Sakset/Fra hofta

På fredag la regjeringen fram den politiske erklæringen mot hatytringer. I følge Vårt Land sa Erna Solberg, da hun la fram erklæringen på Jødisk museum i Oslo, at:

Hatprat er ikke noe nytt, men kampen mot den er viktigere enn noen sinne.

Hun viste til at vi står i en ekstraordinær situasjon med rekordmange flyktninger som kommer til Norge. Hun sa at vi skal ta godt imot alle som trenger beskyttelse, og at vi ikke skal møte dem med hatefulle ytringer. Hun sa:

Vi skal ikke i fremtiden snakke om «de og vi» eller «dem og oss», vi skal snakke om et felles Norge.

Med den innvandringspolitikken vi fører i dag, betyr det i prinsippet at det norske folk er fjernet fra vår bevissthet og forståelse. Hvordan emigranter fra Afghanistan skal bli nordmenn, eller hvilken type nordmenn de vil bli, sa Erna Solberg ingenting om.

Erklæringen lyder som følger:

Vi som politikere, offentlige myndigheter og sentrale samfunnsaktører forplikter oss til å bekjempe hatefulle ytringer og intoleranse. Ytringsfriheten er en umistelig verdi. Den står sterkt i Norge. Vi skal heller ikke spre eller oppfordre til hat.

Vi er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Ytringer som sprer hat mot andre mennesker kan ikke tolereres. Noen ytringer er forbudt etter norsk lov og skal straffeforfølges. Men også andre hatefulle ytringer kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet. Offentlige myndigheter og undervisningsinstitusjoner har et særlig ansvar for aktivt å forebygge hatefulle ytringer og sørge for at personer som utsettes for dette får oppfølging.

Vi vil ha et samfunn der det er plass til alle. Derfor vil vi jobbe for et åpent, fredelig og inkluderende samfunn der alle føler tilhørighet. Et samfunn som er basert på demokratiske verdier, universelle menneskerettigheter og gjensidig respekt mellom individer og grupper.

Vi vil:
Arbeide for at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer.
Arbeide aktivt for å skape arenaer for dialog, toleranse og bevissthet rundt konsekvensene av hatefulle ytringer.
Inkludere arbeidet mot hatefulle ytringer i det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet og i skole og utdanning.
Aktivt bidra til at hatefulle ytringer avdekkes, etterforskes og håndheves for domstolene.

Det streifer ikke regjering at den fører en politikk som fører til at den politiske motstanden blir så sterk og emosjonell. Istedet er regjeringen villig til å straffeforfølge dem som ytrer seg, eller har meninger som bryter med idealet for den nye tid. Når statsminister Erna Solberg ser på sårende og krenkende uttalelser som et kriminelt problem, er vi kommet til et punkt der den krenkede selv får definere hva som skal tolereres av ytringer, noe som bekreftes på regjeringens egen hjemmeside hvor hun er sitert på følgende:

I et demokrati er ytringsfriheten umistelig. I Norge står ytringsfriheten sterkt og det skal vi hegne om. Samtidig skal den enkeltes rett til ikke å utsettes for ytringer som oppleves krenkende og er sårende beskyttes.

Erna Solberg sier til Vårt Land at det skal være lov å være kritisk til islam og muslimer, men:

Noen av disse ytringene tipper over til å bli trakassering av enkeltpersoner og religion.

Vi vet alle at muslimer blir lett krenket og såret. I fremtiden skal de i enda større grad få statens beskyttelse, både for seg selv og på islams vegne. Hvor blir det da av den ytringsfriheten Erna Solberg er så opptatt av? Hva annet enn et angiver-samfunn vil vi få i et samfunn der staten aktivt skal bidra til at hatefulle ytringer avdekkes, etterforskes og håndheves for domstolene?

Det er et underlig demokrati vi har fått, når noen innbyggere må beskyttes mot andres meninger.