Borgarting lagmannsrett. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det kan ikke refereres fra en pågående straffesak i Oslo tingrett, med unntak for noen få utvalgte vitner. Det har Borgarting lagmannsrett i dag bestemt.

Seks unge menn står tiltalt for grove, gjentatte voldtekter mot en mindreårig jente på Furuset i Groruddalen.

Borgarting forkastet i dagens kjennelse Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbunds anke over referatforbudet tingretten hadde lagt ned. Dermed blir dommerfullmektig Siv K. Kvåli og hennes meddommeres kjennelse av 4. februar stående.

Avgjørelsen står i sterk kontrast til Borgarting lagmannsretts første kjennelse i saken sist fredag, hvor retten opphevet referatforbudet, og kun nedla forbud mot identifisering av fornærmede og de tiltalte, samt gjengivelse av sensitive opplysninger.

Dagens kjennelse gir kun adgang til å referere fra aktors innledningsforedrag, samt fra noen forklaringer fra vitner som ikke skal forklare seg om «spesielt beskyttelsesverdige opplysninger».

Ifølge lagmannsretten «er det et sentralt utgangspunkt at referatforbud ikke gis større rekkevidde enn det som er nødvendig. Det må også tas i betraktning at pressen har et etisk regelverk som tilsier at de er varsomme med å referere sensitive personopplysninger.»

Lagmannsretten har funnet avgjørelsen vanskelig, men er etter en helhetsvurdering kommet til at tingrettens avgjørelse skal bli stående, slik at anken fra Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund forkastes.

Ved denne vurderingen legger lagmannsretten betydelig vekt på at de tiltalte og fornærmede i saken er mindreårige, og således har et særlig krav på respekt for sitt menneskeverd, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn, jf. Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 3. Det vises også til barnekonvensjonen artikkel 16 og artikkel 40 nr. 2. Etter sistnevnte artikkel nr. 2 bokstav b (vii) skal partene etter konvensjonen særlig sikre at barnets privatliv full ut respekteres under hele saksgangen der barnet anklages for å ha begått et straffbart forhold. Det vises også til General comment No. 24 (2019) on children’s rights in the child justice system, gitt av Committee on the Rights of the Child (CRC), som i punkt 66 – 71 har kommentarer til de nevnte artiklene i barnekonvensjonen.

Borgarting mener medieomtalen «må antas å være av meget stor belastning for partene i saken».

Lagmannsretten viser til at barn og ungdom generelt påvirkes i større grad enn voksne av det som skrives i mediene, herunder det som skrives i sosiale medier. Som en av forsvarerne peker på, er det ikke til å unngå at de mindreårige partene får med seg det som skrives i mediene om saken, også i diverse kommentarfelt. Som anført, kan man ikke regne med at de mindreårige klarer å «filtrere» disse meldingene på samme måte som voksne, og virkningen av medieomtalen vil derfor være ekstra sterk. Lagmannsretten viser videre til at
de eksemplene på medieomtale i saken som er trukket fram i ankesaken må antas å være av meget stor belastning for partene i saken. Herunder vises til medieomtalen fra tiden etter at lagmannsretten traff avgjørelse 5. februar 2021 om et mer begrenset referatforbud, noe som støtter opp under at referatadgangen bør være mer begrenset enn det lagmannsretten kom til 5. februar.

Lagmannsretten viser også til at de hensyn som tingretten har trukket fram som begrunnelse for å lukke dørene – jf. sitatet ovenfor av tingrettens oppsummering – også taler for at referatadgangen ikke utvides nå. Lagmannsretten er for øvrig enig med tingrettens følgende bemerkninger i avgjørelsen 4. februar:

Og tilsvarende – det forhold at det er en veldig spesiell sak, hvor anklagene er av veldig grov karakter, hvor seks mindreårige ungdommer er tiltalt for flere grove seksuallovbrudd mot en mindreårig sårbar jente med flere personlige utfordringer – vil gjøre at medieomtale vil bidra til identifisering av særlig den fornærmede, men også de tiltalte og vitner i saken. Ytterligere omtale av saken i media vil etter rettens syn øke sannsynligheten for identifisering. Publisering av mer detaljerte opplysninger om saken, selv om de ikke nødvendigvis er intime, vil kunne være sårende og belastende for fornærmede, de tiltalte og vitner fra samme miljø som også er mindreårige. Dette er også noe som vil kunne få etterspill og påvirke deres ettermæle og ærbarhet slik at hensynet til privatlivets fred også etter rettens syn gjør seg sterkt gjeldende.

Lagmannsretten mener det er «grunn til å tro at en videre referatadgang vil kunne ha skadelig virkning på opplysningen av saken», og mener at tingretten ved sin avgjørelse 4. februar 2021 «har foretatt en saklig og grundig vurdering av omfanget av referatforbudet».

OBS: Se Doc-TV i kveld om dette temaet!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