Gjesteskribent


Av Ingrid Elise Wergeland

KRENKELSER. I forslaget til ny straffelov, er det forbud mot å krenke religioner. Det er en farlig bestemmelse som skader både demokratiet og religionene.

Ny straffelov. Justisminister Knut Storberget slapp rett før jul forslag til ny straffelov. Mediene fokuserte på at straffen for voldtekt og seksuelle overgrep ville bli skjerpet. Det færre merket seg, var at det skulle innføres et forbud mot å fornærme religioner.

Gamle blasfemi- og injurieparagrafer foreslås fjernet. Det skal bli fritt frem å krenke enkeltmennesker i det offentlige rom. I stedet innføres et forbud mot å krenke religioner, og det skal føyes til den såkalte rasismeparagrafen (§135a). Dette er i tråd med det nye FN-forbudet som er utformet av muslimske land.

Men kan det forenes med menneskerettighetene? Paradokset blir nå at mennesket har rett til å tenke, mene og ytre seg fritt, bare det er «riktig». Er ikke dette et farlig brudd med grunnleggende prinsipper i vår lovgivning?

Ville veier.

Ytringsfriheten er demokratiets kvalitetssikring. Undergraves ytringsfriheten, uthules demokratiet. Ministeren er inne på ville veier. Forslaget kan umulig være godt gjennomtenkt, om enn velment.

Forslaget godtar en farlig kobling mellom sak og person ved å objektivere den enkeltes religiøse følelse. Kritiserer du min overbevisning, da kritiserer du meg. Men demokratiets idé er bygget på aksept av meningsforskjeller.

Hvem skal definere hva som er en krenkelse av religionen? Paven i Roma? Presteskapet i Iran? Eller skal definisjonsretten ligge hos den som måtte føle seg krenket? Skal loven bygge på en slik vilkårlighet? I så fall er forslaget på kollisjonskurs med viktige juridiske prinsipper om objektiv holdbarhet og likhet for loven.

Genetisk religion?

Videre er det en farlig kobling mellom religion og etnisitet som gjør at man f.eks. kalles rasist, om man kritiserer islam. Når ble religionen genetisk betinget? Skal vi akseptere som kriterium arvelig tro?

Selv om justisministeren kanskje mener å beskytte religionene, vil jeg som prest betvile resultatet. En slik sensur som forslaget innebærer, skader ikke bare demokratiet, men også religionen. Lovforslaget kan føre til at enhver naturlig opposisjon også innen religionen, blir forbudt og stemplet som ulovlig fornærmelse. Hvis man ikke skal ha lov til å debattere og prøve nedarvede trossannheter i forhold til vår tid, blir vi satt tilbake til en tid der fritenkere og reformatorer ble drept, fordi de religiøse makthavere følte seg krenket over deres utsagt. Det kan da umulig være dit ministeren ønsker å føre oss? Mange innvandrere har flyktet fra regimer som lett lot seg fornærme av deres utsagn. Skal de møte den samme sensuren her?
Makten flyttes.

Men kanskje handler det om noe annet? Den etablerte medievirkelighet har lenge merket at makten og samfunnsdebatten flyttes, til hjemmesider, blogger etc. Kontrollen med ytringene på nettet glipper. Kanskje forslaget egentlig handler om et forsøk på å komme denne «tøylesløse» friheten til livs? I så fall bør det ikke kles i religionsomsorgens klamme klær. Hvis ikke religionene tåler en fornærmelse fra tenkende mennesker, ja, da har de ikke livets rett. Religionene tåler det meget godt.
Våpen mot frihet.

Man bør snart avsløre offerrollen som hersketeknikk. Den er velkjent i fromme miljøer og et effektivt våpen mot andres frihet. Hva med å lære av andres feil? I Danmark hevdes det at Norge etter dette neppe kan kalles et vestlig demokrati. Som nasjon bør vi stoppe opp og protestere når vår ytringsfrihet er truet.

Dette er en farlig vei og mediene burde være de første til å rope et varsku.

Kronikken Farlig religionsvern av sogneprest Ingrid Elise Wergeland ble første gang publisert i Aftenposten 21. januar 2008, og er gjengitt i sin helhet med forfatterens vennlige tillatelse.

Støtt kampanjen Nei til straff for religionskritikk. 3920 mennesker har så langt skrevet under på oppropet (hvorav 3323 er verifisert) og 1894 e-post er avsendt til stortingsgruppene, Justisdepartementet og partiet Rødt. Vi oppfordrer alle til sende oppropet på e-post og/eller verifisere seg dersom man ikke har gjort det allerede.