Sakset/Fra hofta

Mohammad Usman Rana støtter regjeringens proposisjon om utvide straffelovens paragraf om «hatefulle ytringer» til å omfatte religion og religiøse følelser. Den omstridte spaltisten vant Aftenpostens kronikkonkurranse i fjor med kronikken Den sekulære ekstremismen, der han skrev om religionenes plass i det sekulære Norge. Rana mener regjeringens forslag er gjennomtenkt:

– Jeg synes det er et gjennomtenkt forslag. Religionskritikk er en viktig del av et demokratisk samfunn. Men på den andre siden må ikke religionskritikk være ensbetydende med mobbing og trakassering. Ytringsfrihet må ikke sidestilles med obskøniteter og vulgarisering, sier han. Rana peker på at ytringsfrihet aldri har vært en absolutt og uinnskrenket rettighet, heller ikke i vestlige land.

Generalsekretær for Mellomkirkelig råd, Olav Fykse Tveit, mener at forbudet mot blasfemi bør oppheves, og at det skal være lov til å kritisere idèer og tanker selv om de er religiøse. Tveit trekker paralleller mellom regjeringens proposisjon og den internasjonale utviklingen hva gjelder vern av religion:

– Religionskritikk er en viktig del av demokratiet, som også kirken og andre trossamfunn kan ha nytte av. Det er styrkende for demokratiet at man løser slike konflikter med offentlig debatt, sier Tveit.

Mellomkirkelig råd har ennå ikke kommet fram til en endelig konklusjon, men generalsekretær Tveit er svært skeptisk til en gjeninnføring av blasfemiparagrafen i ny forkledning. Han mener den nye loven kan gi en uheldig signaleffekt til autoritære regimer som ønsker å undertrykke innbyggernes religionsfrihet.

– Det pågår en stor internasjonal debatt akkurat nå, fordi man ser en tendens til innstramming av ytrings- og religionsfriheten i flere land. Det er en veldig farlig utvikling som Norge ikke bør bidra til å legitimere, sier Tveit.

Flere har trukket paralleller mellom den internasjonale utviklingen og regjeringens proposisjon om å straffeforfølge krenkelser av religion. I november i fjor vedtok FN`s generalforsamling Organisasjonen av islamske staters (OIC) gjentatte forslag om å forby «bakvaskelse av religioner». I den vedtatte resolusjonen oppfordrer FN`s generalforsamling samtlige medlemsstater til å endre sine legale og konstitusjonelle systemer for å hindre «bakvaskelse av religioner». Vedtaket utløste umiddelbare protester fra menneskerettsaktivister og juridiske eksperter.

I et intervju i Fritanke.no sier imidlertid statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen (Ap) at hun ikke kjenner til prosessen i FN, og at hun derfor ikke kan kommentere saken. Regjeringens hensikt med proposisjonen er i følge Aas-Hansen å «sikre dialogen og dempe konfliktnivået».

Dagsavisen: Mellomkirkelig råd imot ny blasfemilov

Les også kommentaren: Tilbake til start
«Vi lever i vanskelige tider, hvor man kjemper med ord og våpen på samme arena, noe som gjør det enda viktigere å kjempe for ytringsfriheten. Regjeringens lovforslag angriper saken fra helt feil ende, og kan føre til økt polarisering snarere enn økt dialog og tverrkulturell forståelse. Samtidig kan det gjøre terskelen høyere for å fremme reell og nødvendig religionskritikk.»

Støtt kampanjen Nei til straff for religionskritikk. Oppropet har på under en uke samlet 2495 underskrifter (2012 verifiserte) og 1293 protester mot regjeringens proposisjon er blitt avsendt. Vi oppfordrer alle som signerer oppropet til å sende protesten på e-post også. Dette kan gjøres ved å trykke på «Send oppropet til stortingsgruppene/Justisdepartementet» i menyen og fylle ut skjemaet nederst på siden.