Sakset/Fra hofta

Islamsk råd vil fremdeles ikke mene noe om regjeringens forslag til ny og revitalisert blasfemiparagraf. Tidligere generalsekretær i Humanetisk Forbund (HEF) og en av initiativtakerne til oppropet Nei til straff for religionskritikk, Lars Gule, mener 14 dagers betenkningstid får holde.

Gule er bekymret for at Islamsk råds taushet kan tolkes som samtykke til regjeringens omstridte proposisjon.

Islamsk Råd Norge (IRN) har ennå ikke uttalt seg om regjeringens forslag. Dette til tross for at islam er den religionen som i størst grad, med utgangspunkt i regjeringens ordlyd og forhistorien, søkes vernet i forslaget.

– Vi diskuterer det, men har ikke kommet fram til noe ennå, sier generalsekretær i Islamsk råd, Shoaib Sultan, til Fritanke.no.

– Når kan dere komme til å mene noe om det?

– Jeg tror ikke det varer så lenge som til sommeren, og det kan bli i neste uke. Jeg vil ikke binde meg til noe. Vi har tatt opp saken, men har ikke konkludert ennå.

– Er det stor intern uenighet?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi jobber med en samlet uttalelse. Det er alt jeg kan si nå, sier Shoaib Sultan.

Det er åpenbart at det er «alvorlige konflikter» forårsaket av islamkritiske ytringer regjeringen frykter mest, mener Lars Gule. Han sier at Islamsk råd svikter en stor del av sitt samfunnsoppdrag når de er tause om denne saken.

Han er bekymret for de signalene Islamsk råd nå sender ut, og er redd for at det skapes et inntrykk av at de ønsker å begrense ytringsfriheten.

– Nå har det gått to uker siden dette begynte å ta av, og motstanden mot forslaget har bare vokst og vokst. Da blir det fort slik at taushet tolkes som samtykke. Jeg synes to uker burde holde for å gjøre seg opp en mening om en slik sak, sier Gule.

Han understreker at bakteppet for regjeringens forslag er striden rundt Muhammed-karikaturene og den økende konflikten mellom vesten og den muslimske verden.

– Det er åpenbart at det er «alvorlige konflikter» forårsaket av islamkritikk regjeringen er mest bekymret for. Da peker pilen veldig fort på Islamsk råd. Det er rimelig å forvente at de skal ha en mening om dette. Når de ikke greier det, svikter de en viktig del av sitt samfunnsoppdrag, sier Gule.

– De lever i en annen tid

Lars Gule har full forståelse for at det er en vanskelig oppgave for generalsekretær Shoaib Sultan å representere alle muslimer i Norge.

– Han må tilfredsstille oss etnisk norske som krever raske svar og et liberalt moderne islam. Samtidig må han ikke være så liberal at han kommer på kant med de svært konservative muslimske kreftene som også er en del av Islamsk råd. Det er ingen tvil om at det er betydelige spenninger internt, sier Gule.

Han mener likevel at Islamsk råd burde ta samfunnsoppdraget sitt mer på alvor.

– Islamsk råd får offentlig støtte for å være et felles talerør for muslimer, og da er det deres oppgave å ta stilling til spørsmål av denne typen. Når de ikke greier det, tyder det dessverre på at deler av Islamsk råd lever i en annen tid. De har fortsatt mye å lære, sier Gule.

Regjeringens forslag om å endre loven om «hatefulle ytringer» til å omfatte religion og religiøse følelser har møtt massiv motstand. Det er så langt bare Mohammed Usman Rana og forstander for Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, som har uttrykt støtte til regjeringens forslag. Rana har gjort seg bemerket som en kritiker av det han kaller «sekulær ekstremisme» i Norge, og i fjor vant han Aftenpostens kronikkkonkurranse med kronikken Den sekulære ekstremismen. Han mener regjeringens proposisjon er gjennomtenkt:

– Religionskritikk er en viktig del av et demokratisk samfunn. Men på den andre siden må ikke religionskritikk være ensbetydende med mobbing og trakassering. Ytringsfrihet må ikke sidestilles med obskøniteter og vulgarisering. Ytringsfrihet har aldri vært en absolutt og uinnskrenket rettighet, heller ikke i vestlige land, mener Mohammad Usman Rana.

Forstander for Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, slutter seg til.

– Jeg ønsker det nye lovforslaget velkommen. Vi har ikke fått diskutert det så mye ennå, men jeg opplever at forslaget dekker et behov og er i utgangspunktet ikke negativ, sier Sender til Dagsavisen.

De får forøvrig prinsipiell støtte av den salafistiske danske imamen Abdul Wahid Pedersen. Pedersen er hovedsakelig kjent for sitt offentlige forsvar av steining som straff for utroskap, flerkoneri og innføring av islamske sharialover hvis muslimer kommer i flertall i Danmark. I nettmagasinet Religion.dk slår han fast at religionskritikk er mobbing, og at ytringsfriheten må vike for det «gjensidige hensyn».

Den norske kirke plasserer seg imidlertid på den andre siden.

– Jeg synes forbudet mot blasfemi bør gravlegges for godt. Religionskritikk er en viktig del av demokratiet, som også kirken og andre trossamfunn kan ha nytte av. Det er styrkende for demokratiet at man løser slike konflikter med offentlig debatt, sier generalsekretær for Mellomkirkelig råd, Olav Fykse Tveit, til Dagsavisen.

Fritanke.no: – Uholdbar taushet fra Islamsk råd

Støtt kampanjen Nei til straff for religionskritikk. 4142 (hvorav 3543 er verifisert) mennesker har på litt over en uke skrevet under på oppropet, og 1991 e-post er avsendt til stortingsgruppene, Justisdepartementet og partiet Rødt. Vi oppfordrer alle til underskrive, sende oppropet på e-post og/eller verifisere seg dersom man ikke har gjort det allerede.