EU vil sikre ytre grenser og til gjengjelde ha en fordelingsmekanisme blant medlemslandene for illegale migranter. Siden Norge er med i Schengen, deltar statssekretær Even Eriksen (Ap) på møtet mellom justis- og innenriksministrene i Brussel torsdag. Norge er for solidaritet, dvs. går inn for fordeling, noe Ungarn og Polen er sterkt imot.

Hvis disse to landene skal tvinges i kne, må vetoretten oppløses. Da vil Ungarn og Polen bli overkjørt, og det vil neppe EU overleve.

Som vanlig i EU forsøker man å baute seg frem til man når et kompromiss.

Tema asyl er sensitivt på hjemmebane i de fleste EU-land. Derfor er det ikke like lett å snakke rett ut om ordningene man forhandler om.

EUs ministerråd kan være på vei til å finne en løsning på striden om EUs asylpakt. Norge følger nøye med.

Torsdag møttes EUs justis- og innenriksministre for å hamre ut en enighet om den siste og mest kontroversielle biten av asylpakten: den såkalte krisemekanismen.

EU-politikerne kjemper nå mot klokka for å rekke å bli enige om pakten og få den vedtatt innen mars neste år. Skjer ikke det, kan løpet være kjørt.

EU-parlamentet satte nylig forhandlingene med Ministerrådet, såkalte trilogier, på vent for å presse de 27 landene i Rådet til å bli enige om krisemekanismen. For at pakten skal bli vedtatt, må de to institusjonene komme fram til en felles løsning.

– Vi trenger en avtale raskt for å rekke å få lovpakken igjennom i denne perioden. Vi må få startet trilogiene. Klokka går for hele pakten, sier EUs innenrikskommissær Ylva Johansson til nettavisen Politico.

Norge deltar

På møtet er også statssekretær Even Eriksen (Ap) fra Justisdepartementet til stede.

Norge er medlem av Schengen-avtalen og er dermed en del av EUs yttergrense. Hvordan pakten ender opp med å se ut til slutt, kan derfor ha stor betydning for norsk asylpolitikk.

– Jeg skal være tydelig på hva som er Norges interesser og posisjon i dette. Norges inngang er at vi må samarbeide i Europa om å ha kontroll på yttergrensene våre og vise solidaritet landene imellom, sier Eriksen til norske medier på vei inn til møtet.

Men det er fortsatt uklart hvilke regler som vil være bindende for Norge, ifølge Eriksen.

– Det får vi komme tilbake til, sier han.

Tyskland har snudd

EU-kommisjonen la fram forslaget til asylreform i 2020, men krangelen om krisemekanismen har fått arbeidet til å stoppe opp.

Striden handler om to ting: EU-landene i nord frykter at landene i sør vil være raske til å trykke på kriseknappen og sende migranter nordover.

Mekanismen gjør det også mulig å internere asylsøkere i inntil 40 uker. Særlig Tyskland har fryktet at dette kan undergrave asylsøkeres rettigheter.

Men i ellevte time ser Tyskland ut til å ha snudd.

Forhandlinger i natt

Onsdag skal statsminister Olaf Scholz ha satt foten ned og fortalt sine ministre at Berlin ikke lenger vil blokkere krisemekanismen, ifølge Politico.

I Brussel sier den tyske innenriksministeren Nancy Faeser at hun er temmelig sikker på at et kompromiss om krisemekanismen vil komme på plass.

– Vi har allerede kommet langt i forhandlinger i natt, sier hun på vei inn til ministerrådsmøtet. (NTB)

EU har allerede opprettet et asylbyrå. Slik kan byråkratiet bit for bit underlegge seg landenes suverenitet også i asylspørsmål.

 

Fakta om EUs asylpakt

* I 2020 la EU-kommisjonen fram et forslag til reform av EUs system for migrasjon og asyl for å få bedre kontroll over illegal innvandring.

* Asylpakten består av ti ulike reguleringer og hviler på tre stolper:

– Strengere og mer effektiv grensekontroll med felles asylregler for alle landene, screening av alle asylsøkere, raskere retur av migranter uten håp om asyl, og mer bruk av internering.

– En solidaritetsmekanisme der alle landene må bære sin del av byrden, enten ved å ta imot (relokalisere) asylsøkere, eller å betale i form av penger eller ressurser.

– En krisemekanisme som kan utløses ved unormalt stor tilstrømming av migranter, eller når flyktninger blir brukt som «våpen», slik Belarus gjorde da de sendte tusenvis av migranter mot Polen. På EU-språket kalles dette «instrumentalisering».

* Reglene skal forhindre sekundærmigrasjon og «asylshopping», det vil si at migranter søker asyl i flere land.

* I tillegg vil EU-kommisjonen bistå tredjeland slik at færre migranter søker seg til Europa på illegalt vis.

* Til nå er kun ett punkt i pakten blitt vedtatt: opprettelsen av EUs asylbyrå, .

* Planen er at hele asylpakten skal være vedtatt innen april neste år, før det er valg på nytt EU-parlament og ny EU-kommisjon.

* Høsten 2024 overtar Ungarn formannskapet i EU. Dersom asylpakten ikke er vedtatt innen den tid, regner mange med at prosessen da blir stående stille.

* I fjor kom om lag 330.000 personer til EU på illegalt vis. (NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.