Nytt


Situasjonen rundt forslaget til ny blasfemiparagraf – som ennå ikke foreligger – er politisk blitt enda mer rotete. Ap signaliserer at partiet er mot, men ledelsen nøler med å fristille representantene. Kan regjeringen ende med å støtte et forslag som Ap og SV egentlig er mot – og det i et valgår?

Det er vanskelig å se for seg. De politiske kostnadene kan bli store.

Det kom i går ingen oppklaring etter Aftenpostens avsløring av at det var Senterpartiet som krevde å beholde en rest av blasfemparagrafen. Sp-leder Liv Signe Navarsete vil ikke kommentere saksgangen innad i regjeringen, men sier:

– Blasfemiparagrafen har ikke vært brukt de siste 75 årene. Selv om den nå skal oppheves, blir det et helt galt signal om lovgiver skal fjerne ethvert vern mot krenkende ytringer.

Hun mener at å videreføre et vern mot de groveste ytringene er å ta vare på en «etisk referanseramme» som har vært med på å forme samfunnsutviklingen.
– Vi har et særlig vern mot krenkende atferd på andre områder. For eksempel har vi egne regler om gravskjending. Strengt tatt er reglene overflødige, fordi vi har egne regler om skadeverk, men likevel verner vi de følelsene folk har knyttet til gravene.

Det er nærliggende å spørre om regjeringen på samme måte vil frede religioner og trossetninger. Slik kan proposisjonen forstås.

Professor Francis Sejersted spør om ytringsfriheten er blitt forhandlet bort.

– Hvis det Aftenposten skriver er riktig, har det foregått en hestehandel. Her bør Stortinget rydde opp. Det må ikke bli for lett å gi avkall på ytringsfriheten.

Leder av justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap), antyder i Aftenposten at siste ord ikke er sagt i saken. Det velger Høyres Andre Oktay Dahl å tolke positivt. Men finner det samtidig merkelig at man lekker at det er Sp som har skylden.

Høring

Saken kommer opp til høring i Stortinget 17. februar. Det er anledning å melde seg på og be om å bli hørt innen 9. februar. Selve høringen er åpen for publikum og presse.

Bak på?

På bakgrunn av den oppmerksomhet og motstand saken har vakt, er det merkelig at parlamentarisk leder for Ap, Hill-Marta Solberg, sier at saken skal behandles på vanlig måte, og vanlig måte vil si at det er ytterst sjelden at representantene fristilles. Det ville være pinlig for regjeringen om dens eget forslag skulle bli nedstemt.

Egendynamikk

Men i og med lekkasjene om at Ap ikke står bak forslaget, har saken fått en egendynamikk. Ap må velge om partiet vil ta belastningen med å stille seg bak noe som er blitt en symbolsak når det gjelder ytringsfriheten, eller ta konsekvensen av onsdagens lekkasje og stanse loven.

Vår Herre trenger ikke beskyttelse etter norsk lov, sier SVs Rolf Reikvam.


Reagerer sterkt på endring av straffeloven

Støtt kampanjen Nei til straff for religionskritikk. I løpet av 11 dager har 5803 mennesker skrevet under på oppropet (hvorav 4906 er verifisert) og 2731 e-post er avsendt til stortingsgruppene, Justisdepartementet og partiet Rødt. Vi oppfordrer alle til å underskrive listen, sende oppropet på e-post og/eller verifisere seg dersom man ikke har gjort det allerede.