Kommentar

Ansettelsen av Tangen er ved å utvikle seg til en skandale. FrP forsøker å rake kastanjene ut av ilden for Sanner og Olsen. Men skaden er allerede skjedd. Kroppsspråket til Julie Brodtkorb er ikke til å ta feil av. Som Marius Takvam sa torsdag morgen: Finanskomiteen har ikke hatt en mer polarisert sak på sitt bord. Fra høringen mandag. Foto: Terje Pedersen/Scanpix

Tangen-saken er blitt en thriller. Sp stlller utltimatum. Det avgjørende blir hva Ap faller ned på. Problemet er at Tangen også stilte ultimatum for å ta jobben: Han ville sitte med eierposten i AKO og samtidig være oljefondsjef. Det er å sette seg selv over Norges Bank.

Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Sigbjørn Gjelsvik, sier til Politisk kvarter at Nicolai Tangen må selge seg ut av AKO-systemet hvis han vil ha jobben som sjef for Oljefondet.

– Det handler om tillit og omdømme, sier Gjelsvik. Det samme sa leder av representantskapet, Julie Brodtkorb, under høringen i finanskomiteen mandag.

Erna Solberg fikk spørsmålet om hvordan hun reagerte på Tangens kandidatur under Dagens Næringslivs «Frokost uten filter» med Fritjof Jacobsen onsdag.

– Jeg ble litt overrasket på bakgrunn av hans store finanspolitiske involvering, svarte statsministeren.

NRKS politiske kommentator Marius Takvam sa det var et oppsiktsvekkende svar, gitt de store motsetningene som kom frem under mandagens høring.

Solberg bekreftet at hun hadde den samme reaksjon som finansminister Jan Tore Sanner da han og sentralbanksjef Øystein Olsen snakket på telefon 23. mars. Sanner skal ha sagt at han var betenkt gitt Tangens finanspolitiske rolle og store formue. Det må føre til interessekonflikter og har allerede gjort det. Oljefondet fikk et tilbud om å kjøpe seg inn i Rolls Royce og var innstilt på det, men så dukket AKO opp og Oljefondet trakk seg ut. Tangen sitter på begge sider av bordet.

Det ble ikke tatt noe referat av samtalen. Vi har derfor kun Olsens versjon fra høringen. Olsen brukte uttrykket «såvidt jeg husker».

Nå sier landets statsminister at hennes reaksjon var den samme. Hun sier det etter at representantskapet har gått hardt ut mot sentralbanksjefen og hoedstyret og beskyldt dem for regelbrudd.

Stridens kjerne er nettopp det punkt både Sanner og Solberg heftet seg ved: Tangens store finansformue. Det fremgikk av høringen at Olsen og hovedstyret aksepterte at Tangen skulle fortsette å være hovedeier i AKO-systemet. Denne informasjonen gikk ikke til finansdepartementet.

Representantskapets leder Julie Brodtkorb mener at dette er en brudd på bestemmelsen om at saker av store viktighet skal rapporteres til departementet som er Norges Banks øverste myndighet.

Tilsettelse av ny oljefondsjef er en sak av ytterste viktighet. Ingen har bestridt at departementet ikke ble informert.

Olsen og hovedstyret har gitt Tangen en innrømmelse helt fra starten som nå innhenter dem. Når Erna Solberg spontant utbryter at hun tenkte det samme som Sanner da hun hørte om Tangens kandidatur, gir hun opposisjonen rett: Tangen må selge seg helt ut hvis han vil ha jobben.

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, Sivert Bjørnstad, forsøker å rake kastanjene ut av ilden for Øystein Olsen og Tangen.

Bjørnstad rettet et skriftlig spørsmål til finansdepartementet om også departementet mener at hovedstyret brøt sentralbankloven da Tangen fikk lov å beholde eierposten i AKO-systemet. Hvis departementet hadde svart ja på spørsmålet ville både Olsen og Tangen vært ferdige. Sanner svarte onsdag:

«Departementets vurdering er dermed at Norges Bank i sakens anledning ikke har brutt sentralbankloven», heter det.

Det får Bjørnstad til å mene at saken må sendes tilbake til representantskapet. Det er et forsøk på å få representantskapet til å slå retrett.

Bjørnstad fremholder at når Finansdepartementet tydelig konkluderer med at loven ikke er brutt, må Stortinget stole på det. Han frykter følgene av et «blamegame» mellom Norges Bank og representantskapet.

– Det kan bidra til å svekke tilliten til sentralbanken.

Men tilliten er allerede svekket.

Bjørnstad vet godt at finansdepartementets svar er politisk: Det forsøker å unngå å felle Norges Banks kandidat. For hvis departemtentet hadde sagt at loven var brutt, var Olsen og Tangen ferdige.

Spørsmålet er hvor stort omdømmetapet blir hvis et flertall i finanskomiteen sender saken tilbake til representantskapet. Det som er kommet frem lar seg ikke begrave og spørsmålet er om det er flere lik i skapet.

Noen ganger er saker så innfløkte og grisete at forsøk på å gå tilbake og reversere prosessen, bare gjør det verre.

Da er det bedre å hogge den gordiske knuten over.

Med sin forsnakkelse til Fritjof Jacobsen viste Solberg hvor hun står: Tangen vil ha i pose og sekk. Det kan han ikke. Han må velge. Hvis ikke velger statsministeren han bort.

Erna Solberg er utmerket klar over at dette ikke bare er en innenrikspolitisk sak. Den følges med argusøyne av internasjonale finansmiljøer og medier.

Øystein Olsen og hovedstyret har allerede dummet seg ut og har ikke gitt seg selv noen retrettmulighet. Olsen er i realiteten blitt Tangens mann, ikke omvendt. Olsen burde sagt at hvis det kom til konflikt måtte Tangen velge. Ikke på noe tidspunkt har Olsen signalisert at han har en fallback-posisjon, hvor han var villig til å ofre Tangen for å redde Norges Banks omdømme.

En dreven spiller som Erna Solberg burde høre alarmklokkene. Tangen setter seg selv over Norges Bank. Det kan ikke en regjeringsleder tolerere.

 

 

Ønsker du å ha en avis somDocument som vurderer saker uten å skjele til subsidier eller politisk tilknytning?

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: