Nytt

Situasjonen med alle ilandsstigningene blir stadig mer prekær i Italia, hvor regjeringen i det siste har gjort forsøk på å få hjelp fra andre land til å hanskes med situasjonen. Frankrike, Spania og Østerrike har imidlertid sendt klare signaler om at migrantene er Italias problem.

Il Sole 24 Ore skriver at Italias statsminister Paolo Gentiloni tok opp migrasjonsspørsmålet under G20-møtet. Heller ikke han er lenger i tvil om hva som ligger til grunn for menneskestrømmen:

«Vi er alle klar over den juridiske forskjellen mellom flyktninger og økonomiske migranter, men de sistnevnte utgjør mer enn 85 % av ankomstene. Det å styre og begrense tilstrømningen vil stadig mer bli en europeisk og global utfordring»,

sa Gentiloni, som pekte på stabilisering av Libya samt investering og utviklingshjelp i Afrika som den langsiktige løsningen. Problemet er at Italia i mellomtiden blir oversvømt.

Migrasjonen må stanses for enhver pris, kommenterer tidligere statsminister Silvio Berlusconi, som ikke unnlater å minne om at hans regjering holdt ilandstigningene nede på null frem til 2011. Nå har også tidligere statsminister Matteo Renzi kommet på banen i saken. I en nylig post på Facebook, gjengitt blant annet av Corriere della Sera, skrev PD-lederen følgende:

Jeg vil gjerne at vi frigjør oss fra en slags skyldfølelse. Vi har ingen moralsk plikt til å ta imot alle mennesker som har det dårligere enn oss i Italia. Hvis det skjedde, ville det bli en etisk, politisk, sosial og til slutt økonomisk katastrofe. Vi har som sagt ingen moralsk plikt til å ta imot dem, men til å hjelpe dem – å hjelpe dem for alvor, hjemme hos seg.

Renzi ble straks beskyldt for å gå Liga Nords ærend, og posten avstedkom så kraftig polemikk at den ble tatt ned.

Et uventet utspill fra tidligere utenriksminister Emma Bonino, omtalt blant annet i La Stampa, setter Renzis utspill i et underlig relieff.


Emma Bonino taler til en kvinnekonferanse i London 18. november 2014. Foto: Suzanne Plunkett / Reuters / Scanpix.

Bonino viser til avtaledokumentene som vedrører Frontex-operasjonen Triton i Middelhavet. Hun sier:

«Den avtalen er slett ingen hemmelighet. Den forutsetter at Italia koordinerer hele operasjonen, og at alle skal gå i land i Italia.»

Spørsmålet er altså om italienerne har bundet seg juridisk til å ta imot alle som kommer. Det skjedde i så fall på Renzis vakt, gitt at Operasjon Triton ble igangsatt mens han var statsminister. Hvordan harmonerer det med PD-lederens debut som hardliner?

Det absurde i situasjonen er altså at årsaken til invasjonen av Italia muligens er avtalebestemt. Dobbelt absurd er det i så fall at Italia ikke sier opp avtalen. Trippelt absurd er det at saken dertil er særdeles vanskelig å utrede. Det italienske nyhetsbyrået AGI har i kjølvannet av Boninos kommentar kunngjort at de har bedt om innsyn i de operative detaljene vedrørende Operasjon Triton, og avventer mottak av dokumentene.

Den som måtte prøve å utrede dette på egenhånd, vil riktignok finne noen av de operative dokumentene, paradoksalt nok ikke på EUs hjemmesider, men hos en frivillig organisasjon – asktheeu.org – som hjelper individer med å skaffe seg innsyn i EU-saker. Men store deler av dokumentene er av forskjellige grunner sladdet for offentligheten, og de delene som er synlige, er ikke søkbare.

Om det er en djevel i detaljene unntatt fra offentlighet som bestemmer vår verdensdels skjebne, kan det tjene som et utmerket portrett av samtidens Europa.