Sakset/Fra hofta

Migranter som er blitt plukket opp i Middelhavet, kommer til havnen i Malaga den 26. april 2018. Foto: Jon Nazca / Reuters / Scanpix.


 

Som respons på den italienske regjeringens stengning av havnene for migrantbåter, vil Brussel nå komme med økonomiske insentiver til å ta imot migranter i håp om at det vil øke viljen til byrdefordeling i EU.

Tirsdag vil nemlig EU-kommisjonen legge frem et forslag om at medlemsstatene skal motta 6000 euro for hver av migrantene de tar imot fra båter i Middelhavet, skriver Financial Times.

Etter det anonyme tjenestemenn sier til avisen, kan det virke som om kommisjonen vil betale for opptil 500 migranter pr. båt, et antall som omtrent tilsvarer de som får plass på de største trebåtene benyttet til denne trafikken:

The Commission will also pay governments for up to 500 migrants that they rescue from each boat stranded at sea, said an official briefed on the talks.

Forslaget omfatter også planer om «kontrollerte sentre» i EU-landene som er villige til å opprette slike på eget territorium. Der vil asylsøknader kunne behandles, og derfra tenker man seg at de avviste asylsøkerne sendes tilbake til sine opphavsland.

Imidlertid ser man ikke for seg at disse blir gjenstand for noen frihetsberøvelse:

The commission’s ideas will make clear that the platforms cannot be camps or sites with detention and will fully respect international rights law.

Det er hittil ingen av medlemslandene som har sagt seg villige til å være vertskap for slike sentre.

Planene vil da også møte motstand blant en rekke ledende politikere i unionen. Italias innenriksminister Matteo Salvini vil heller styrke EUs ytre grensekontroll, og opprette eventuelle sentre utenfor unionens territorium.

På det siste punktet kan det hende Salvini gjør regning uten vert. Som Reuters meldte den 20. juli har for eksempel Libya avvist tanken om asylsentre på sitt territorium.

Grensekontroll ser da heller ikke ut til å være noe Brussel prioriterer. EUs sjømilitære Operasjon Sophia har ikke som sin fremste oppgave å stanse migranter, og en rapport fra det britiske Overhuset kritiserte operasjonen for at den i praksis fungerer som en magnet på migranter.

EU-kommisjonens politikk overfor medlemsstatene kan sammenlignes med den norske regjeringens politikk overfor norske kommuner:

Den som tar imot migranter, får betalt. Men staten betaler kommunene, og staten henter sine penger ved å skattlegge innbyggerne i de norske kommunene. Alle skattebetalere finansierer altså omsorgen for migrantene, men pengene kommer kun egen kommune til gode i den grad den tar imot den menneskelige byrden hjemme hos seg. Kommunene bestikkes altså til å ta imot migranter.

Det samme prinsippet gjelder EU-kommisjonens forslag. Unionen finansieres av medlemslandene, som på forskjellige måter får pengene tilbake. Budskapet er: Vil du ha litt mer penger, så ta imot litt flere migranter.

Men til forskjell fra norske kommuner, vil det utvilsomt finnes EU-land som ikke kommer til å la seg bestikke på den samme måten.

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.