Sakset/Fra hofta

Eurostat offentliggjorde for drøyt to uker siden 32 lands asyltall for 2013. Landene statistikken gjelder er de 28 EU- og 3 EFTA-landene samt Sveits.

En viktig observasjon er at asylstrømmen øker. Hvis man betrakter EU under ett over de siste årene, er det totale antallet asylsøkere til unionen økt nokså jevnt og trutt fra noe over 200.000 i 2008 til 435.000 i 2013.

EU «Big Three» (Tyskland, Storbritannia, Frankrike) og Sverige mottok i fjor over 70 % av asylsøknadene til verdensdelen, og de viktigste opphavslandene var Syria, Russland (som oftest Tsjetsjenia), Afghanistan, Serbia, Pakistan, Kosovo, Somalia, Eritrea, Iran, Nigeria og Irak.

Hva som i lengden ville bli virkningen av en årlig ikke-vestlig menneskestrøm tilsvarende omlag en promille (eller mer) av Europas befolkning, er ikke godt å si, ikke minst fordi det er en altfor overordnet betraktning. Landene mottar nemlig svært forskjellige antall asylsøkere sammenlignet med folkemengden.

Om man betrakter antall innvilgede søknader i første instans, og ser dem i forhold til hvor mange millioner innbyggere det er i hvert land, kan det observeres en ekstrem variasjon i forpliktelsene de enkelte statene tar på seg, fra 3811 (Malta) til 6 (Kroatia) innvilgede søknader pr. million:

opphold-1-instans-pr-million-innbyggere-2013

I likhet med de foregående årene, var Norge også i 2013 blant statene som tok imot aller flest, f.eks. hele hundre ganger flere pr. innbygger enn Spania.

Det er verdt å merke seg at mange som får opphold, ikke blir innvilget flyktningestatus, men snarere får såkalt «subsidiær beskyttelse» eller opphold på humanitært grunnlag. For de 32 landene sett under ett, ble kun 15 % av asylsøkerne definert som flyktninger i 2013 – den tilsvarende andelen for Norges vedkommende var 38 % (en forskjell som neppe har noe med behov for asyl å gjøre).

Spørsmålet er om avgjørelsene i første instans er det mest relevante målet. Flere får opphold i siste instans; andre kan ikke sendes ut dersom søknaden avvises, eller de går under jorden hvis de kan det; atter andre kommer ulovlig tilbake etter utkastelse, uten å dukke opp i noen offentlig statistikk.

Det er altså ukjent hvor mange av asylsøkerne som før eller siden forlater Europa. Det er ikke så fjernt å forestille seg at det dreier seg om en forholdsvis liten andel. Snarere enn antall innvilgede søknader, er det i så fall mest interessant å se på antall asylsøkere pr. million innbyggere.

Denne størrelsen varierer mellom 5680 (Sverige) og 50 (Portugal). Igjen en faktor hundre i forskjell, og igjen er Norge blant landene som mottar flest:

asylsøkere-pr-million-innbyggere-2013

Med tanke på den lave yrkesdeltagelsen blant ikke-vestlige, er det opplagt at forskjeller som disse rammer statene skjevt økonomisk og sosialt. Sverige har allerede sagt at de forventer mer deling av byrdene med andre land. Hvorfor de tror at landene som har ført en langt mer edruelig politikk, skulle være villige til å slutte med det, er ikke lett å forstå.

Situasjonen innebærer uansett potensiell konflikt. Om de europeiske landene ikke lenger kriger med kanoner, er det lett å tenke seg at de vil gjøre det med mennesker fra den tredje verden. Mottakskapasiteten er allerede på bristepunktet. Hva om det en dag kommer en hel million mennesker pr. år, og ikke bare en halv?