EU-landenes ledere avviste et tysk-fransk forslag om direkte kontakt med Russlands president. Toppmøtets første dag ble preget av kritikk av Ungarns LHBT+-lov.

– Det var ikke mulig å bli enige i dag om at vi umiddelbart skal møtes på toppnivå, sier Angela Merkel etter at hun og de andre EU-landenes ledere hadde diskutert saken til rundt klokken 2 natt til fredag, melder nyhetsbyrået AFP.

Dermed ble det ikke noe punkt i slutterklæringen om å gjenoppta toppmøtene med Vladimir Putin. Sist gang et slikt møte ble holdt var i 2014, kort tid før Russland annekterte Krim-halvøya.

Teksten inneholder likevel et punkt om at EU er åpen for kontakt med Russland på områder som er av interesse for EU. Utenrikssjef Josep Borrell blir bedt om å legge til rette for dette, og lederne nevner blant annet klima, helse og sikkerhetspolitikk.

I forkant av møtet leverte Borrell en rapport om det anstrengte forholdet til Russland, som dannet grunnlag for diskusjonen. EU-lederne sier de forventer en mer konstruktiv holdning fra russisk side og at landet forplikter seg til å stanse handlinger mot EU og andre land.

Penger til Tyrkia

Et annet anstrengt forhold som ble diskutert torsdag kveld, er det mellom EU og naboen i sørøst, Tyrkia. Det er på bedringens vei, og lederne ber Tyrkia fortsette nedtrappingen, ikke minst overfor Hellas. EU gjentar også at unionen står fast ved forpliktelsen om å finne en løsning på Kypros.

EU er i gang med å oppgradere tollunionen med Tyrkia, og også EU-kommisjonen komme med et formelt forslag om finansiering av tiltak for syriske flyktninger i Tyrkia og nabolandene så raskt som mulig.

Tyrkia huser 3,7 millioner flyktninger fra konflikten i Syria, og skal etter planen få 3,5 milliarder euro fra EU – drøyt 35 milliarder kroner. Det er en del av en pakke på 5,7 milliarder euro, som også skal dekke blant annet Jordan og Libanon.

Følelsesladd om ungarsk lov

Det som fikk mest oppmerksomhet på toppmøtets første dag, var ikke utenrikspolitikk, men intern misnøye i EU med en ny ungarsk lov. En høyt plassert EU-tjenestemann forteller om en tidvis følelsesladd debatt om loven, som forbyr fremstilling av homofile og transpersoner i innhold rettet mot barn.

– Debatten gikk i dybden og ble tidvis følelsesladd. Mange ledere uttrykte bekymring for hvordan den nye ungarske loven påvirker LHBTI+-rettigheter og tilsynelatende undergraver EUs verdier, sier tjenestemannen. Han legger til at det var viktig å kunne ha en åpen diskusjon om saken.

Nederland hardest i tonen

Statsminister Viktor Orbán svarte på kritikken og «forklarte intensjonen» bak loven, sier EU-kilden. Orbán har tidligere sagt at den skal beskytte barn, at den ikke berører voksnes legning og at den skal gi foreldre enerett til å bestemme hvordan barna skal lære om seksuell identitet og legning.

Nederlands statsminister Mark Rutte har gått spesielt hardt ut mot Orbán, forteller en EU-diplomat. Før møtet sa Rutte at med den nye loven hører Ungarn ikke lenger hjemme i EU.

Ungarn ikke alene

En annen kilde forteller at Polen og Slovakia forsvarte Ungarn.

EU-president Charles Michel minnet om at verdier som frihet, toleranse og menneskeverd ligger i kjernen av EU. Han rundet av diskusjonen med å minne om at EU-lov har forrang over nasjonale lover og viste til at EU-kommisjonen har tatt formelle skritt i saken.

Den tradisjonelle pressekonferansen med EU-president Charles Michel og Ursula von der Leyen, som vanligvis holdes når første dag er over – gjerne ut i de små timer – ble denne gangen utsatt til fredag.

 

Les Kjell Skartveits bestselger: «Normløst – Hvordan radikal kjønnsteori erobret Norge«.