merete.hodne

Tiden er inne for at folk på høyrefløyen må begynne å feie for egen dør. Dvs si fra hva som ikke er greit. Merete Hodnes nei til å ta imot Malika Bayan i sin frisørsalong på Bryne fordi hun var iført hijab, er et slikt eksempel. Hvis vi skal være en rettsstat kan vi ikke gi oss til å forskjellsbehandle folk.

Hodne og hennes støttespillere setter i gang en prosess som bygger på gjengjeldelsens logikk: «Dere har påført oss så mye at vi har rett til å ta igjen.» Mange vil være enige i en slik logikk, de synes den er innlysende. Men dette er ikke lov og rett, det er vendettaens logikk. Den er muslimsk kultur god på. Det Hodne derfor setter i gang vil få svar og vi risikerer en snøballeffekt.

At noen handler i affekt er en ting. Men Hodne har stått for sin avvisning. Hun nektet å vedta boten på 8.000 kroner og saken kommer opp for Jæren tingrett idag. Det sier seg selv at hun da begår en «opprørshandling» mot gjeldende lov og rett. Hodne kan si det er mot et politisert lovverk hun vil vise sin protest. Men det finnes en annen lov som står over Likestillings- og Diskrimineringsombudets: Det er de prinsipper som ble innført da kristenretten ble innført for 1.000 år siden. Da gikk ættesamfunnet bort fra hevn-prinsippet.

ANNONSE

Islamsk kultur praktiserer det fortsatt. Når Hodne med sin oppførsel svarer med samme mynt, er runddansen i gang.

Kanskje Hodne og hennes støttespillere ikke helt forstår hva de setter i gang: De handler kanskje ut fra en følelse av at «nok er nok». Men dette handler både om medmenneskelighet og profesjonalitet. Vi vil ikke at folk skal avvises i det offentlige rom, fordi de bærer et bestemt plagg. Uansett hvor støtende det måtte oppfattes. Da blir vi speilbilder av islamsk forskjellsbehandling.

Jeg har noen ganger opplevd at muslimske jenter i butikker, i stedet for å gi meg kvitteringen i hånden, demonstrativt legger den på disken, for å slippe å gi meg den i hånden. Jeg benytter meg av min frihet til ikke å sette mine ben i denne butikken. Det er min rett som kunde.

Hodne har et ansvar som eier og yrkesutøver. Hun kan ikke etter forgodtbefinnende bestemme hvem hun vil betjene. Hvis hun vil gjøre forskjell må hun finne på et påskudd som ikke lar seg overprøve: Lang kø eller skal stenge snart. Hun gjorde det stikk motsatte: Hun sa demonstrativt at «deg vil jeg ikke betjene».

Forskjellsbehandling foregår i yrkesliv og på boligmarkedet og det er lite myndighetene får gjort med det, selv om de prøver. Det å ansette noen eller selge en bolig er en så viktig avgjørelse at folk tar mange forhold i betraktning, også kultur og religion. Men man kan ikke si det offentlig. Det er forskjellen. Hodne forsvarer forskjellsbehandling av politisk-religiøse grunner.

Da er rettsstaten satt ut av spill.

Det er skuffende at Carl I Hagen velger å flagge sympati og forståelse med Hodne. Dermed vekker han til live noen av de svake og negative sidene ved Fremskrittspartiet, leflingen med følelser og stemninger som ikke er demokratiske. Har ikke Hagen kommet lenger?

Nå handler det om å berolige alle nye innbyggere i Norge: Innfødte akter ikke å forskjellsbehandle ut fra kulturspesifikke kjennetegn. Da risikerer vi å åpne en Pandoras skrin av motsetninger og konflikter. De er dype og mange nok som de er.

Definisjonen på en rettsstat er at man ikke kaster seg i armene på emosjoner og affekter, men forsøker å holde fast på prinsipper.

Dessuten er det politisk uklokt: Hvis man skal få med sentrum må man overbevise folk om at man ikke har ondt i sinne. Folk har en frykt for vold, og man får ikke oppslutning hvis man flagger at man gjerne tar en kamp. Det ligger en konfrontasjonsvilje i Hodnes oppførsel som skaper frykt.

Pendelen er ved å svinge i hele Europa. Derfor er det av største viktighet at man arresterer slike overtramp.

Det er faktisk en plikt for de av oss som er opinionsdannere på høyrefløyen.

 

http://www.tv2.no/nyheter/8573855/

http://www.tv2.no/nyheter/8564742/

http://www.tv2.no/a/8574245/

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629