Nytt

EU-president Charles Michel sier det er avgjørende å komme fram til en avtale, noe som vil kreve «hardt arbeid og politisk vilje». Foto: Kenzo Tribouillard / Reuters /NTB Scanpix

Når statsministre og presidenter fra de 27 EU-landene samles til toppmøte i Brussel fredag, er det første gang på fem måneder at de sitter rundt samme bord.

I februar holdt unionen et ekstraordinært toppmøte i håp om å spikre langtidsbudsjettet for de neste sju årene. Det lyktes ikke, og budsjettet er fortsatt en hovedsak når lederne samles.

Siden sist gang har covid-19-pandemien snudd verden på hodet og ført til medisinsk, økonomisk og politisk unntakstilstand. Hovedsaken på den to dager lange samlingen i EU-hovedstaden er også i høyeste grad koronarelatert. På bordet ligger kommisjonens forslag om at den skal låne 750 milliarder euro – drøyt 8.000 milliarder kroner – til et gjenreisningsfond. Kommisjonen har foreslått at to tredeler av pengene skal deles ut i form av overføringer til medlemslandene, mens resten skal lånes ut.

Første forhandlingsmøte

På et videotoppmøte for en måned siden la landene fram sine synspunkter, men utsatte forhandlingene til det fysiske møtet fredag og lørdag. Selv om det ikke er uenighet om det mest grunnleggende – EU-landene trenger hjelp for å få økonomien på fote igjen etter pandemien – er ikke medlemslandene enige om hvor mye hjelp som trengs og hvordan den skal gis.

De som har gitt tydeligst uttrykk for sin misnøye, er de såkalte «forsiktige fire». Danmark, Sverige, Nederland og Østerrike er tradisjonelt blant dem som holder igjen på pengebruken, og denne gangen skiller de seg ut ved at de vil at pengene fra det foreslåtte fondet ikke skal gis bort, men lånes ut til medlemslandene.

Spania, Italia og andre land i sør har på sin side sagt at de ikke kan pådra seg enda mer gjeld. I forkant av toppmøtet var den spanske statsministeren på rundreise for å fremme sitt syn og forsøke å få sine kolleger i Nederland og Sverige til å støtte forslaget fra kommisjonen.

Mens Tyskland ofte har vært en viktig alliert for de nøysomme, er landet denne gangen på motsatt side. EU-kommisjonens forslag er til dels basert på et tidligere forslag fra statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron, men EU-kommisjonens sjef Ursula von der Leyen gikk et hakk videre og økte størrelsen på fondet.

Kan trenge enda ett møte

Merkel har flere ganger sagt at det haster å få på plass en løsning, og at forsinkelser vil ramme de svakeste.

– Europeisk solidaritet er ikke bare en humanitær gest. Det er en investering. Ingen kommer ut av dette alene, understreket Merkel da hun nylig besøkte EU-parlamentet. Denne uken påpekte hun at det fortsatt er nødvendig å bygge broer mellom medlemslandene for å bli enige om veien ut av krisen.

– Jeg vet ikke om det er nok med ett møte eller om vi må samles en gang til før sommeren er over, sa Merkel da hun tok imot sin italienske kollega Giuseppe Conte i Berlin mandag. Den tyske statsministeren la til at hun håper det holder å møtes én gang.

I invitasjonen til toppmøtet understreker også EU-president Charles Michel at det er viktig å komme til enighet, noe som krever enstemmighet.

– Det vil kreve hardt arbeid og politisk vilje fra alle. Tiden er inne, og det er avgjørende å oppnå en avtale, skriver han. Møtet begynner klokken 10 fredag, og «så tar vi det derfra», skriver EU-presidenten, som i denne omgang har to dager på seg til å lede deltakerne fram til en konklusjon.