Nytt

«Olympic Commander». Foto: Wikimedia Commons.

 

Hva skjedde egentlig med «migrasjonskrisen» etter at trafikken ut fra Libya nesten opphørte? Har menneskestrømmen opphørt?

Nei.

Som privatpersoner i Italia dokumenterer med mobiltelefonene sine, og italienske lokalmedier fra tid til annen skriver om, pågår det daglige ilandstigninger – ikke bare på Sicilia, som vi har sett (her, her, her og her), men også til sørspissen av hælen på Italias fastland, samt til Lampedusa. Menneskestrømmen er riktignok mindre enn før, men den pågår jevnt og trutt.

Og hva skjedde egentlig med det norske fartøyet «Olympic Commander», altså Norges bidrag til Operasjon Triton, som utføres av EUs grensebyrå Frontex? Driver «Olympic Commander» grensekontroll?

Nei.

Det eneste som har stått om skipet i norske medier den siste måneden, er en notis hos NRK om at regjeringen vurderer å forlenge bidraget, og at politiet søker etter personell til skipet. Men i en notis fra det italienske nyhetsbyrået ANSA om fireårsminnet for drukningsulykken utenfor Lampedusa i 2013, hvor 368 mennesker omkom, oppgis det nærmest i forbifarten at 420 nordafrikanere ble satt ombord på «Olympic Commander» sist mandag. Politi- og kystvaktfartøy fraktet migrantene ut til det norske fartøyet, som lå for anker.

Hva var bakgrunnen for det? Og hva skjedde med den menneskelige lasten?

Spørsmålene må man til La Repubblicas lokalsider for Palermo for å finne svar på. De 420 tunisierne ble tatt med til Messina på Sicilia, og derfra forsvinner de for alle vinder.

Det er litt uventet, gitt at Italia en tid har hatt som policy ikke å viderebefordre migranter fra Lampedusa, men kanskje var de i veien for fireårsmarkeringen. De hadde også vært til plage for omgivelsene i flere uker, og stjålet både kontanter og flasker med alkohol fra øyas butikker og hoteller. Som man lett kan tenke seg, stod ikke policyen skrevet i stein.

Kvelden før markeringen den 3. oktober ble de satt ombord på det norske skipet Olympic Commander, som satte dem i land på havnen i Messina. Med et utvisningsvedtak i hånden, men med fritt leide. Idet de forlot fartøyet mellom to rekker av politifolk, viste de frimodigste av dem V-tegnet i triumf over at de hadde unngått repatriering, for deretter å begi seg i retning stasjonen. De har sju dager på seg til å forlate Italia, men det sier seg selv at ingen av dem vil gjøre det.

Nærværet av kriminelle nordafrikanere i Italia og ellers i Europa, som man vet ofte reiser med sikte på å drive vinningskriminalitet så lenge de kan, skaper hodebry for italienske myndigheter. Det er jo også kjent at Tunisia har vært en hovedleverandør både av fremmedkrigere til Syria og terrorister til Europa, nå sist slakteren i Marseille. Og som vi har sett antyder en tidligere italiensk statsadvokat at mafiaen og islamister samarbeider.

Det er således en bitter ironi at skipet som norske skattebetalere finansierer, i beste fall befordrer kriminelle til det europeiske kontinentet, i verste fall terrorister.

Den lille hæren av nyankomne illegale tunisiere har i to måneder har gått i land daglig langs kysten av Sicilia – minst 4000 personer, et forsiktig estimat med tanke på at mer enn halvparten av dem som gjør overfarten fra Tunisia til Sicilia forsvinner uten å bli oppdaget hverken til havs eller på land.

Så hvorfor blir de ikke sendt tilbake til Tunisia, når de før eller senere uunngåelig vil bli gjenstand for en ID-kontroll? Tunisia har en fungerende regjering og en avtale om retur av egne borgere som har migrert ulovlig til Italia.

Djevelen ligger i de byråkratiske detaljene: En bestemmelse i avtalen begrenser antall ukentlige returer til tredve personer, et antall som er klart lavere enn den mengden mennesker som stiger i land. De illegale migrantene får derfor et papirstykke i hånden i stedet, med beskjed om å forsvinne fra Italia for egen maskin – hvilket de kanskje gjør, men ikke for å reise hjem. For Tunisias regjering åpner det seg alle tiders sjanse for å øke kvoten til et høyere antall i bytte mot en fet sjekk fra Roma.

Lampedusas borgermester Salvatore Martello er ikke komfortabel med situasjonen. Han sier at det ikke handler om personer som flykter fra krig og elendighet, men om kjeltringer.

Og disse menneskene er det altså at den norske regjeringen hjelper EU med å befordre til det europeiske kontinentet.

Mon tro om det er noen i store norske medier som synes det er på tide å avkreve regjeringen noen svar på hva den egentlig driver med? Vi holder ikke pusten.