Nytt

Emmanuel Macron og Angela Merkel på bygningsplassen for Humboldt Forum i Berlin 19 april. Foto: Kay Nietfeld/Reuters/Scanpix

Polen og Ungarn risikerer å bli rammet hardt når EU-kommisjonen legger fram sitt forslag til langtidsbudsjett for årene etter 2020.

EU-kommisjonen legger onsdag fram sitt forslag til budsjettramme for hele sjuårsperioden fra 2021 til 2027. Det blir startskuddet på knallharde politiske forhandlinger som i verste fall kan trekke ut i flere år.

Budsjettkommissær Günther Oettinger har allerede gjort det klart at han vil be medlemslandene legge betydelig mer penger på bordet enn i dag.

Men det er også ventet at han vil foreslå kontroversielle nye tiltak for å sluse penger vekk fra ulydige medlemsland i øst.

Rettsstatsmekanisme

Ett av grepene som ventes, er en såkalt rettsstatsmekanisme. Nøyaktig hvordan den nye mekanismen vil se ut, er ennå ikke kjent, men EUs justiskommissær Vera Jourová har bekreftet at den er på vei.

Ifølge avisa Financial Times vil EU-kommisjonen sannsynligvis hjemle mekanismen i EUs overordnede budsjettregelverk, nærmere bestemt i artikkel 322 i traktaten om EUs virkemåte.

Mekanismen skal etter planen gjøre det lettere for EU å holde igjen budsjettmidler, for slik å legge økonomisk press på medlemsland som undergraver rettsstaten og demokratiet.

Det er spesielt bekymring for den politiske utviklingen i land som Polen og Ungarn som ligger bak.

Kan sluse penger sørover

Det er samtidig ventet at EU-kommisjonen vil foreslå mer indirekte måter å øke det økonomiske presset på.

Tanken er ifølge diplomatkilder å gjøre om på reglene for de midlene på EU-budsjettet som går til sosial og økonomisk utjevning i Europa. I dag utgjør denne potten hele 35 prosent av EUs samlede budsjett.

EU-kommisjonens forslag er ifølge Financial Times å innføre en rekke nye kriterier for utbetaling av utjevningsmidler.

Frankrikes president Emmanuel Macron har for eksempel foreslått at det skal gis direkte pengestøtte til lokalsamfunn som tar imot mange asylsøkere.

Et annet forslag er at mer av pengene skal gå til land med høy ungdomsledighet.

Dermed vil mindre penger gå til land i øst, som generelt har en svært restriktiv asylpolitikk og relativt lav ungdomsledighet. Land i sør vil derimot få mer.

Delte meninger

De nye forslagene har splittet EUs medlemsland, og en vanskelig politisk dragkamp er etter alt å dømme i vente.

Polens utenriksminister Jacek Czaputowicz sier i et intervju med nyhetsbyrået Associated Press at den polske regjeringen er «svært negativ» til EU-kommisjonens ideer.

– Vi ser på dette som et forsøk på å utøve politisk press på enkeltland, sier han.

Ifølge nettavisa EUobserver skal ambassadører fra flere medlemsland ha luftet sin misnøye på et EU-møte i forrige uke der EU-kommisjonen orienterte om planene.

Andre medlemsland – deriblant Tyskland og Frankrike – mener på sin side det er på høy tid at EU stiller strengere betingelser for å gi pengehjelp.

Innad i EU-kommisjonen var diskusjonene ennå ikke avsluttet mandag kveld. Det er ventet at kommissærene vil fortsette å pusse på forslaget helt til det skal legges fram onsdag ettermiddag.