Nytt

Leder av Ytringsfrihetskommisjonen, professor Francis Sejersted, og professor i rettsvitenskap Eivind Smith slutter seg til kampanjen Nei til straff for religionskritikk, som er et opprop mot regjeringens forslag om å utvide loven om «hatefulle ytringer» til å omfatte religion.

Oppropet støttes også av Elisabeth Aasen, Ingvar Ambjørnsen, Jens Brun-Pedersen, Dagfinn Eckhoff, Levi Fragell, Bernt Hagtvet, Roy Jacobsen, Rita Karlsen, Walid al-Kubaisi, Kristin Mile, Aslak Nore, Anne B. Ragde, Sara Azmeh Rasmussen, Arild Rønsen, Gunnar Skirbekk og Hege Storhaug.

På grunn av den overveldende pågangen på oppropets nettside ble det nødvendig å bytte server, og adgangen til å signere og sende e-post har vært stengt i nesten hele dag. Til tross for dette er det på mindre enn 48 timer blitt avsendt over 700 e-poster til landets stortingsgrupper, partiet Rødt samt Justisdepartementet og underskriftslisten inneholder over 600* signaturer.

Og i dag går VG på lederplass hardt ut mot regjeringens lovforslag om utvidelse av straffelovens paragraf 185 til vern av religioner og den begrensningen av ytringsfriheten forslaget vil medføre:

En slik utvidelse vil vi advare mot. Og vi har heller ikke sans for begrunnelsen. Lovbestemmelsen som skal beskytte enkeltmennesker mot diskriminering og hatefulle ytringer er viktig. Den skal sikre individer og grupper mot rasisme og verbal trakassering. Men å forandre den slik at religioner og religiøse læresetninger får det samme vernet, kan det ikke være noen grunn til. Uansett om enkelte tar det personlig dersom deres religion blir krenket. Det må være forskjell på å krenke et menneske og å krenke en idè eller læresetning.

Vernet mot diskriminering og hatefulle utsagn som individer har i §185, bør ikke utvides på en måte som begrenser ytringsfriheten ytterligere. Vi deler bekymringen til Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, som i Aftenposten i går beskrev forslaget som en gjeninnføring av den blasfemiparagrafen man ønsker å fjerne.

Selv om vide rammer for ytringsfriheten kan oppleves som støtende for enkelte, holder ikke det som argument for å begrense den.
Også det som er hellig for noen må kunne kommenteres, ja til og med latterliggjøres og krenkes, uten at det er straffbart. Det er en viktig forutsetning for vårt demokrati.

I et intervju med Fritanke.no`s Even Gran, gir statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet en høyst uklar forklaring på regjeringens intensjoner bak den varslede lovendringen:

– Dagens blasfemiparagraf åpner for langt mer sensur enn dette forslaget, og den foreslår vi å fjerne. Vårt forslag skreller bort det aller meste av den gamle blasfemiparagrafen, men beholder en kjerne, sier Aas Hansen.

Enda vanskeligere å få Øverland dømt nå

Aas-Hansen trekker fram blasfemisaken mot Arnulf Øverland på 30-tallet for å understreke poenget.

– Øverland er den siste som har blitt tiltalt etter dagens blasfemiparagraf. Det skjedde i 1933, og han ble frikjent. Nå lanserer vi en lovgiving som vil gjøre det enda vanskeligere å bli dømt for blasfemi. Jeg synes det illustrerer at det ikke er noen grunn til bekymring, sier hun.

– Kan det ikke tenkes at dette fører til at dagens sovende blasfemiparagraf i praksis blir erstattet av en ny, oppdatert og aktiv paragraf?

– Det er alt for tidlig å svare på, men det er i hvert fall ikke intensjonen fra oss. Poenget er å redusere omfanget av dagens paragraf for å styrke ytringsfriheten, samt beholde det vi ser som en nødvendig rest.

Aas-Hansen hevder at regjeringens lovforslag vil styrke ytringsfriheten, da et forbud mot «krenkende religionskritikk» vil sikre både debattklimaet og dialogen mellom ulike samfunnsgrupper:

– Hvorfor må dere «beholde en rest»? Kunne dere ikke bare ha fjernet hele blasfemilovgivingen?

– Vi er opptatt av å dempe konfliktnivået i samfunnet, og sikre et debattklima der vi kan føre en dialog mellom ulike samfunnsgrupper og livssyn. Vi har vurdert det slik at denne løsningen bidrar til å forebygge hatske og usaklige angrep som bare virker ødeleggende på det debattklimaet vi ønsker.

– Kan du gi noen eksempler på «kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn» som vil rammes av den nye lovgivningen?

– Nei, det har jeg ikke. Dette vil bli avklart senere, i en ikrafttredelsesproposisjon som sannsynligvis ikke blir lagt fram før om et par år.

– Hva med de mye omtalte Muhammed-karikaturene? Ville de ha blitt rammet, tror du?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, for dette har ikke blitt prøvd rettslig etter dagens lovverk heller. Jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Denne grenseoppgangen kommer som sagt senere.

I følge statssekretær Aas-Hansen er det ikke den enkeltes personlige, krenkede følelser som skal bli vektlagt når en domstol skal vurdere om en konkret ytring er straffbar. Men loven åpner likevel for at enkeltpersoner kan anmelde og gå til rettssak ved å påberope seg krenkelse på vegne av religionen:

– Nei, det vil ikke vektlegges i det hele tatt. Som ellers i strafferetten er det objektive kriterier som vil legges til grunn. Selv om disse ikke er utarbeidet ennå, vil det ikke bli slik at folk bare kan hevde seg krenket, og så får de medhold i retten. De vil ikke få et styrket vern, sier Aas-Hansen.

Hun understreker at det er religioner, livssyn og trosretninger som sådan som gies et vern i den nye loven. Ikke enkeltpersoners følelser.

– Men har religioner som sådan krav på vern? Det er jo mennesker som blir krenket, ikke religionene?

– Joda, men det er slik lovbestemmelsen er bygd opp. Det er ikke enkeltpersoner som har vernet, men religionen som sådan. Selvsagt er det enkeltpersoner som må anmelde og gå til rettsak, men de må hevde en krenkelse på vegne av religionen. Ikke på vegne av seg selv.

VG`s leder 20. januar 2008 finnes ikke på nett.

* På grunn av servertrøbbel «henger» nesten 250 underskrifter igjen i systemet, slik at bare 399 så langt er synlige. Vi håper å få orden på dette i løpet av de nærmeste dagene. Vi oppfordrer også alle som bare har sendt e-post eller ikke har mottatt verifiseringspost for underskriftslisten om å signere listen manuelt en gang til nå som den nye serveren er operativ.