Sakset/Fra hofta

Det er forsåvidt prisverdig når Aftenposten publiserer offentlig statistikk som viser at Norge tar imot et svært høyt antall asylsøkere pr. innbygger sammenlignet med nesten alle andre europeiske land:

Norge innvilger mer enn tre ganger så mange asylsøknader som Danmark, folketallet tatt i betraktning. Bare Sverige og Malta sier ja til flere.

I fjor ga vi opphold til 123 asylsøkere pr. 100.000 innbyggere. […] Finland havner et godt stykke ned på listen, med 34 innvilgede asylsøknader. For Island er tallet 3.

[St]ore asylland som Tyskland og Storbritannia gir få asyl i forhold til sin folkemengde.

I bunnen av listen finner vi to land som sliter med høy arbeidsledighet – Spania og Portugal.

Samtidig er det umulig ikke å bite seg merke i at disse kjensgjerningene, som riktignok ikke er så kjent fordi det så sjelden skrives om dem, nærmest litt motstrebende presenteres i artikkelen med et tilbehør i form av noen kvalifiserende utsagn som er egnet til å få leseren til å tenke at det egentlig ikke er så mange mennesker likevel – selv om det skulle være tale om nesten et kvart fødselskull pr. år. Prognosen for antall asylsøkere i 2014 er 14.000 personer (ikke alle får opphold, men mange som ikke får blir likevel).

Norge er f.eks. en «miniputt» sammenlignet med Sverige. Altså ikke helt med blant de store gutta i EU som svenskene ennå, men småtasser blir jo voksne en dag, liksom. Andre ville kanskje finne mager trøst i å være nest sprøest.

Det vektigste utsagnet i analysen eller bortforklaringen som viser at det høye tallet egentlig er lavt, har Norges største avis innhentet hos underdirektør Tor-Magne Hovland i Utlendingsdirektoratet (UDI). Hva er vel tryggere enn en offentlig tjenestemann som er kompetent på temaet migrasjon?

Hovland peker på det åpenbare:

– Vi tar imot få asylsøkere sett i forhold til vår økonomi, sier han.

Men så går man ikke nærmere inn i det resonnementet, om der overhodet finnes et. Hovland er kanskje ikke økonom. Hva mener han egentlig?

Neppe at fattige land ikke bør ta imot folk som flykter. I så fall skulle Libanon knapt ha tatt imot noen fra Syria. Men det er rimelig og normalt at folk som rømmer fra krig og elendighet i første rekke er opptatt av sikkerheten, og mindre av økonomien, samt at de må finne seg i å ta til takke med en enkel standard, et stykke på vei finansiert av det internasjonale samfunnet, i sin egen region i påvente av at krigen tar slutt. Hvis økonomien er viktigst, er det grunn til å tro at det er tale om bekvemmelighetsinnvandring snarere enn behov for sikkerhet.

Om Hovland mener den totale størrelsen på vår nasjonaløkonomi, så tar Norge fortsatt imot et antall asylsøkere målt i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP) som er mye større enn de fleste andre.

Eller kanskje det han mener er at den norske økonomien går svært godt i øyeblikket. Statens finanser viser store overskudd, takket være noen olje- og gassinntekter som snur det som ellers ville ha vært et betydelig underskudd på statsbudsjettet til et pent overskudd. Hovlands tanke kan i så fall være at det er bra Norge tar imot mange asylsøkere, og kanskje helst burde tatt imot flere, for det står en åpen pengekran i Nordsjøen.

Dette er en tendensiøs fremstilling, for den ser bare saken fra én økonomisk/finansiell synsvinkel. Selv om det riktignok er en annen synsvinkel enn den rent demografiske, paraderer artikkelen derfor å bringe flere syn på saken selv om den bare bringer ett – faktaene er jo ikke noen oppfatning. Fiffig.

Dermed kan det viktigste utelates: Når de nordeuropeiske velferdsstatene tar imot nye mennesker, tar de samtidig på seg noen varige og kjempemessige forpliktelser hvis like ikke finnes, hverken lenger sør i Europa eller i asylantenes egne hjemtrakter eller regioner.

Det betyr at folk ikke drar fra Norge den dagen det kommer dårlige tider. Situasjonen er helt annerledes i f.eks. Spania, som etter å ha tatt imot flere millioner innvandrere over noen tiår, i løpet av relativt kort tid så den ene millionen forsvinne ut av landet så snart finanskrisen begynte å bite.

Når den observasjonen er gjort, kan Hovlands tanke – eller hva det nå er – snus på hodet: Vi tar imot altfor mange asylsøkere i forhold til vår økonomi.

 

Slik håndterer Europa asylstrømmen