Kommentar

Julie Brodtkorb har vist ryggrad og mot under konfrontasjonen med Øystein Olsen og hovedstyret. Det er sjelden kost i norsk forvaltning. Hennes karakterfasthet stiller Stortinget og Sanner på prøve. Tør de dra konklusjonene og uttrykke mistillit? Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det er liten tvil om at representantskapet ved Julie Brodtkorb kom best ut av mandagens høring i finanskomiteen. Brodtkorb er klar og prinsipiell der Olsen er defensiv og unnvikende: Tangen er den best kvalifiserte. Men ut over det var Olsen uklar.

Han klarte ikke besvare spørsmålene om hvordan Tangen kunne bli utnevnt uten at de fundamentale spørsmål var løst. Ifølge regelverket skal det ikke være mulig å eie 43 prosent av et investeringsfond registrert på Cayman Island og samtidig være leder av ett av verdens største sovereign wealth fund, NBIM.

Hovedstyret og Olsen godtok som premiss fra første stund at Tangen ikke skulle behøve å selge seg ut. Dermed hadde hovedstyret sagt ja og bordet fanget. Representantskapet fikk ikke vite dette før i siste runde.

– Representantskapet anser det som en sak av viktighet at Tangen allerede i starten av prosessen hadde fått godkjent sitt premiss om å fortsette som hovedeier i Ako-systemet. Representantskapet er ikke kjent med at sentralbanksjefen orienterte departementet om denne forutsetningen, sa Brodtkorb i sin forklaring under Tangen-høringen på Stortinget mandag. (NTB)

Det er denne uryddigheten i prosessen som førte frem til mandagens høring: Brodtkorb og Olsen havnet på kollisjonskurs.

Der Brodtkorb har vært prinsipiell, har Olsen improvisert og usikkerheten rundt håndteringen har bare økt.

Hovedstyret har forsøkt å omgå problemene ved å vedta nye regler, som gjør at sentralbanksjefen alene har myndighet til å fravike reglene. Underveis har Olsen tæret på tilliten til hans ledelse og høringen gjenreiste den ikke.

Strukturen som skal sørge for vanntette skott mellom Tangen og AKO-systemet, kom på plass 25. mai. Men representantskapet fikk bare en generell orientering 28. juni. Først søndag kveld, 9. august, kl. 2130 fikk Brodtkorb overlevert dokumentene. Olsen skyldte på sekretessse og diskresjon. Et slikt argument er irrelevant i forhold til representantskapet.

Det har vært flere uregelmessigheter underveis: For ikke lenge siden ba Olsen om et privat møte med Brodtkorb. Brodtkorb betraktet det som uryddig og i samråd med nestleder Reidar Sandal ble tilbudet avvist.

Helt fra Tangen ble oppsøkt av sin barndomsvenn hodejegeren Harald Kringlebotn, har det vært noe irregulært ved Tangens kandidatur. Olsen sier han forstår at Tangen ville vekke oppmerksomhet. Men det lyder ikke som det har gått opp for ham når han svarer. Han er fortsatt unnvikende og usikker.

Representantene kunne vært mye hardere med Olsen enn de var. Men Hadia Tajik fikk frem at det allerede nå har oppstått situasjoner hvor Oljefondet må ta hensyn til AKO-systemets plasseringer og interesser. Hvordan skal dette bli i fremtiden?

Olsen har satt Norges Bank og regjeringen i en enestående situasjon og Stortinget kvier seg for å ta neste skritt: Å ta representantskapets side. Men konklusjonen på mandagens høring munnet logisk ut i mistillit til Olsen.

En samtale mellom finansminister Jan Tore Sanner og Olsen ble referert der Sanner ga uttrykk for bekymring over sider ved Tangens kandidatur.

Hvor gode nerver har Sanner? Tangen lukter trøbbel og har gjort det hele siden VG avslørte turen til Philadelphia og Wharton college, en smøretur en arabisk sheikh verdig.

Tangen passer definisjonen av oligark og oppfører seg som en.

En liten detalj: Tangen har gitt betydelige beløp bl.a. til London School of Economics, som Ojefondet bruker som utredere og eksperter. Tangen vil møte seg selv i døra. Eller kanskje han ikke synes det er et problem? Det er det inntrykk som fester seg. For Oljefondets omdømme derimot vil slike «saker» være helt ødeleggende.

En ting er rikdommen. Den kan nordmenn leve med. Men at han skal beholde eierskapet til AKO-systemet er for drøyt. Olsen sier de har laget et system som «demmer opp» for konflikter. Det holder ikke for Brodtkorb som forlanger at det ikke er rom for konflikt. Hun har norsk forvaltningsrett på sin side.

Tangen er unorsk. Han kan være så dyktig han vil, men det at han vil ri to hester samtidig går ikke. Det er å sette seg over staten, og det kan ikke lederne for et tillitsvalgt organ tillate. Hvis finansministeren lar dette gå gjennom har han lagt hodet sitt på blokka, sammen med Olsen og Tangen.

Tangen og Olsen har gapt for høyt. Spørsmålet er om Sanner forstår fallhøyden.