EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holder en pressekonferanse om EUs økonomiske tiltak under koronakrisen i Brussel den 2. april 2020. Foto: Francois Lenoir / Reuters / Scanpix.

Koronapandemien feier vekk ting man regnet for å være vissheter, og det er et åpent spørsmål hvor mange omveltninger den avstedkommer. Hva slags EU er det som blir igjen når røyken har lagt seg?

Den finansielle hodepinen som epidemien påfører alle land, har forsterket motsetningene mellom nord- og sørflanken i unionen. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen forstår dette, og ser ut til å gjøre hva hun kan for å redde stumpene. Men hvordan er det med evnen?

Sist onsdag henvendte hun seg til italienerne i et åpent brev til La Repubblica. Brevet, som har tittelen Vi beklager. EU står ved deres side nå, er fullt av store ord og gode intensjoner, men hva vil det ende med i praksis?

Som en service for lesere som er interessert i den politiske utviklingen i EU, har vi oversatt von der Leyens brev til norsk.

Italia er hardere rammet av koronaviruset enn noe annet europeisk land. Vi bivåner noe man knapt kunne forestille seg. Tusenvis av mennesker rives vekk fra sine kjære. Leger gråter i sykehuskorridorene med ansiktet i hendene. Et helt land, og nesten en hel verdensdel, er stengt i karantene.

Men som det hardest rammede landet er Italia også blitt den største inspirasjonskilden for oss alle. Tusenvis av italienere – helsepersonell og frivillige – har svart på regjeringens oppfordringer, og har hastet avsted for å hjelpe de hardest rammede regionene. Moteindustrien produserer nå ansiktsmasker, brennevinsprodusenter fyller beholdere med desinfeksjonsmidler til hendene. Musikk fra balkongene har fylt tomme gater og varmet millioner av menneskers hjerter.

Italianerne viser gjensidig solidaritet i hverdagen med tusenvis av små gester, diskré og heroiske på samme tid. Og det er kun solidariteten som vil få oss til å reise oss igjen etter denne krisen, både mellom personer og stater.

Europa mobiliserer nå på Italias side. Dessverre har det ikke alltid vært slik. Man må erkjenne at altfor mange bare tenkte på sine egne problemer under krisens første dager, da det var behov for en felles europeisk respons. De forstod ikke at vi bare kan overvinne denne pandemien som union. Det var en skadelig adferd som kunne ha vært unngått. I disse dager er den fysiske avstanden mellom personer avgjørende for vår sikkerhet. Avstand mellom europeiske nasjoner setter derimot alt i fare.

I mellomtiden har Europa imidlertid skiftet takt. Vi har gjort alt som er mulig for å få de europeiske landene til å tenke som et team, og sørge for en koordinert respons på et felles problem. Og vi har sett større solidaritet her i Europa enn i en hvilken som helst annen del av verden.

I måneden som gikk, er det ingenting EU-kommisjonen ikke har prøvd å gjøre for å hjelpe Italia. Takket være vår handlekraft har 25 europeiske land med forenede anstrengelser sendt millioner av ansiktsmasker til Italia og Spania for å beskytte alle, i særdeleshet helsepersonell.

Vi har holdt Brenner-passet og andre grenseoverganger åpne for å sikre tilgangen på varer, som er selve blodomløpet i økonomien vår. Vi har hjulpet til med å flytte produksjon av medisinsk materiell hit til Europa. Vi har finansiert forskning på en vaksine. Vi har suspendert visse regler for å gi den italienske regjeringen det nødvendige manøvreringsrommet for å handle raskt og effektivt. Vi har kanalisert milliarder til investeringer i kampen mot viruset og dets konsekvenser.

Og vi skal fortsette å gjøre enda mer. I går kunngjorde EU-kommisjonen et nytt økonomisk initiativ, en slags «europeisk ledighetstrygd». I øyeblikket er det millioner av italienere som ikke har muligheten til å jobbe, men de kan likevel ikke slutte å betale regninger eller gjøre innkjøp. Bedrifter fortsetter å utbetale lønninger selv om arbeidet er stanset – alt fra byggefirmaer og tomme hoteller til storindustri og håndverkere. Tusenvis av sunne og solide foretak er i vanskeligheter på grunn av koronviruset. De trenger hjelp for å komme seg over denne krisen, og Europa kommer dem til unnsetning.

På nasjonalt nivå finnes det allerede tiltak for å hjelpe bedrifter og arbeidstagere i krisetider, men denne situasjonen setter de europeiske landenes finanser på harde prøver. Europa vil gi en hjelpende hånd, og bevilge flere ressurser for å finansiere ledighetstrygder. EU vil sette av opptil hundre milliarder euro til de hardest rammede landene, i særdeleshet Italia, for å kompensere for lønnskuttene hos dem som arbeider mindre.

Dette vil bli mulig takket være garanterte lån fra alle medlemsstater, som på denne måten viser ekte europeisk solidartet. Samtlige medlemsstater vil bidra til å muliggjøre dette nye instrumentet, som får navnet «Sure». Dette vil være til hjelp for arbeidstagere, det vil hjelpe bedrfitene, og det vil bli et friskt pust for Italias offentlige finanser.

Denne støtten til en europeisk ledighetstrygd vil hjelpe til med å redde arbeidsplasser – også i en periode med mindre aktivitet. Når karantenen er over, og ordrer og etterspørsel tar seg opp igjen, vil de samme personene kunne arbeide for fullt. Og dette er fundamentalt for å starte opp igjen den europeiske økonomiske motoren. Dette initiativet vil være en del av en større pakke.

I går tok vi også til orde for at hver eneste euro som fremdeles står til disposisjon på EUs årsbudsjett, skal brukes til å hanskes med krisen. Vi vil hjelpe bønder og fiskere som hver eneste dag skaffer mat til verdensdelen vår. Den europeiske investeringsbanken hjelper samtidig europeiske bedrifter – særlig små og mellomstore – med å skaffe finansieringen de trenger i denne nødsituasjonen. Denne krisen er en prøve for Europa. Og vi kan ikke tillate oss å mislykkes. Beslutningene vi tar i dag, vil bli husket i årevis. De vil gi form til morgendagens Europa. Jeg tror at Europa kan komme styrket ut av denne situasjonen, men vi må ta de rette avgjørelsene – her og nå. Vi har allerede iverksatt noen modige handlinger. Mange flere vil fremdeles bli nødvendige.

Vi ville alle ha likt å leve i enklere tider. Men det vi kan gjøre nå, er å bestemme oss for hvordan vi reagerer. I tankene har jeg et Europa bygget på solidariteten – som er vårt største håp og den beste investeringen i en felles fremtid.

Italias statsminister Giuseppe Conte har skrevet et svar til Ursula von der Leyen, som vi også vil formidle om kort tid.

 

Støtt Document – ingen andre gir deg denne informasjonen

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar i debatten.