Sakset/Fra hofta

Erna Solberg hilser på Preben Carlsen i No hate som står bak Rusken på Nett. Overskriften er: «Vårrengjøring av kommentarfeltene». Youngstorget 28. mai. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

Erna Solberg kastet glans over «Netthat-Rusken» og mente å registrere at det har «skjedd noe med nettet». Hun ga en lissepasning til de som ønsker å «gjøre noe» med «søppelet» i kommentarfeltet.

Her er statsminister, Amnesty-leder og NTB enig om en terminologi hentet fra avfallshåndtering.

Slikt blir det nok mindre iltre kommentarer av! Vi har registrert en økende tendens til å klassifisere mennesker med lite utdannelse og dårlig økonomi som «uforbederlige», eller deplorables som Hillary kalte dem.

Den gamle klasseforakten er på full fart tilbake.

Det Erna glemmer er å spørre om det kan være noe med politikken hun og hennes kolleger fører som er årsaken til raseriet, f.eks på Klepp.

Det gjør ikke trusler og vold akseptabelt. Men det sier noe om at politikerne har nådd – for å bruke Ernas egne ord – et vippepunkt – hvor folk slår tilbake. Vi har sett det samme i Frankrike. Årsaken til de gule vestene var ikke en, men flere faktorer, hvorav befolkningsutskiftning og gentrifisering var en grunnleggende: Arbeiderklassen ble fortrengt av innvandrere og høyere priser.

Av en eller annen grunn ønsker ikke Erna og hennes kolleger å snakke om slike årsaker.

De er kun interessert i å snakke om fattige hvis det gjelder nye landsmenn. Da er det ikke måte på innsats.

Når det gjelder egen befolkning er fremgangsmåten den motsatte: Skap uutholdelige forhold, og hvis det koker i kommentarfeltet, vedta lover og send politi og dommere etter dem.

Det virker ikke som om politikerne i «bobla» forstår noe av det som skjer. Jo høyere de sitter, jo dårligere forståelse.

Det kan se ut som Vest-Europa har kommet til et punkt hvor folk tar igjen, enten det er med stemmeseddelen eller mer håndgripelig.

Hvis jeg var Erna ville jeg tatt det alvorlig, ikke moralisert. Men Erna og hennes lojale medier hetser folk fordi de stemmer på partier som målbærer deres interesser. Jeg trodde det het demokrati, men ikke når det gjelder nye høyrepartier. Da hekter man på adjektiver som skal gi assosiasjoner til de mørkeste kapitler i vår historie.

De samme medier kaller IS for «ytterliggående». Et moderat, pyntelig ord. De verste adjektivene er reservert våre egne. Tror ikke Erna at folk får med seg det? Over tid gjør de det.

Folk legger også merke til at de som er bekymret for sunnhetstilstanden på nett ønsker seg «tyske» metoder. John Peder Egenæs roser tyskernes astronomiske bøter i hundremillionerklassen til techselskaper som ikke fjerner rapportert innhold.

Amnesty har lenge vært en filial av venstresiden. Den har ingen skrupler med å stenge ned sider og meninger.

Vippepunkt

Det er riktig at nettet står ved en skillevei, men vi er redd Erna står på den gale siden. Folk hives ut av Facebook for bagateller og uskyldige ting. I USA hives nettsteder ut av Facebook, Instagram, Twitter og youtube. Big Tech har erklært konservative krig.

Når Thorbjørn Røe Isaksen ytret ønske om en ytringsfrihetskommisjon var det såvidt vi forsto fordi han har registrert denne tendensen. Vi ser ikke at norske medier har gjort det eller bryr seg. Heller ikke norske medieorganisasjoner.

Derimot ser vi en stor forståelse for no-platforming. I praksis vil vi sitte igjen med en mening.

Solberg om nettdebatten: – Har blitt litt råttent

Statsminister Erna Solberg (H) mener det norske samfunnet er kommet til et vippepunkt der mange ikke orker å delta i nettdebatten på grunn av hets og sjikane.

