. september 2021 – var registrert med 26 saker hos politiet. De fleste sakene er henlagt fordi Omer var under den kriminelle lavalderen på gjerningstidspunktet. Han er imidlertid straffedømt to ganger.

Føler seg forhåndsdømt

På vegne av sin klient krevde Omers forsvarer Sugin Varatharajan lukkede dører under hele hovedforhandlingen. Begrunnelsen var at “det har vært vesentlig medieoppmerksomhet om saken, ved pågripelse og fengsling samt nå forut for hovedforhandling.” heter det i tingrettens kjennelse.

Den 17. september 2022 er det skrevet en rekke artikler om hovedforhandlingen, hvor tiltaltes navn og alder er gjengis. Han har videre anført at artikkelen synes å forhåndsdømme tiltalte ved å legge til grunn et faktum som ikke er bevist.

Det er nyhetsstedet Document som har stått for publisiteten. Forsvarer har anført at Documents fremferd i foreliggende sak er ikke et enkeltstående tilfelle, men synes å gjengi deres generelle holdning til mindreårige siktet for voldslovbrudd. Det vises særlig til artikkel av 19. september hvor man har valgt å navngi en rekke andre på tilsvarende måte.

Medieoppmerksomheten “har vært svært belastende både for tiltalte selv og hans familie”, heter det videre, og:

I forberedelsene opp mot hovedforhandling har forsvarer merket seg at medieoppmerksomheten i vesentlig grad har preget tiltalte. Hans fokus synes heller å rette seg mot hva som skrives om han i mediene, fremfor nærstående hovedforhandling. Dette vanskeliggjør forberedelsene og vil også kunne materialisere seg ved gjennomføring av forhandlingene.

“Privatlivets fred”

Forsvarer mener identifisering av tiltalte, som han mener det er “stor risiko for slik Document velger å referere fra saken”, kan “motvirke en reintegrering i samfunnet etter endt straffesak”.

Varatharajan mener lukkede dører og referatforbud er “nødvendig av hensyn til sakens opplysning da erfaringen tilsier at tiltalte vil vegre seg for å forklare seg dersom hans forklaring gjengis i mediene.”

Tiltalte har ikke villet forklare seg for politiet, men det legges opp til at han vil forklare seg i retten, ifølge forsvareren, som mener offentlighetsprinsippet i straffesaker må “vike for hensynet til privatlivets fred, hensynet til ungdommen i saken og sakens opplysning.”

Advokat Varatharajan mener det ikke er tilstrekkelig at pressen pålegges referatforbud.

Det vises særlig til Documents håndtering så langt, og deres manglende etterlevelse av pressens etiske retningslinjer. Frykt for at Document ikke vil innrette seg tingrettens beslutning – gitt at man tar forsvarers begjæring til følge – vil prege tiltalte i en slik grad at det vil gå utover sakens opplysning.

– … med unntak av Document.

Påtalemyndigheten, ved politiadvokat Helle Brabrand, støtter forsvarerens syn på Document, “og har anført at det bør være lukkede dører for allmenheten, men at pressen kan være til stede med referatforbud, med unntak av Document.” heter det i kjennelsen.

Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening ba i en felles uttalelse om at dørene holdes åpne, eller i det minste med mulighet for at pressen får være til stede. Organisasjonene er kritisk til at retten skal gjøre forskjell på ulike medier.

Det har åpenbart noen prinsipielle problemer ved seg dersom representanter for myndighetene, påtalemyndighet og domstoler, skal skille mellom hvilke medier, som ellers oppfyller samme kriterier, som skal få følge en hovedforhandling og hvem som ikke skal få anledning.

Slik utvelgelse bør skje på mest mulig objektive vilkår, mener de tre organisasjonene, og påpeker at Documents redaktør er medlem i Norsk Redaktørforening, som dermed også er tilsluttet Norsk Presseforbund, og kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

At omtalen av saker som den angjeldende vil kunne vurderes ulikt i ulike redaksjoner er ikke noe nytt. Document er imidlertid, som alle andre medier tilknyttet Norsk Presseforbund, forpliktet seg på Vær-Varsom Plakaten

– Sårbare barn

I sin avgjørelse legger tingrettsdommer Åsa Gjesdal Bech vekt på at “barn er særlig sårbare”, og fremhever at tiltalte “opplever” å ha blitt utsatt for forhåndsdømming.

I denne saken har retten etter en samlet vurdering kommet til at hovedforhandlingen som sådan skal skje for lukkede dører, jf. domstolloven § 125 bokstav b, c og d. Retten har særlig lagt vekt på hensynet til reintegrering og privatlivets fred. Retten viser til at tiltalte er under 18 år. Det er ikke spesielle trekk ved denne saken som tilsier at allmenheten har et ekstra stort behov for å kunne følge saken under hovedforhandlingen.

Gjesdal Bech viser til “at barn og unge generelt påvirkes i større grad enn voksne av det som skrives i mediene”.

Videre legger retten til grunn at virkningene av negativ medieomtale vil være ekstra sterkt og byrdefullt for barn og ungdom. Det er utvilsomt slik at tiltalte har vært gjenstand for medieomtale. Retten viser til artiklene med tilhørende kommentarfelt.

Tiltaltes etniske bakgrunn

Tingrettsdommeren hevder at “Tiltaltes etniske bakgrunn er et fremtredende element i omtalen”, til tross for at hverken Document eller Avisa Oslo overhodet har nevnt etnisk opprinnelse i sin omtale.

Medieomtalen til nå må anses å være av stor belastning for tiltalte, skriver Gjesdal Bech, og viser til tiltaltes ettermæle og ærbarhet.

