Makten har gjort Erna Solberg til et maktmenneske. Det er dét som skjer når man sitter ved makten i lang tid. Man oppfatter ikke lenger verden der ute. Når man heller ikke oppfatter at de regler man selv har vedtatt, gjelder en selv, er det kanskje på tide med avløsning. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

På et menneskelig plan er Erna Solbergs bursdagsfeiring på Geilo forståelig. På et politisk er den ikke dét, og det er her den politiske skaden oppstår: Feiringen i full offentlighet viser at Erna har levd så lenge i statsministerboblen at hun tror det er én regel for henne og andre regler for vanlige folk. Det kommer til å koste henne.

Hun er ikke alene. Bare dager i forveien hadde Nordland Ap årsmøte og syntes de fortjente feiring etterpå. Da NRK kom, sto fortsatt flaskene og tomme pappvin-dunker igjen. Samme budskap: Reglene gjelder ikke oss som vedtar dem. Dette budskapet får folk med seg.

Det er ikke selve regelbruddet som er avgjørende, men hva det sier om Ernas holdninger.

Da hun sto frem på radio torsdag kveld, var hun helt «kjørt» og visste ikke hvilket ben hun skulle stå på. Hun ville bare legge seg flat. Det ble en uverdig forestilling med en statsminister som ikke kjenner reglene hun selv vedtar! Erna forsøkte seg på en selvironisk bemerkning, men den fungerte ikke.

Det er to grunner til at historien kan komme til å få følger: Den illustrerer det mange av oss har ment lenge: Eliten lever i sin egen verden. Men at det har kommet så langt at landets statsminister «glemmer» reglene hun selv vedtar, var likevel overraskende.

Denne utviklingen er ikke enestående for Norge. I USA har den ene politiker etter den andre blitt grepet i det samme: Californias guvernør Gavin Newsom ble tatt i å delta i et middagsselskap på en av de mest luksuriøse restaurantene på de kanter, The French Laundry, hvor forretten koster 300 dollar. Newsom har innført drakonisk nedstengning.

Speaker of the House, Nancy Pelosi, er også fra California. Frisørsalonger måtte stenge, men ikke når Pelosi skal ha stelt håret, og hun ankom uten munnbind.

Demokratene har vært hysteriske når det gjelder munnbind og gjort folk skrullete. Folk sitter alene i bilene sine iført munnbind.

Men ikke klima-tsaren John Kerry. Han flyr uten. På samme måte som han tar privatfly til Island for å motta en miljøpris, og forsvarer det med at «ellers ville jeg aldri fått gjort det jeg skal».

Det er den holdningen og det svaret som ligger for hånden: «Jeg har en så viktig posisjon at jeg er unntatt.» Til slutt går det dem i blodet, og de tenker ikke over at de bryter egne påbud.

Eliten lever ikke normale liv. De er omgitt av security overalt. De møter andre som er omgitt av security. De har rådgivere som fungerer som barnevakter. De lever polstrede liv. Hvordan skulle de fornemme smerten som vanlige mennesker føler, konsekvensene av lockdown? Nå er vi på vei inn i det andre året.

At de iverksetter lockdown så fort smitten viser tegn til å stige, skyldes dét i betydelig grad at de selv er unntatt for konsekvensene?

De tilhører dessuten den del av lønnsmottagerne som aldri trenger bekymre seg for å bli oppsagt.

Pandemien har delt befolkningen i to: de som jobber i det private og risikerer permitteringer og oppsigelser, og de som jobber i det offentlige, og som er trygge. De andre kan drukne, og menneskene er slik innrettet at det ikke går inn på dem når de selv sitter trygt. Merker Erna denne forskjellen? Er hun klar over den? En håndverker skrev torsdag i bitterhet:

«Erna kjører næringslivet i dass, drar selv til Geilo og påstår hun ikke kan smitteverns regler hun selv har vedtatt. Ja disse folka får’n tillit til.

Også han byrådsrørleggern som er så maktsjuk , likeså helsebyråden.

For en gjeng.»

Stikkordet er forakt. Folk forakter slike ledere. Erna og regjeringens feilgrep er større enn middagen på Geilo.

Det verste var skjevfordelingen av vaksiner. Høyres ordfører i Molde hadde mot til å si det rett ut: Han forsøkte å advare Erna mot et vedtak som ville være å premiere negativ oppførsel.

Men er det ikke dét norske regjeringer har gjort i årtier når det gjelder innvandrere? Negativ oppførsel har ikke fått konsekvenser. Selv ikke kriminell oppførsel.

Nå klarte regjeringen å diskriminere også under en pandemi. Man skulle tro det var umulig for en durkdreven politiker. Men det er det ikke. Det er logikk i galskapen. Myndighetene har systematisk favorisert innvandrere helt siden de kom, og det er bare blitt verre. Det stilles ikke krav. Nå sys det ikke puter under armene, det kjøpes hus til dem som de får «leie og så eie». Politikerne er helt døve for hvordan dette tar seg ut for nordmenn som ikke har råd til å kjøpe seg hus.

Erna har kalt disse menneskene for «sammensurium». De som er frekke nok til å slåss mot vindmøller, klimapolitikk, bomringer og innvandring. Hun satser på at de fleste som tilhører de tause her i landet, vil forbli tause.

Vil de det?

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