Sakset/Fra hofta


Migranter befinner seg ombord på det italienske kystvaktskipet «Diciotti» på havnen i Catania den 22. august 2018. Foto: Antonio Parrinello / Reuters / Scanpix.


 

Mens EU-kommisjonen fredag på én dags varsel holder et uformelt krisemøte om migrasjonspolitikken mellom tolv av unionens medlemsland i Brussel, pågår en innenrikspolitisk nervekrig i Italia om 148 migranter som befinner seg ombord på kystvaktskipet «Diciotti», men ikke får lov å gå i land på havnen i Catania på Sicilia.

Italias visestatsministre og partiledere i regjeringskoalisjonen, Luigi Di Maio og Matteo Salvini, insisterer på at andre EU-land må ta imot migrantene på «Diciotti». Men i kulissene har den italienske president Sergio Mattarella forsøkt å trekke i trådene for at migrantene skal få gå i land i Italia.

Il Secolo XIX skriver torsdag at Mattarella ifølge pålitelige kilder har lagt press på statsminister Giuseppe Conte for å få fortgang i saken – en uvanlig fremgangsmåte fra Italias president, hvis rolle er å holde overoppsyn med at konstitusjonen overholdes. Samtidig etterforsker tre påtalemyndigheter om det har skjedd ulovligheter i saken. Kan rettsapparatet også bli brukt til å presse regjeringen?

Ifølge Genova-avisen bekrefter Salvini dette på sin egen måte idet han skriver på Facebook at «hvis presidenten eller statsministeren vil gripe inn, får de gjøre det, men det blir uten mitt samtykke». Uttalelsen tolkes som en implisitt trussel fra Salvinis side om at han er rede til å gå av som innenriksminister – et trekk fra den populære statsråden som ganske sikkert ville sette sinnene i kok blant mange italienere.

Også gammelmedia tar globalistenes side. Gian Antonio Stella går i Corriere della Sera i rette med Salvini. Eritreere kommer fra et av verdens verste land og har rett til asyl, skriver Stella – aldeles uanfektet av det berget av etterretning som etter hvert forteller en helt annen historie.

Krisemøtet i Brussel er ifølge El País kommet i stand på initiativ fra Spania, som ønsker seg en stabil og velfinansiert mekanisme i EU for mottak av migranter som kommer med NGO-skip som «Aquarius» og andre. Man kan ikke fortsette å improvisere hver eneste gang, mener den spanske regjeringen.

Den invasjonsvennlige aksen Spania–Frankrike–Tyskland håper at også EU-landene som nekter å ta imot omfordelte migranter, vil være med på å finansiere fordelingen til statene som aksepterer dem. Hvorfor skulle de det?

Unionen er altså fremdeles lysår unna en australsk løsning på migrasjonens eksistensielle trussel. Istedenfor å gjøre felles anstrengelser for å stanse invasjonen over Middelhavet, fortsetter svarteperspillet om hvem som skal ta byrden med inntrengerne – et spill hvor alle taper.

Kverningen som dette utrettelige EU-maskineriet og mektige allierte driver i år etter år uanfektet av tingenes tilstand, kan utmerket godt ende med at politikere som Salvini nøytraliseres.

Men Lega har flydd himmelhøyt på meningsmålingene siden den nye italienske regjeringen tok over, og det er lett å tenke seg at befolkningen reagerer med enda større oppslutning om populistene. EU-valgene til neste år kan bli en massakre av den tradisjonelt dominerende politiske klassen. Skal migrasjonens drama bli det som gjør ende på unionen?

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.