Ytterligere eksponering av tiltalte vil etter rettens vurdering øke sannsynligheten for identifisering. Etter rettens syn må det her også legges vekt på at medieomtale generere omtale i kommentarfelt og deling og kommentarer i sosiale medier, og at det ikke er til å unngå at tiltalte får dette med seg. Videre er det rettens vurdering at publisering av mer detaljerte opplysninger vil kunne påvirke tiltaltes ettermæle og ærbarhet.

Forsvarer har vist til at tiltalte allerede er navngitt med fornavn i pressen (Document). Retten viser videre til måten saken er omtalt på hos Document, der artikkelen med overskriften Multikriminelt «barn» tiltalt: skjøt seg selv i lysken – gjengir flere opplysninger om tiltalte som er egnet til å gi det inntrykk for tiltalte at han er forhåndsdømt.

– Dato er også gjengitt

“Datoen for hovedforhandlingen er også gjengitt i artikkelen”, påpeker tingrettsdommeren, og antyder slik at også dét er klanderverdig.

I tillegg har Document i en egen artikkel opplyst om hvorfor tiltalte og andre mindreårige siktede i Oslo er navngitt med fornavn, og at de akter å fortsette denne identifiseringen. Document mener dette ikke er i strid med Vær Varsom- plakaten.

Document har ikke hevdet at avisens praksis med å bruke fornavn på siktede og tiltalte er i tråd med VVP. I de artiklene Document har publisert som omtaler Omars sak har avisen aldri påstått noe slikt.

Hvorfor Document publiserer navn på voldssiktede

Retten viser til at selv om det ikke er noe forbud i loven mot å oppgi tiltaltes navn, så er det lang tradisjon for å overholde de presse-etiske prinsipper i omtalen av pågående straffesaker, nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Særskilt gjelder det i straffesaker med mindreårige.

– Fremmedfiendtlige leserkommentarer

Gjesdal Bech viser til “et utvalg av kommentarene fra lesere i kommentarfeltene under i artikkelen”.

Flere av kommentarene er fremmedfiendtlige og drøy kost å lese for både voksne og barn. Barn er mer sårbare enn voksne. Derfor er deres rettigheter også særskilt ivaretatt gjennom barnekonvensjonen, og norsk pressen har lang tradisjon for særskilt å skåne barn for fra å offentliggjøre deres identitet.

Tingrettsdommer Gjesdal Bech viser sterk interesse for presseetikk.

Presseorganisasjonene har anført at retten ikke kan gjøre forskjell på ulike medier, så lenge mediene er forpliktet til å følge «Vær Varsom-plakaten», påpeker tingrettsdommeren, men legger til: “Det er uklart for retten om Pressen [presseorganisasjonene, red. anm.] er kjent med de aktuelle artiklene med tilhørende kommentarfelt.

Tror ikke Document vil følge VVP

På basis av tidligere omtale antar Gjesdal Bech at Document ikke vil følge Vær Varsom-plakaten.

Documents tidligere dekning av saken, kommentarfeltene, som Document også er ansvarlig for og artikkelen om at Document vil fortsette sin praksis med å navngi mindreårige siktede med kan tyde på at Document ikke vil respektere pressens Vær-Varsomplakat i sin videre omtale av saken.

Tingrettsdommeren lar likevel tvilen komme tiltalte til gode.

Retten har derimot ikke holdepunkt for å konstatere med sikkerhet at Document ikke vil rette seg etter rettens eventuelle pålegg om referatforbud eller hemmelighold.

– Vanskelig avgjørelse

Å stenge Document ute “vil heller ikke nødvendigvis gjøre belastningen for tiltalte mindre, dersom Document fortsetter å dekke saken fra utsiden av rettssalen”, resonnerer Gjesdal Bech, som konkluderer:

Retten har funnet avgjørelsen vanskelig, men kommet fram til at det skal gjelde de samme begrensninger for all presse i saken.

For noen “utvalgte deler” av hovedforhandlingen får ikke pressen være til stede overhodet, av hensyn til “re-integrering og privatlivets fred”.

Retten viser til tiltaltes særskilte behov for beskyttelse som følge av at tiltalte er mindreårig. Videre er det rettens vurdering at en videre referatadgang vil kunne ha skadelig virkning på opplysningen av saken …”

Truer med straff og begrenset tilgang til retten

For andre deler av saken får pressen være til stede, men ikke kunne referere noe som helst fra rettsforhandlingene. Det er fullt referatforbud og pålegg om taushetsplikt.

Det innebærer at pressen ikke kan skrive om noe som er kommet frem under hovedforhandlingen. Først når dom er avsagt vil pålegget om taushetsplikt bli opphevet.

At pressen får tilgang til dommen “vil ivareta offentlighetens behov for informasjon i saken”, fastslår Gjesdal Bech.

For sikkerhets skyld forklarer tingrettsdommeren hva konsekvensene av brudd på taushetsplikten kan være.

Dersom taushetsplikten brytes, så er det straffbart etter domstolloven § 198. Et brudd kan også få betydning for mediets tilgang til andre liknende saker i fremtiden. Tiltalte skal verken identifiseres med navn eller andre opplysninger.

Pressen har lavest prioritet

Hun forklarer også hvilken prioritet pressen skal ha dersom rettssalen blir full.

Retten legger til at dersom det viser seg at det ikke er plass til eksterne tilhørere i salen som saken skal gå i, vil det være representanter fra pressen som først må vike plass til fordel for tiltaltes verger mv.

(…)

Retten minner videre om forbudet i domstolloven § 131 a, mot å gjøre opptak av forhandlingene eller å ta bilder av tiltalte på vei til og fra rettsbygningen, samt inne i rettsbygningen.

Domstolloven angir rent faktisk et forbud mot opptak for kringkasting, ikke et generelt forbud mot opptak. Fra domstolloven § 131 a: “Under forhandlingene i straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt.”

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.