asylsokere-nederland

Etterhvert som den økonomisk motiverte migrasjonen begynner å tynge de nordeuropeiske velferdsstatene for alvor, begynner flere å iverksette mottiltak for å fremstå som langt mindre fristende mål for asylsøkere.

Personer som ikke får innvilget sin asylsøknad i Nederland, vil heretter ikke ha rett til noen statlig hjelp til livsopphold, skriver Der Spiegel. I en nylig kjennelse gir Nederlands øverste administrative domstol samtykke til denne nye regelen som regjeringen har innført.

Ettergivenheten i form av såkalt «tålt opphold» ser dermed ut til å gå mot slutten der til lands. Lokalmyndigheter og hjelpeorganisasjoner vil neppe avvikle sine ordninger over natten, men i lengden går det jo ikke uten finansiering.

Kombinasjonen av den økonomiske byrden og pusten av Geert Wilders i nakken ligger utvilsomt til grunn for regjeringens hardere linje. Staten kan riktignok gi hjelp fortsatt, men på én betingelse:

ANNONSE

I følge den nye «seng, bad og brød»-regelen kan man heretter bare få en seng og et måltid i et av de sentrale herbergene hvis man samarbeider om sin egen utreise.

Nederland legger seg dermed på en linje som i realiteten svarer til praksisen i Italia, skjønt i støvellandet er man enda mer restriktive: Der opphører nemlig omsorgen etter en tid også for personer med innvilgede asylsøknader. Den som står på bar bakke, er således prisgitt privat veldedighet – eventuelt i form av en soveplass i en av Røde Kors’ brakker eller teltleire.

teltleir-italia
Det italienske alternativet for avviste asylsøkere som ikke vil forlate landet.
 

I godhetsindustrien er man som ventet opprørte:

«Den som nekter mennesker husly og næring, krenker menneskeverdet», erklærer den protestantiske kirken.

Har ikke de fleste europeiske land dermed også krenket menneskeverdet til egne hjemløse borgere? Hvorfor er det bare asylsøkeres problemer som er verdige til å fremheves?

Med denne formen for svarteperspill håper Nederlands regjering utvilsomt at mange vil avskrekkes fra å søke asyl der, samt at mange avviste vil dra sin vei. Ikke alle vil gjøre det:

«Mange flyktninger kan slett ikke vende tilbake til sine hjemland», sier en talskvinne for Amnesty International.

Konsekvensen er uunngåelig at mange mennesker heretter kan bli nødt til å betale svart for egen overnatting (finansiert med kriminalitet eller svart arbeid), eller bo hos bekjente, utendørs eller i okkuperte bygninger – det siste nokså vanlig i Italia (eksempelvis i en nedlagt skole et steinkast fra et svømmebasseng frekventert av yours truly).

Nederland vil med dette sannsynligvis oppleve endel kortvarig ubehag, men kanskje har de ikke noe valg. Det er uråd å betale seg ut av alle problemer på ubestemt tid.

 

Der Spiegel

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629