Kommentar

På torsdag bekreftet utenriksminister Jonas Gahr Støre at han uttrykte støtte til regjeringens nå skrinlagte utvidelse av straffelovens paragraf 185 om «hatefulle ytringer» til å omfatte religion og trossetninger.

– Når kompromisset fra underutvalget i regjeringen var som det var, og med presiseringene om at det gjaldt hatefulle ytringer mot enkeltpersoner basert på religion, kunne jeg leve med det, og det ga jeg uttrykk for.

Imidlertid inneholder ikke den aktuelle utvidelsen noen slike presiseringer – det presiseres snarere det stikk motsatte av hva Gahr Støre hevder. Departementets vurdering understreker i stedet behovet for å beskytte selve religionen og dens trossetninger, som en erstatning for avskaffelsen av den sovende blasfemiparagrafen.

Departementets vurdering inneholder følgelig formuleringer som dette, fremfor presiseringer om at loven kun skal gjelde «hatefulle ytringer mot enkeltpersoner basert på religion» slik Gahr Støre forsøker å gi inntrykk av:

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet.

(…) fremme forslag om å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at denne bestemmelsen varetar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.

Angrep på trossetningene i religioner (…).

Leder for Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, presiserte da også i ettertid at regjeringens poeng var å skjerme religioner mot hatefulle angrep. Det samme gjorde statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) til Fritanke.no før regjeringens proposisjon ble trukket tilbake:

Hun understreker at det er religioner, livssyn og trosretninger som sådan som gies et vern i den nye loven. Ikke enkeltpersoners følelser.

– Men har religioner som sådan krav på vern? Det er jo mennesker som blir krenket, ikke religionene?

– Joda, men det er slik lovbestemmelsen er bygd opp. Det er ikke enkeltpersoner som har vernet, men religionen som sådan. Selvsagt er det enkeltpersoner som må anmelde og gå til rettsak, men de må hevde en krenkelse på vegne av religionen. Ikke på vegne av seg selv.

Men utenriksminister Gahr Støre fremstiller det altså motsatt – og vil ikke svare på spørsmål fra VG om han ville godtatt en tilsvarende lov internasjonalt, da det i følge ham er en «hypotetisk problemstilling».

Så hvor hypotetisk er egentlig denne problemstillingen, mon tro?

I april reiser utenriksministeren til den omstridte FN-konferansen Durban II, der et tilsvarende lovforslag ligger på bordet. Organisasjonen av islamske stater (OIC) har i flere år arbeidet målbevisst for å sidestille religionskritikk – da hovedsakelig kritikk av islam – med rasisme. FNs generalforsamling har allerede vedtatt en ikke-bindende resolusjon der man oppfordrer samtlige medlemsstater til å endre sine legale og konstitusjonelle systemer for å hindre «bakvaskelse av religioner» – under henvisning til at «islam regelmessig og feilaktig blir assosiert med menneskerettighetsbrudd og terrorisme». Både FNs generalforsamling og planleggingskomiteen for Durban II begrunner – på samme vis som den norske regjeringen – forslaget om innskrenkning av ytringsfriheten ved å kriminalisere religionskritikk med at et slikt straffeansvar kan avverge konflikter i samfunnet.

Problemstillingen er med andre ord ikke akkurat det man kan kalle hypotetisk – og tar man i betraktning Gahr Støres støtte til en lov som er til forveksling lik på hjemmebane, må man nok heller kalle spørsmålet brennende aktuelt.

Det er derfor å håpe at resten av regjeringen eller opposisjonen snart vil ta seg bryet med å utbe seg noen klare svar fra herr utenriksministeren, og ikke minst opplyser befolkningen om hvor Norge står i forhold til de kontroversielle resolusjonsforslagene det skal forhandles om på FN-konferansen i april.

For med tanke på utenriksminister Jonas Gahr Støres noe omtrentlige forhold til både sannhet og ytringsfrihet, lover ikke Norges deltagelse på Durban II særlig godt.