Sammen med en rekke profilerte samfunnsdebattanter og 30 ulike organisasjoner sparket Solberg tirsdag morgen i gang Netthat-Rusken, en ryddeaksjon for å fjerne «søppelet» i kommentarfelt rundt omkring i det stadig voksende nettlandskapet.

Statsministeren, som i likhet med mange andre politikere har fått merke netthatet på kroppen, er bekymret over utviklingen i kommentarfelt og sosiale medier de siste årene.

– Det har skjedd noe med nettet, virkemiddelet som kunne og burde bidratt til mer demokrati, ytringsfrihet og forståelse. Det har blitt litt råttent, sa Solberg en appell under aksjonen på Youngstorget.

– Mange opplever at de ikke kan delta i samfunnsdebatten fordi hetsen, sjikanen og utfordringene er blitt så mye større. Det svekker ytringsfriheten og demokratiet vårt. Vi kan ikke akseptere at ytringer skal stilne fordi vi ikke kan oppføre oss på nettet, sa hun.

– Største problemet

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge deler statsministerens bekymring.

– Netthets er det klart største ytringsfrihetsproblemet vi har i Norge i dag. Ikke fordi vi er så opptatt av å beskytte hetserne, men fordi vi vet at hetserne knebler veldig mange, sier han.

Han viser til en undersøkelse organisasjonen nylig gjorde blant norske kvinner, der det kom fram at 12 prosent av dem har opplevd netthets, og at to av tre kvinnelige politikere har opplevd det samme.

– Mest oppsiktsvekkende er det likevel at over halvparten av de norske kvinnene som ikke har opplevd hets, endrer oppførselen sin på nett fordi de ser hvordan andre blir hetset, sier Egenæs.

Krever kommisjon

Selv om han hyller initiativer som Nett-Rusken, er Amnesty-sjefen klar på at det også trengs politiske grep.

– Jeg er veldig enig med næringsministeren og andre som sier vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon. Den forrige var ferdig med sitt arbeid i 1999, da fantes det knapt nett, og det var ingen sosiale medier. Det er ikke situasjonen i dag, sier han.

– Vi trenger en bred diskusjon om ytringsfriheten, hva den er, hva den betyr og hvordan den skal forsvares. Kanskje trenger vi også ny lovgiving, fortsetter Egenæs.

Han tar blant annet til orde for sterkere regulering av aktører som Facebook og Twitter.

– Vi må ansvarliggjøre de som formidler hetsen, ikke bare de som skriver den, sier Egenæs.

Vil ikke regulere

Tyskland er blant landene som har innført lovgiving som gjør at selskaper som Facebook bøtelegges hvis de ikke fjerner hatefulle ytringer, og i Storbritannia jobbes det med et enda mer ambisiøst lovforslag.

Til NTB sier Solberg at hun foreløpig ikke ønsker denne typen regulering i Norge.

– Vi har i utgangspunktet sagt at vi ikke skal ha strengere regler, og isteden appellert til at folk skal la være å fremme denne typen ytringer. Demokratiet må tåle at folk gir beskjed og ikke alltid er like saklige, men når det gjelder sjikane og den typen ting er det avsenderen som er viktigst, sier hun.

Hun legger til at regjeringen allerede har et pågående arbeid mot netthets, blant annet via strategien mot hatefulle ytringer som kom i 2015. Hun viser også til den seneste elevundersøkelsen som viser at mobbingen har gått ned, og til at politiet de siste årene har tatt dette mer på alvor og opprettet flere straffesaker.

– Så må vi hele tiden jobbe med å finne måter å nå inn på slik at vi kan stoppe dette. For eksempel gjennom å appellere til de organiserte gruppene på enkelte kontroversielle temaer og sørge for at de rydder i sine hus. Om du er vindmøllemotstander, EØS-motstander eller innvandringskritisk er det grenser for hvilken type argumentasjon man kan føre, sier statsministeren (NTB)