Uledsagede mindreårige migranter går ombord i et fly til Tyskland på flyplassen i Athen den 18. april 2020. Foto: Yorgos Karahalis / AP / NTB.

I løpet av de første elleve månedene av 2021 har den tyske migrasjons- og flyktningetaten (BAMF) mottatt rundt 30.000 asylsøknader fra personer som tilsynelatende har rett til beskyttelse i Hellas.

Det opplyser BAMF på forespørsel fra Die Welt. Antallet gjør Hellas til et av de viktigste opphavslandene for asylsøkere til Tyskland, som hittil i år har mottatt 140.000 asylsøknader, bemerker den tyske avisen.

Det spesielle med disse 30.000 er at de europeiske overenskomstene er satt ut av spill i hvert eneste tilfelle. For det er egentlig den første EU-staten en asylsøker kommer til og søker asyl hos, som er ansvarlig for vedkommende. Dette er fastlagt i de såkalte Dublin-reglene, (…) som ikke gir adgang til selv å velge vertsland i EU.

Turisme er imidlertid lov: Den som har fått asyl i et EU-land, har rett til å reise til andre land i Schengen-sonen og oppholde seg der i 90 dager. Dersom noen som har fått beskyttelse i ett EU-land, søker om asyl i et annet, tilsier reglene at vedkommende skal returneres til det første landet.

Hva Hellas angår, er det imidlertid én hake: Tyske domstoler har fastslått at innkvarteringen og omsorgen for asylsøkere i Hellas ofte er prekær. Derfor bør i grunnen ingen asylsøkere sendes tilbake dit. Ifølge BAMF er kun én person blitt returnert til Hellas i samsvar med Dublin-reglene i 2021.

Die Welt har møtt en afghansk familie som har dratt fordel av dette smutthullet til Tyskland fra Hellas. Familieoverhodet Mahmood forteller at han kjenner mange som har forlatt Hellas til fordel for andre land, ikke bare Tyskland, men også Sverige, Spania og Sveits. Ingen vil være i Hellas, sier Mahmood.

Angeliki Dimitriadi fra tenketanken Eliamep forklarer det slik: «I det øyeblikket noen får asyl her i Hellas, er staten ferdig med dem. De må klare seg selv», sier migrasjonsforskeren. Den finansielle støtten blir innstilt, og plassen i asylmottaket trukket tilbake. Derfor vil mange videre.

Sekundærmigrasjonen fra Hellas til Tyskland har eksplodert i inneværende år, opplyser Die Welt. I tyske sikkerhetskretser hevdes det at greske myndigheter har hatt bedre tid til å ta unna køen av ubehandlede asylsøknader på grunn av det lavere migrasjonstrykket under pandemien, slik at denne er redusert fra 200.000 til 40.000 søknader.

I tyske regjeringskretser mistenker man at Hellas har benyttet sjansen til å eksportere asylanter til Tyskland.

«Man har utnyttet pandemien til å utstyre dem med flyktningpass, og satset på at de dermed ville forlate landet», sier en tysk tjenesteperson. «Dette er i grunnen statlig menneskesmugling.»

Også den ansvarlige statsråden har reagert:

I slutten av oktober truet daværende innenriksminister Horst Seehofer (CSU) til slutt med ikke å la migranter med beskyttelse i Hellas få reise inn i Tyskland. Han forklare ikke hva slags lovgrunnlag han ville bruke for å gjøre det – og noe slikt finnes da ikke heller.

Et forsøk fra Tysklands side for å betale seg ut av problemene, er da også blitt avvist av Hellas:

Den tyske regjeringen hadde tidligere tilbudt Hellas et bidrag på 50 millioner euro, slik at omsorgen for migranter i Hellas kunne skje på en mer human måte i fremtiden. Da ville ikke tyske domstoler lenger forby returer dit, og mange ville miste insentivet til å reise til Tyskland. Men Hellas sa nei.

Bakgrunnen for avslaget var ifølge greske myndigheter at de ikke kunne gi asylsøkere fordeler som ikke tilkommer greske borgere, som har begrenset medlidenhet med asylsøkere etter mange års finansielle vanskeligheter.

For grekernes vedkommende handler dette også om en takk for sist:

Migrasjonsminister Notis Mitarachi oppsummerte Athens grunnholdning i saken i et intervju med Die Welt for noen uker siden. Han minnet da om innstramningstiltakene i Hellas. Også land som Tyskland hadde krevd at Athen måtte redusere sosialutgiftene. Nå for en anerkjent flyktning ingen gratis sosialbolig – akkurat som grekere ikke får det. «Folk drar dit hvor det er mest penger», sa han.

Den greske statsråden ser heller ikke hva som er så galt med at asylanter flytter. Er ikke EU et felles rom? spør han, tilsynelatende en smule ertelystent.

Den nye koalisjonsregjeringen i Tyskland har ikke svart på Die Welts spørsmål om hva den har tenkt å gjøre med sekundærmigrasjonen fra Hellas.

Den tyske avisen spør seg om ikke også Italia kan finne på å imitere Hellas. En administrativ domstol i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen har tidligere stanset to returer av asylsøkere til Italia fordi de i henhold til en kjennelse risikerte umenneskelig behandling der til lands.

Migrasjonspolitisk talsmann i Forbundsdagen for regjeringspartiet FDP, Linda Teuteberg, oppfordrer regjeringen til å øke presset på Hellas, og eventuelt nekte personer med flyktningstatus i Hellas å reise fritt i Schengen-sonen. Ellers ville alle sammen før eller senere komme til Tyskland, sier hun.

Lederen for unionspartienes (CDU/CSU) gruppe i Forbundsdagen, Thorstei Frei, sier at «den eneste konklusjonen er at Hellas skyver folk ut av landet med hensikt». Hvis dette fortsetter, må Tyskland innføre streng grensekontroll, sier han.

Tysklands statsminister Angela Merkel (CDU) besluttet i 2015 å åpne dørene for asylsøkere på grunn av krigen i Syria. De fleste flyktningene fra Syria og Irak kommer til å reise hjem så snart konfliktene der er over, sa Merkel i januar 2016.

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.