OSLO TINGRETT: Omer (17) er et «sårbart barn», ifølge dommer Åsa Bech i Oslo tingrett. Hun er bekymret for at han kan ta skade av medieomtale, og ikke minst av «fremmedfiendtlige» leserkommentarer.

Derfor lukket hun retten. Kun presse fikk være til stede – med straffebelagt taushetsplikt.

Omer fremstod overhodet ikke som en slagen mann, unnskyld; et slagent barn, under rettsforhandlingene denne uken.

Dette sårbare barnet satt fredag og hånet meg åpenlyst, fra sin plass på tiltalebenken.

Det startet forsiktig torsdag: – Hvilken kanal er du fra? spør Omer meg idet jeg passerer ham i korridoren i en pause i rettsforhandlingene. – Document, svarer jeg. Omer ler og flirer hånlig.

Politiadvokat ville utestenge Document fra retten – pressen pålegges total taushetsplikt

Fredag, rett før retten settes etter en pause, setter Omer øynene i meg. Han blunker med høyre øye og flirer. Så gjør han kyssebevegelser med leppene. Så enda et blunk, stadig flirende. Jeg hever øyenbrynene en smule, og snur meg vekk.

Dette er altså «det sårbare barnet», han som ikke tåler å lese «fremmedfiendtlige» kommentarer i Documents kommentarfelt uten å få nervøst sammenbrudd, skal vi tro tingrettsdommer Åsa Bech.

Sårbart barn svinger sin machete

Han er dømt for vold. To ganger. Ved et tilfelle løp han etter en annen person med en machete og gjorde «huggebevegelser». Ifølge dommen var det bare flaks at ingen ble alvorlig skadet.

Det er i dette tilfellet også stor kraft bak hvert hugg. Alt dette skjer mens guttene løper i stor fart etter hverandre og avstanden mellom dem heller ikke er spesielt stor. Det fremstår som flaks at fornærmede ikke ble truffet av i hvert fall ett av huggene. En machete er åpenbart et våpen som i den situasjon hadde gjort stor skade dersom tiltalte hadde truffet fornærmede. Det vises til at kniven var stor og spiss, med et skarpt knivblad og tagger på oversiden. Det er ikke tvilsomt at hugg med slike våpen med stor kraft har stort skadepotensial (…).

Han ble også dømt for å ha truet en person med machete, og for å ha båret machete på offentlig sted. Dette refererer til tre forskjellige hendelser i 2021: i september, mai og juli.

I tillegg ble han dømt for hærverk i Oslo tinghus, for å ha risset «skrift inn på veggen på advokatrom 3 med en liten metallgjenstand» i forbindelse med fremstilling for varetektsfengsling.

Dette er hentet fra dommen han fikk for knapt et år siden, 22. oktober 2021. Da var han allerede straffedømt fem måneder tidligere, 18. mai 2021.

Hemmeligstemplet dom

Den dommen kan vi ikke referere noe som helst fra, fordi den i sin helhet er hemmeligstemplet av tingrettsdommer Cathrine Brække Hrasky. Dommen har følgende påskrift:

Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen jf. domstolloven § 130 første ledd

Også dommen fra 22. oktober var opprinnelig hemmeligstemplet. Men noe må ha skjedd, for dommeren i saken, dommerfullmektig Monica Magdalena Zak, fant å måtte omgjøre sin beslutning:

Avgjørelsen kan bare gjengis i anonymisert form, jf. domstolloven § 130 første ledd *
*Beslutning om gjengivelsesforbud omgjort 18.01.2022 av rettens leder, dommerfullmektig Monica Magdalena Zak, jf. domstolloven § 130 første ledd andre punktum.

Tre rettsprosesser, tre kvinnelige dommere

Vi kan konstatere at tre kvinnelige dommere gjør alt de kan for å hindre at informasjon om voldelige, multikriminelle Omer tilflyter offentligheten.

Det er ikke uvanlig når det gjelder mindreårige dømte og fornærmede at dommene har påskrift om at de kun kan gjengis i anonymisert form. Tingrettsdommer Cathrine Brække Hrasky syntes åpenbart ikke det var nok, og klausulerte like godt hele dommen. Spørsmålet er om det er i tråd med loven, men det er en annen skål.

Tingrettsdommer Åsa Bech innførte total blackout, knapt to døgn før rettssakens oppstart torsdag: Lukket rett, kun pressen fikk være til stede, men bare under utvalgte deler av rettsforhandlingene. Og med forbud mot å referere noe som helst. Det var belte og bukseseler: referatforbud og straffebelagt taushetsplikt for pressen.

Et drøyt døgn er kort tid for den som kunne tenke seg å anke. Hva hjelper det å få medhold i lagmannsretten når forhandlingene i tingretten forlengst er over? Generalsekretær Reidun Nybø i Redaktørforeningen forklarte dilemmaet:

– Vi har – i samarbeid med Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag –  sterkt vurdert å anke kjennelsen. Problemet er at den kom bare et drøyt døgn før saken skulle gå for retten. Dette medførte at det ble umulig for oss å få skrevet og behandlet en anke før hovedforhandlingen uansett var over. Vi vil derfor avvente domsavsigelsen og eventuelle begrensninger i referatadgangen, samt følge opp dersom dommen blir anket til lagmannsretten.

Redaktørforeningen om hemmelighold i Oslo tingrett: – Aldri sett maken

– Ekstra sterkt og byrdefullt for barn

Åsa Gjesdal Bech var den som bestemte at retten skulle være lukket, og som presiderte over forhandlingene torsdag og fredag.

