Nytt

Migranter som er blitt plukket opp i Middelhavet, sitter på havnen i Malaga den 7. desember 2017. Foto: Jon Nazca / Reuters / Scanpix.

 

Regjeringene i Italia, Spania, Hellas, Kypros og Malta har sendt et felles brev til EU-kommisjonen og de 23 andre medlemsstatene i EU, hvor de forlanger at resten av unionen viser større solidaritet og vilje til å dele byrden med landene som først tar imot migrantene som strømmer over Middelhavet.

Henvendelsen finner sted to måneder før EU-toppmøtet i Brussel 28. og 29. juni, hvor unionen skal reforhandle de såkalte Dublin-avtalene som regulerer unionens felles håndtering av asylsøkere, men i praksis ble opphevet av Angela Merkel i 2015.

Corriere della Sera skriver at det felles dokumentet kommer som en reaksjon på pågående forhandlinger hvor de andre EU-statene hittil kun har forpliktet seg til omfordeling av svært små kvoter av migranter, hvor man utelukker personer som kommer fra stater ansett som sikre. Siden de aller fleste migrantene for tiden kommer fra sikre stater, tilsier det prinsippet at Middelhavslandene må hanskes med de angjeldende personene på egen hånd. De andre landene vil ikke ha flere økonomiske migranter.

Denne mer restriktive holdningen fra de øvrige medlemsstatenes side kommer etter en periode hvor de østeuropeiske landene under trusler har kjempet med nebb og klør mot EU-kommisjonens tidligere plan for omfordeling av migranter, og etter at EU- og migrasjonskritiske partier har gjort suksess ved flere valg, nå sist under parlamentsvalget i Italia. Hensynet til egne velgeres gunst veier tilsynelatende tyngre enn solidariteten med andre land. De fem statenes henvendelse risikerer derfor å bli forgjeves.

Den innenrikspolitiske situasjonen i Italia kan komme til å spille en viktig rolle i denne fornyede striden mellom Sør-Europa og resten av EU. For hvem kommer til å representere Italia under toppmøtet i juni? Det har ennå ikke lyktes å stable på bena noen ny regjeringskoalisjon etter valget den 4. mars, og det er fremdeles et åpent spørsmål om de overhodet kommer i havn, eller om det vil bli skrevet ut nyvalg. Det vil åpenbart ha stor betydning om det er globalisten Gentiloni, nasjonalisten Salvini, den uforutsigbare Di Maio eller noen helt andre som representerer Italia i Brussel.

Svarteperspillet er uansett tilbake for fullt, og med mindre Middelhavslandene begynner å nekte migranter å legge til land, må man forvente at de gjerne ser at migrantene som kommer, reiser videre nordover. Etter tre millioner ankomster på tre år befinner altså den storpolitiske situasjonen på migrasjonsfeltet seg på et stadium hvor den var før exodus.

 

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.