Når begynte det egentlig? Når var det vi voksne i Vesten ga barn og ungdom frie tøyler til å overta politikken? Vi er kommet langt siden tiden hvor barn skulle ses, men ikke høres. Ja, faktisk er det gått altfor langt.

Forskere kan fortelle oss at hjernen ikke er ferdig utviklet før 25-års alderen. Allikevel har man insistert på at det er «barn som vet best fordi fremtiden tilhører dem». Eller man kan se det med et kynisk blikk og da oppdager man at venstresiden har skjøvet barn og unge foran seg som bruk i sin egen kamp for innføringen av en nytotalitær virkelighet.

Generasjon Z (kort for zoomers) kalles de som er født etter 1997. Det er en høyrøstet gruppe som fremdeles befinner seg i kategorien «hjernen under utvikling». Deres revolusjon er klimaet. De er klimaspesialister selv om mange ennå ikke har fullført videregående skole. Mange av ungdommene har foreldre med over middels god råd. Ungdom med mindre penger har ikke tid og interesse av å drive med slikt tull, de er realister.

Det er gått raskt. Det er ikke lenger siden enn i august 2018 at 15-årige Greta Thunberg skulket skolen på fredager for å demonstrere utenfor Riksdagen. Det var ikke vanskelig å få med seg andre ungdommer til å gjøre det samme. Du trenger ikke lete med lenge for å finne skulkevillige 15-åringer. Foreldre synes at skole er viktig, så da er skoleskulk et godt pressmiddel for en aldersgruppe med besserwisser-tendenser. Det hjalp selvsagt ikke at lærere støttet opp om streiken. De «flotte» ungdommene visste best. I deres iver etter å rose og «bygge opp» de flotte ungdommene, så har de også gitt dem en enorm makt. En ufortjent sådan. Mange av de voksne vil også delta i den infantile oppførselen og dette har gitt seg utslag i «klimabrøl» som burde ha gjort enhver rød og flau.

Naivitet er en fellesnevner for både klimaaktivister og «menneskerettsforkjempere» som aldri kan få nok innvandring. Gråteaktivisten Elin Ersson hindret et fly i å lette da hun mandag 23. juli satte i gang en egen kampanje på et passasjerfly på Landvetter ved Göteborg hvor det befant seg en afghaner som skulle utvises fra Sverige.

– Jag försöker rädda ett liv här. Den här mannen kommer att dö och ni bryr er om mer om tider.  Afghanistan är i krig och om han åker dit kommer han att dö, gjentok hun flere ganger.

Afghaneren som ble «reddet» av asylaktivisten Elin Ersson, var dømt for vold mot kvinner. Han mishandlet sine døtre og sin kone ved blant annet å piske dem med en el-kabel. Elin Ersson fikk 3000 kroner i bot for brudd på luftfartsloven.

Å bruke barn i «renselseskampanjer» er ikke nytt. De har vært kjekke å ha til både barnekorstog, til å peke ut hekser og ikke minst som en forlenget kommunistisk arm inn i hjemmet. Angivere av egne foreldre. Det står alltid noen bak. Enten de heier dem frem, indoktrinerer dem eller styrer dem.

Det føles som en hel evighet siden klimaaktivister med unge frk. Thunberg i spissen fikk hele Generasjon Z til å bli livredde for klodens klima og fremtiden. Irrasjonelle beslutninger er blitt tatt på løpende bånd av det som skulle vært voksne politikere med ansvar. Klimapolitikken drives av hysteri og følelser. Og nå står vi på terskelen til et Europa som kan komme til å tilbringe deler av vinteren i et kaldt mørke.

Heldigvis har noen fremdeles litt humor i behold:

Det er bestandig venstresiden som vil senke stemmerettsalderen. 16 år er passe, mener de. Da vet de jo så mye og er blitt så voksne, sier de. Det de mener at de vil ha mer stemmekveg som er lette å manipulere. For det er de samme 16-åringene som ikke har lov til å kjøre bil eller drikke alkohol. Av naturlige årsaker: hjernen er ikke ferdig utviklet. Det er de samme 16-åringene som må hales ut av sengen om morgenen, som må mases på for tannpuss og som får beskjed om å rydde rommet sitt.

De vil redde verden de unge, men å rydde opp klær fra gulvet og støvsuge, det er visst for mye å forlange. Det er tross alt andre ting som er viktigere her i livet; som å dra på festival! Der kan man møte likesinnede voksne fornuftige 16-åringer som også vil redde klimaet, kloden og menneskeheten.

Resultatet er tydelig etter slike festivaler. Bortskjemte ungdommer som ikke engang gidder å ta med seg teltene hjem. Det er for mye bry å pakke sammen. De kjøper heller nytt telt til neste festival. Gjenvinning? Det gjelder bare husholdningsavfall hjemme hos foreldre.

Det er de voksne som må rydde opp. Eller de som blir betalt av arrangøren. Det er nesten som hjemme. Noen andre må til slutt rydde opp.

Hvert år ser det slik ut etter Reading Festivalen som har rundt 100.000 festivaldeltakere.

Nå er det polikernes tur til å rydde opp. Vi vil ha ansvarlige voksne politikere som ikke lar seg forlede av bortskjemte aktivist-ungdommer som drives av likerklikk på sosiale medier.

Kjøp Alexander Graus «Hypermoral» fra Document Forlag her!

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her.