I sin kjennelse er hun opptatt av at Omer kan påvirkes av det som skrives i mediene.

Hun legger vekt på at «barn er særlig sårbare», og fremhever at Omer «opplever» å ha blitt utsatt for forhåndsdømming.

Bech viser til «at barn og unge generelt påvirkes i større grad enn voksne av det som skrives i mediene», samt at «virkningene av negativ medieomtale vil være ekstra sterkt og byrdefullt for barn og ungdom. Det er utvilsomt slik at tiltalte har vært gjenstand for medieomtale. Retten viser til artiklene med tilhørende kommentarfelt.»

Tingrettsdommeren mener flere kommentarer er «fremmedfiendtlige og drøy kost å lese for både voksne og barn.»

Barn er mer sårbare enn voksne. Derfor er deres rettigheter også særskilt ivaretatt gjennom barnekonvensjonen, og norsk pressen har lang tradisjon for særskilt å skåne barn for fra å offentliggjøre deres identitet.

Ønsker Bech å opprette et konkurrerende PFU?

I det hele tatt viser tingrettsdommer Bech sterk interesse for presseetikk. Såpass at hennes kjennelse nesten kan leses som en søknad om en plass i Pressens Faglige Utvalg.

Eller kontemplerer hun å opprette et konkurrerende PFU?

Presseorganisasjonene har anført at retten ikke kan gjøre forskjell på ulike medier, så lenge mediene er forpliktet til å følge «Vær Varsom-plakaten», påpeker tingrettsdommeren, men legger til: «Det er uklart for retten om Pressen [presseorganisasjonene, red. anm.] er kjent med de aktuelle artiklene med tilhørende kommentarfelt.

Jeg har lest gjennom kommentarene på den aktuelle saken, og kan ikke med min beste vilje finne noen problemer med dem.

Staten vil forskjellsbehandle medier

Men dette leder oss inn på påtalemyndighetens representant, aktor Helle Brabrandt. Hun som synes det er en god idé å  forskjellsbehandle mediene.

Vi tar det én gang til: Aktor, statens representant i retten, sier uten å blunke at det er greit å forskjellsbehandle medier.

At tiltaltes forsvarer vil lukke retten, er forutsigbart. Han skal ha sin klients interesser for øye. Derimot er aktor statens representant. Hvem skal hun representere, om ikke oss; allmennheten?

Men vi opplever altså at politiadvokat Brabrand høyner, hun går lengre enn forsvarer Sugin Varatharajan:

Tiltrer forsvarers begjæring om lukkede dører, men unntak for pressen (foruten Document.no slik vi snakket om på planmøtet idag). Eventuelt må det besluttes lukkede dører for pressen under tiltaltes forklaring hvis pressens tilstedeværelse går utover sakens opplysning. [Planmøte er et saksforberedende møte mellom rettens aktører, red. anm.]

«Slik vi snakket om på planmøtet …». Det fremgår ikke hva de øvrige tilstedeværende mente, men det skal godt gjøres å lese det slik at de hadde sterke innvendinger. For å si det forsiktig.

Documents reporter ba om å få ta et bilde av tingrettsdommer Åsa Gjesdal Bech torsdag, noe hun bryskt avviste. Dette bildet er skjermdump av Bechs profilbilde fra LinkedIn.

Etnisk bakgrunn..?

Tingrettsdommer Bech ikke bare fabulerer, hun presenterer blanke løgner. Hun hevder at «Tiltaltes etniske bakgrunn er et fremtredende element i omtalen». Faktum er at vi i Document overhodet ikke har nevnt Omers etniske opprinnelse i vår omtale. Ikke at vi kjenner den heller, for den del.

Hvor har så tingrettsdommeren dette med etnisitet fra? Det vet jeg ikke, men det skulle vel ikke ha å gjøre med hennes egne politiske synspunkter? Jeg vet ikke hvor hun står politisk, men det er vanlig blant venstreorienterte (og tendensen strekker seg langt inn i Høyre) å stemple Document som fremmedfiendtlig og rasistisk. Med andre ord: som opptatt av etnisitet.

Kan det være slik at munnen renner over med det hjertet er fullt av?

Omsorgen for Omers «ettermæle og ærbarhet»

Hvorom allting er kan vi slå fast at Bech er svært opptatt av Omers ve og vel. Hans «ettermæle og ærbarhet».

Ytterligere eksponering av tiltalte vil etter rettens vurdering øke sannsynligheten for identifisering. Etter rettens syn må det her også legges vekt på at medieomtale generere omtale i kommentarfelt og deling og kommentarer i sosiale medier, og at det ikke er til å unngå at tiltalte får dette med seg. Videre er det rettens vurdering at publisering av mer detaljerte opplysninger vil kunne påvirke tiltaltes ettermæle og ærbarhet.

Omer er registrert med intet mindre enn 26 saker hos politiet før han fylte 16. Han er straffedømt for vold to ganger før han fylte 17.

Det er denne mannens «ettermæle og ærbarhet» tingrettsdommer Bech er opptatt av å beskytte.

Lesere av Document kommenterer fra tid til annen hvilket kjønn dommere og andre aktører i retten har. Jeg har i det lengste holdt på at dette ikke har med kjønn å gjøre.

Kanskje har det vært ønsketenkning. Man vil jo helst tro det beste.

Men jeg må innrømme at vi gjennom litt for mange rettsprosesser har sett noe som unektelig minner om et mønster.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.