Sakset/Fra hofta

Den 16 år gamle svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og jevnaldrende deltar i en protest utenfor Riksdagen i Stockholm den 8. mars 2019. Foto: Ilze Filks / Reuters / Scanpix.

Da Sylvi Listhaug for nokså nøyaktig ett år siden ble tvunget til å trekke seg som justisminister for å ha snakket sant, bemerket hun passende at norsk politikk var omgjort til en barnehage.

I dag kan vi konstatere at Listhaugs dom langt fra er begrenset til norsk politikk. Infantiliseringen av politikken griper om seg i mange land.

Det kanskje mest enerverende eksemplet i disse dager er den 16 år gamle svenske klimaaktivisten Greta Thunberg, som har fått internasjonal berømmelse for sine ukentlige skolestreiker i protest mot at politikerne ikke handler for å stanse klimaendringene.

Dette medieoppblåste fenomenet, som nå har spredt seg til 89 land, er ikke bare pinlig, det har også svært betenkelige sider.

Det er for det første ikke heldig å utsette et barn, som dertil ser ut til å ha utviklingsforstyrrelser, for en så voldsom eksponering. Det er klart i strid med varsomhets­prinsipper som både foreldrene og mediene burde ha fulgt.

Men mer generelt er det en uting ikke å skille skarpt mellom det som er for voksne, og det som er for barn. Politikken er ikke noe for barn. Normalt er ikke engang budsjettet i husholdningen de tilhører, heller noe for barn. De er ikke egnet til å ha så stort ansvar uten å ha vært igjennom en modningsprosess. Deler av den modningen skjer i skoletiden, som Thunberg altså roses for å skulke.

I stedet ser vi at verden omfavner dette uvesenet. Angela Merkel roser det, og SV-politikere nominerer Thunberg til Nobels fredpris. TV-kanaler verden rundt holder intervjuer med barn som har kastet seg på Thunberg-bølgen, og de er så pinlige å høre på at tærne krøller seg.

Problemet stikker imidlertid dypere: Politikerne fremhever innsatsen til et barn fordi de selv er like umodne som barn. Fenomenet er mest påtagelig på koko-venstresiden, hvor de færreste toppolitikerne har hatt en ordentlig jobb.

Men også «klimaminister» Ola Elvestuen (V) legger for dagen en virkelighets­fjernhet som er infantil i sin umodenhet. NTB siterer statsrådens reaksjon på forslag om «klimatoppmøte» mellom politikere og skole­streikende elever:

– Elevene har helt rett i at det er en veldig alvorlig situasjon. Vi må kutte klimagassutslippene 40–50 prosent globalt i løpet av de neste 10–15 årene. Når vi ser dette engasjementet fra unge, ønsker vi å møte dem ved å invitere til et eget klimatoppmøte. Det er ingen tvil om at hovedansvaret er vårt, og vi vil lytte til dem for å høre på innspillene deres på hva vi bør gjøre, sier Elvestuen.

Det «klimaministeren« her gjør, er å ta steget vekk fra det man til nød kunne tolerere som hyggelig, men egentlig ikke veldig oppriktig, jatting med elevene: Han gjør de umyndige aktivistenes utopiske ambisjoner til sine egne. Dessverre er han langt fra alene om det.

Faktum er at rundt 80 prosent av energi­produksjonen i verden skjer ved hjelp av kull, olje eller gass, og det er fullstendig urealistisk å kutte halvparten av utslippene herfra på så kort tid som Elvestuen sier.

For å oppfylle et slikt utslippsmål, måtte verden ganske enkelt produsere mindre energi. Men mindre energi­produksjon er ensbetydende med en økonomi som ikke fungerer. Og i en økonomi som ikke fungerer, kommer det ikke mat på bordet til de streikende barna.

Alle voksne mennesker med et minimum av teknisk innsikt vet dette. Men man hører aldri noen åpne munnen for å skjære igjennom de uutholdelige mengdene av bullshit som fyller luften i forbindelse med protestene Thunberg har inspirert til.

I stedet ser man at en realistisk politiker som Donald Trump, som ikke orker å late som om den barnslige virkelighets­fjernheten på «klimafeltet» kan omsettes i praktisk politikk uten katastrofale konsekvenser, blir forhatt.

Det er naturligvis hyggeligst hvis relasjonene mellom voksne og barn er konfliktfrie, men det er voksnes jobb å gjøre seg upopulære hvis det er nødvendig, ikke minst hvis det er til barnets beste – og det er til barnets beste å leve i en økonomi hvor det kommer mat på bordet.

Men den konkrete risikoen for en økonomi som ikke fungerer, er ikke noe som streifer klimaets apostler. Det eneste som står i hodet på dem, er deres egne endetids­fantasier.

Man skulle kanskje tro at det å prakke egne endetids­fantasier på barna, var noe som burde vekke barnevernets bekymring. I stedet ser vi at det er en iransk-dansk mor som bryter omertaen rundt de skandinaviske jentenes grusomme død for islamisters halal-slaktende hånd i Marokko, som risikerer å bli fratatt barnet – og straffeforfulgt.

Vi lever med andre ord i en tid hvor barn ikke skal ha foreldre som kjemper for at sannheten kommer frem, men hvor de i stedet skal ha omgivelser som gir dem rett når det ville være katastrofalt å omgjøre den oppfatningen i praksis.

Det er ingen enkel jobb å oppdra barn til sunn dømmekraft i en verden som langt på vei har mistet den, men for ansvarlige foreldre er det heller ingen vei utenom. Fatt mot, og lykke til.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.