EU-kommisjonen vil at det skal investeres over 3.000 milliarder kroner på infrastrukturprosjekter verden over i et forsøk på å møte Kinas massive satsing.

Onsdag presenterte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen den såkalte Global Gateway-pakken. Der er målet å sikre private og offentlige investeringer for å møte konkurransen Kinas såkalte silkevei-prosjekt utgjør.

Kina investerer massivt i jernbaner, havneanlegg, veier og annen infrastruktur i en rekke land for å gjenopprette den gamle handelsveien til Europa.

Tyskland og Frankrike er blant dem som har kritisert det kinesiske prosjektet, som også har vært omtalt som en skjult gjeldsfelle for landene som deltar.

Verdibasert framgang

– Global Gateway har som mål å mobilisere inntil 300 milliarder euro i investeringer mellom 2021 og 2027 gjennom å knytte ressursene til EU, medlemslandene, europeiske finansinstitusjoner og nasjonale finansinstitusjoner sammen, heter det i et dokument fra EU-kommisjonen.

– Vi vil vise at en demokratisk og verdibasert framgang kan levere og leve opp til lokale behov og takle globale utfordringer, sa von der Leyen på en pressekonferanse onsdag.

Hun understreket at investeringene skal fremme EUs prioriteringer, blant annet innenfor klima og det digitale området.

– Landene har bruk for troverdige partnere til å utvikle prosjekter som er bærekraftige og holdbare, sa von der Leyen, med klar adresse til Kina.

Pengene som skal gjøres tilgjengelige, vil ikke komme ikke fra medlemslandene, og planen vil ha behov for økonomisk støtte fra internasjonale institusjoner og det private næringslivet om målene skal nås.

Hadde ikke eksistert

Det 14 sider lange dokumentet nevner ikke Kina ved navn, men EUs plan er et åpenbart svar på Kinas silkeveiprosjekt, mener eksperter.

– Global Gateway hadde ikke eksistert om det ikke hadde vært for Kinas silkeveiprosjekt, sier Andrew Small i tankesmia The German Marshall Fund til BBC.

– Dette er det første seriøse forsøket fra europeisk side på å sette sammen en pakke og finne mekanismer slik at land som vurderer å ta imot lån fra Kina, får et alternativ, sier han.

En EU-diplomat sier til BBC at Afrika vil være sentralt i det nye prosjektet.

Kinas silkeveiprosjekt har greinet seg ut i Afrika, Asia, den indopasifiske regionen, og også EU.

Det kinesiske selskapet Cosco eier to tredeler av den viktige containerhavnen i Piraeus i Hellas, og kineserne har også finansiert store deler av en sentral bro i Kroatia, over til halvøya Pelješac. Broen gjør at man fra sommeren 2022 kan kjøre gjennom hele Kroatia uten å passere grensen til Bosnia-Hercegovina.

Kritikk fra Vesten

Vesten mener silkeveiprosjektet gir Kina muligheten til å påvirke fattigere land. Landene kritiserer Beijing for å lokke voksende økonomier til å ta på seg for mye gjeld, og hevder at prosessen åpner opp for korrupsjon, skriver nyhetsbyrået AFP.

Kina sier de respekterer landenes suverenitet og at lånene er til gode for felles prosjekter, mens kritikere sier at vilkårene i kontraktene overser grove brudd på arbeideres rettigheter og skadevirkninger for miljøet, heter det videre.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.