Innenriks

Bare 423 har signert regjeringens erklæring mot hatefulle ytringer som ble presentert i november 2015.

Det lave antallet signaturer får leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, til å reagere. I følge Vårt Land mener Rune Berglund Steen at regjeringens arbeid mot hatefulle ytringer mangler trykk og at den er altfor puslete, og han ikke overrasket over at få personer har signert erklæringen som ble presentert i november, og sier til Vårt Land:

423 underskrifter er ikke et kraftfullt signal om at folk slutter opp om regjeringens arbeid mot hatytringer.

På spørsmål fra Vårt Land om hvorfor er engasjementet så lavt, svarer han:

Statsminister Solberg har et troverdig engasjement, mens statsråd Horne ble overdøvet av egne partifeller med budskap som bare bidrar negativt.

Ny strategi
27. november undertegnet statsminister Erna Solberg (H) og daværende inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) ny politiske erklæring mot hatytringer. Statsministeren lanserte samtidig arbeidet med en ny strategi for å bekjempe intoleranse og hatefulle ytringer.

Både Solberg og Horne appellerte til hvermannsen om å slutte om kampen mot hatefulle ytringer ved å signere erklæringen elektronisk – den ligger ute på regjeringens hjemmeside:

To oppfordringer

Både Horne og Solberg oppfordret det norske folk til å signere erklæringen, men kan det være at det norske folk ser at denne erklæringen, med tilhørende lovgivning, er designet for noe helt annet enn beskyttelse av ytringsfriheten? For uttalelsene fra Horne og Solberg inneholdt tvilsomme målsettinger med vanskelige grensedragninger:

Jeg oppfordrer flest mulig til å slutte seg til den politiske erklæringen og signere den på nett. Vi har sett at prisen for å delta i den offentlige debatten er høy for mange. Vi må ha et debattklima der alle kan delta, uten å være redd for å bli trakassert, sa Horne.

Hatefulle ytringer som begrenser den enkeltes deltakelse i det offentlige rom er et tap for det offentlige ordskiftet og for demokratiet. Med denne politiske erklæringen forplikter vi oss til innsats for å bekjempe ytringer som sprer hat, sa Solberg.

Kraftfull innsats

Rune Berglund Steen sier til Vårt Land at han etterlyser en mer kraftfull innsats fra regjeringen i arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og instruerer gjerne Sylvi Listhaug:

Det ville vært et tydelig signal på at regjeringen tar denne kampen alvorlig om innvandrings- og likestillingsminister Sylvi Listhaug stiller seg opp sammen med statsministeren og sier det samme som Solberg.

Men han mener Fremskrittspartiet sliter med troverdigheten:

I dette viktige holdningsskapende arbeidet sliter partiet med troverdigheten. Både i og utenfor regjering ytrer Frp-ere seg på måter som ikke akkurat bidrag til å styrke arbeidet med regjeringens nye strategi.

Men også Likestillings- og diskrimineringsombudet liker seg på den politiske arenaen. I april i fjor la Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fram en rapport, Hatytringer og hatkriminalitet. Her listet ombudet opp en rekke tiltak som regjeringen kunne nyttegjøre seg av.

Vårt Land skriver at da LDO mente at regjeringen somlet, sendte ombudet et purrebrev til Solberg og Horne i juli:

«Statsministeren har tidligere signalisert, både i media og i møte med LDOs brukerutvalg, at regjeringen ønsker en forsterket innsats i arbeidet mot hatytringer og hatkriminalitet.

LDO ber derfor om en redegjørelse for regjeringens tiltenkte planer og strategier for å sikre et effektivt vern mot hatytringer og hatkriminalitet.»

Mer synlig

I november kom regjeringen med en erklæring: «Vi som politikere, offentlige myndigheter og sentrale samfunnsaktører forplikter oss til å bekjempe hatefulle ytringer og intoleranse. Ytringsfriheten er en umistelig verdi. Den står sterkt i Norge. Vi skal heller ikke spre eller oppfordre til hat.»

Erklæringer er bra, men vi savner noe mer kraftfullt, noe som vil monne og som er langt mer synlig, sier Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter til Vårt Land.

Kan det være at det Rune Berglund Steen egentlig ønsker, er en slutt på den offentlige debatten om innvandring og islam, og at det beste middelet for å få til det, er å kriminalisere sine motstandere? Vi skal ikke se bort fra at det norske folk ser kampen mot den såkalte hatretorikken like mye er en kamp mot den åpne demokratiske debatten.

Berglund Steen 1